IFRS 18 – skjønnsutøvelse og tolkning
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av dr. oecon., statsautorisert revisor og EY Europe Central IFRS-leder Steinar S. Kvifte.
Innholdet i denne spalten representerer Kviftes egne betraktninger.
Partner, EY
Bakgrunn*“Bakgrunnsseksjonen bygger på denne forfatterens artikkel i Magma 05/2024 med tittel “IFRS 18: Ny standard om presentasjon og noteopplysninger””.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er den eldste nålevende IFRS-standarden – den ble første gang utgitt i 1975, to år etter at IASC (forløperen til IASB) ble etablert. Den omhandler tre temaer: 1) utvalgte grunnleggende forutsetninger og prinsipper for regnskapsføring, 2) primæroppstillinger og presentasjon, og 3) noteopplysninger. Den nye standarden, IFRS 18 Presentajon og opplysninger i finansregnskap («Presentation and Disclosure in Financial Statements»), omhandler kun 2) og 3). 1) er flyttet til IAS 8, som har fått nytt navn – Grunnlag for utarbeiding av finansregnskap («Basis of Preparation of Financial Statements»).
Endringene fra IAS 1 til IFRS 18 kan oppsummeres i tre hovedbolker:
Nye kategorier og delresultater i resultatregnskapet
Lokalisering og disaggregering av regnskapsinformasjon
Krav til opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål
Om en skal forsøke å karakterisere den nye standarden på et mer overordnet nivå, må det være at de ulike endringene faller i én av to kategorier. Enten er det tale om å fjerne regnskapsprodusentenes valgmuligheter og fleksibilitet for å sikre mer sammenlignbarhet på tvers av regnskaper, eller så er det tale om å kreve mer foretaksspesifikk informasjon som forutsetter utstrakt skjønnsutøvelse fra ledelsen. Det mest interessante med denne observasjonen er at den nye standarden forsøker å balansere to motsetninger, nemlig standardisering og skreddersøm.
