Ingen eierkontroll; stiftelsen eies av formålet

En stiftelse består av en formuesverdi som selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål. I motsetning til aksjeselskaper eller foreninger har stiftelser verken eiere eller medlemmer med rettigheter. Kjernen i stiftelsesbegrepet er at stiftelsen er selvstendig.

Stiftelsen er selveiende, og en sier ofte at stiftelsen eies av sitt formål. Stiftelsen er selvstendig overfor enhver som måtte pretendere å ha en «eierrolle». Verken oppretter, den som oppnevner styret eller andre utenfor styret kan kontrollere virksomheten i stiftelsen eller ha noen formell påvirkning på hvordan styret skal drive. Det samme gjelder selskaper eller andre rettssubjekter som stiftelsen samarbeider med.

Styret har både forvaltningsansvar og kontrollansvar

Styret er det øverste organet i stiftelsen. Det er styrets ansvar å forvalte stiftelsen på en måte som ivaretar formålet som er fastsatt i vedtektene. Vedtektene gir rammene for styrets arbeid, i tillegg til stiftelsesloven.

Styret har både et forvaltningsansvar og et kontrollansvar. Styret skal fastsette strategi, budsjett og retningslinjer for virksomheten, samtidig som styret skal føre tilsyn med daglig leder og virksomheten i stiftelsen.

En forutsetning for godt styrearbeid, er at styret har «orden i sysakene». Styret må kjenne vedtektene og følge de grunnleggende krav til saksbehandlingen som følger av § 31i stiftelsesloven.

Revisjonsplikt

Alle stiftelser er revisjonspliktige – uavhengig av størrelsen på inntekter, verdier eller antall ansatte. Revisjonsplikten er viktig for den generelle tilliten til stiftelsesformen. Revisor skal både revidere årsregnskapet og uttale seg om forvaltningen av stiftelsen og om utdelinger er i samsvar med loven og vedtektene.^{* Revisor har i tillegg andre oppgaver etter stiftelsesloven, f.eks. ved nyregistrering og oppheving.}

Kontroll i stiftelser

Styret har ansvaret for å sikre at stiftelsen drives i samsvar med vedtektene og loven.

Siden stiftelser ikke har eiere som utøver eierkontroll eller korrigerer styret, har stiftelser et særlig behov for at en uavhengig og profesjonell aktør fører kontroll med stiftelsen og styret. Derfor har lovgiver bestemt at alle stiftelser skal ha revisjonsplikt.

I tillegg fører Stiftelsestilsynet tilsyn og kontroll med forvaltningen av stiftelser.

Det primære ansvaret for kontroll med forvaltning av stiftelsen ligger til styret. Kontrollen fra revisor, og eventuelt Stiftelsestilsynet, supplerer styrets kontrollansvar.

Revisors kontroll er viktig for Stiftelsestilsynet

Revisor har plikt til å sende Stiftelsestilsynet kopi av nummererte brev til styret.^{* Plikten følger av stiftelsesloven § 44 første ledd, med henvisninger til revisorloven § 9-5.} I 2025 mottok Stiftelsestilsynet 290 revisorbrev. Det var en klar oppgang fra tidligere år.

Revisorbrevene er en viktig informasjonskilde for Stiftelsestilsynet. Alle brev blir gjennomgått og vurdert i sammenheng med annen informasjon en har om stiftelsen.

Utdelinger skal vedtas av styret og være i samsvar med formålet – § 19

Utdelinger av stiftelsens midler skal vedtas av styret, og utdelinger skal alltid være i samsvar med stiftelsens formål, jf. stiftelsesloven § 19 første ledd.

Revisor må vite hva som er formålet til stiftelsen for å kunne uttale seg om utdelinger. Formålet står i stiftelsens vedtekter, som revisor må kjenne. Stiftelsens gjeldende vedtekter, er de som er godkjent av Stiftelsestilsynet og registrert i Stiftelsesregisteret.

Revisor må kontrollere at styret har vurdert at utdelinger er i samsvar med formålet. Like viktig er at revisor gjør en egen vurdering av om utdelinger er innenfor formålet.^{*Se om tolking av vedtekter på Stiftelsestilsynets nettsider: Tolking av stiftelsens vedtekter - Lottstift}

Hva er omfattet av lovens begrep «utdeling»?

Begrepet «utdeling» er grunnleggende i stiftelsesretten. Revisor må ha kunnskap om hva en utdeling er for å kunne utføre kontrollen revisor er pålagt etter stiftelsesloven.

«Utdeling» er for det første utdelinger med grunnlag i styrevedtak. Dette vil typisk være pengebeløp, men kan også gjelde overføring av andre verdier. Denne typen utdelinger fremgår normalt av styreprotokoller og er oftest omtalt som utdeling, tildeling eller lignende. For revisor er det normalt enkelt å oppdage og kontrollere disse.

I tillegg omfatter begrepet «utdeling» enhver overføring av økonomiske goder til noen utenfor stiftelsen som ensidig belaster stiftelsen. For eksempel en gave, påskjønnelse eller lignende. Begrepet omfatter også transaksjoner med grunnlag i en gjensidig bebyrdende avtale, men hvor det foreligger et visst misforhold mellom vederlaget og overføringen fra stiftelsen.^{*I forarbeidene til stiftelsesloven heter det at begrepet «utdeling» langt på vei må forstås på samme måte som utdelingsbegrepet i aksjeloven § 3-6.} Denne typen utdelinger kan være vanskeligere for revisor å avdekke siden de sjelden blir omtalt som utdelinger, og fordi de ofte har karakter av å være en indirekte eller «skjult» overføring av verdier fra stiftelsen.

Eksempel:

• Styret gir noen en gave, påskjønnelse eller bonus.

• Stiftelsen selger en eiendom under markedspris.

• Stiftelsen leier ut eiendom til rabattert husleie.

• Stiftelsen kjøper IT-tjenester til en pris som ligger over markedspris.

Revisor bør være spesielt våken for transaksjoner som innebærer at det skjer en verdioverføring fra stiftelsen til avtalepart, eller transaksjoner som innebærer at stiftelsen i realiteten taper avkastning den ellers ville hatt.

Er det derimot balanse mellom stiftelsens og motpartens ytelse, vil det ikke være en utdeling. For eksempel dersom stiftelsen leier ut eiendom til en markedsmessig pris.

Forbud mot utdeling utenfor formålet og utdeling til oppretter

For å kunne uttale seg om utdelinger er i samsvar med loven, må revisor dessuten ha kunnskap om hvilke typer utdelinger som er direkte forbudt i stiftelsesloven § 19.

Utdelinger utenfor stiftelsens formål er alltid i strid med loven.

Eksempel:

• Stiftelsen gir rabattert husleie til leietaker. Med mindre stiftelsens formål er å gi gunstig husleie eller økonomisk støtte til leietakeren, vil avviket fra markedspris være en ulovlig utdeling utenfor formålet.

Utdelinger til oppretter, oppretters ektefelle/samboer eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har bestemmende innflytelse, er alltid i strid med loven.^{*Stiftelser kan søke om dispensasjon fra forbudet hvis det foreligger «særlige grunner», jf. § 19 andre ledd andre punktum. Avdekker revisor utdelinger til oppretter, må revisor kontrollere at Stiftelsestilsynet har gitt tillatelse. Terskelen for å få tillatelse er imidlertid høy.}

Eksempel:

• Stiftelsen gir rabattert husleie til foreningen Skogens Venner som opprettet stiftelsen. Avviket fra markedspris vil være en ulovlig utdeling til oppretter.

• Stiftelsen gir rabattert husleie til Revestreker AS. Selskapet er eid av Mikkel Rev, som også er oppretter av stiftelsen. Avviket fra markedspris vil være en ulovlig utdeling til et selskap hvor oppretter har bestemmende innflytelse.

Forbudet mot utdelinger til oppretter har bakgrunn i selvstendighetskravet. Kapitalen er stilt til stiftelsens rådighet, og stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt som utelukkende er til for å tjene formålet som er fastsatt i vedtektene.

Revisor bør også være klar over regelen i stiftelsesloven § 19 tredje ledd. Har det skjedd en utdeling fra stiftelsen i strid med bestemmelsen, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. Styret må sørge for at det blir fremmet slikt tilbakeføringskrav.

Formålet skal gjennomføres – § 30

Styrets viktigste plikt og oppgave er å ivareta stiftelsens formål, jf. § 30. Loven pålegger ikke styret plikt til å foreta utdelinger hvert år, men styret må ha en plan for hvordan formålet skal gjennomføres, herunder hvor ofte det skal gjøres utdelinger. Også vedtektene kan gi styret føringer for hvordan formålet skal gjennomføres.

Verken styret eller revisor kan forholde seg passivt til kravet om å gjennomføre formålet.

Stiftelsestilsynet ser av og til at revisorer gir ren revisjonsberetning, samtidig som årsregnskapet viser at stiftelsen ikke har hatt noen aktivitet. For eksempel i pengeutdelende stiftelser hvor styret i flere år har unnlatt å gjøre utdelinger. I slike tilfeller stusser Stiftelsestilsynet over at revisor gir en uttalelse uten modifikasjoner.^{*I noen tilfeller kan det skyldes at styret har lagt frem en dokumentert strategi og plan for formålsrealiseringen. F.eks. at styret har besluttet å foreta færre, men større utdelinger i stedet for årlige utdelinger. Ofte ser imidlertid Stiftelsestilsynet at styret ikke har slik dokumentasjon på plass.}

Dersom styret ikke gjennomfører formålet, er det viktig at revisor påpeker dette. Revisor bør be om styrets begrunnelse og dokumentasjon på de vurderinger som ligger bak. Avhengig av svaret må revisor vurdere om det medfører en modifisert konklusjon eller ikke. Uansett må revisor peke på at styret må ha en plan for formålsrealiseringen eller gjøre tiltak for å endre (omdanne) stiftelsen. Er for eksempel formålet utdatert, må styret starte prosessen med å søke om å endre formålet.^{*Vedtektsendringer skal godkjennes av Stiftelsestilsynet, se kap. 6 i stiftelsesloven.}

Forsvarlig kapitalforvaltning – § 18

Stiftelsens kapital skal forvaltes på en forsvarlig måte slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta formålet. Hva som ligger i kravet, vil variere ut fra den enkelte stiftelses kapital og formål. Alle stiftelser bør ha en skriftlig plan for kapitalforvaltning.

Forbud mot lån til personer i posisjon – § 20

Oppretteren, oppretterens nærstående, styremedlem, observatør, person med verv i organ som nevnt i § 36 og daglig leder kan ikke ha lån i stiftelsen. Det samme gjelder sikkerhetsstillelse til fordel for disse personene.^{*En person med verv i organ som nevnt i § 36 kan f.eks. være en som sitter i styret i en forening som etter vedtektene skal oppnevne styret i stiftelsen.}

Krav til styrets saksbehandling – § 31

Styret må sikre en saksbehandling som oppfyller kravene i § 31. Blant annet skal all styrebehandling varsles, typisk med innkalling til styremøter, og det skal føres protokoll over styrebehandlingen som viser styrets beslutninger. Protokollen skal signeres.

Habilitet – særregelen i § 37 andre ledd

Styremedlemmer og daglig leder kan ikke behandle saker der de selv, deres nærstående eller foretak de er ansatt eller har verv i, har fremtredende særinteresser. Er dette tilfellet, så er de inhabile og må fratre.

Habilitetsreglene i § 37 bygger på reglene i aksjeloven. Revisor må imidlertid være oppmerksom på særregelen i andre ledd som er spesiell for stiftelser:

Styremedlemmet eller daglig leder blir inhabil og må fratre styrebehandlingen dersom institusjon, organisasjon eller foretak som vedkommende har stilling eller verv i, har særinteresser i saken.

Vedkommende blir altså identifisert med den juridiske personen vedkommende er ansatt eller har verv i.^{*Se Stiftelsestilsynets veiledning om inhabilitet på grunn av identifikasjon: Habilitet - Lottstift} Om vedkommende selv har en særinteresse i saken eller ikke, spiller ingen rolle for habilitetsvurderingen etter andre ledd. Særregelen har sammenheng med at stiftelser er sårbare for at noen ser sitt snitt til å sikre egeninteresser eller andre interesser på bekostning av stiftelsen.

Revisor må påse at styret følger habilitetsreglene, og at styret og daglig leder opptrer lojalt mot stiftelsens formål, og treffer avgjørelser ut fra hva som er best for stiftelsen.

Eksempel på situasjoner som kan føre til inhabilitet etter særregelen i § 37 andre ledd:

• Styret vedtar utdeling til en forening eller et selskap hvor ett av stiftelsens styremedlemmer er ansatt.

• Styret beslutter å oppheve stiftelsen og å dele ut restmidlene til et selskap hvor stiftelsens styremedlemmer sitter i styret.

– Kjenn vedtektene

Enhver revisjon av en stiftelse begynner med at revisor kjenner, og forstår, stiftelsens vedtekter. Vedtektene slår fast hva som er stiftelsens formål, hvordan styret skal være sammensatt og eventuelle krav til hvordan styret skal forvalte stiftelsen (som gjelder i tillegg til kravene i stiftelsesloven).

Ved planlegging av revisjonen bør revisor sjekke om stiftelsen etter vedtektene har andre organ som skal føre kontroll med styret eller ikke, og om styret er selvsupplerende. I tilfelle bør revisor ta hensyn til dette i revisjonen.

Det er viktig at revisor – og styret – forholder seg til de gjeldende vedtektene. Avdekker revisor at styret jobber etter andre vedtekter enn de som er registrert, må revisor peke på det og at styret må søke Stiftelsestilsynet om godkjenning.^{*Se Stiftelsestilsynets veiledning om endringer: Endre stiftelsen - Lottstift}

– Er styret riktig sammensatt?

Revisor må kontrollere at styret har så mange styremedlemmer som vedtektene bestemmer. En forutsetning for at styret skal kunne fatte vedtak, er at styret har det rette antallet medlemmer.^{*Se Stiftelsestilsynets veiledning om vedtaksførhet: Når er styret vedtaksført? - Lottstift} Revisor bør også se om styret er sammensatt slik vedtektene og loven krever. For eksempel at styret oppfyller kravene til kjønnsbalanse dersom stiftelsen er omfattet av stiftelsesloven § 27 a.

Avdekker revisor at opplysningene om hvem som er styremedlemmer ikke er oppdatert i Brønnøysundregistrene, bør revisor be styret om å rette dette.

– Er formalia på plass? Innkalling, protokoll og dokumentasjon

For å kunne uttale seg om stiftelsen er forvaltet i samsvar med loven, bør revisor hente inn innkallinger, styreprotokoller og annen dokumentasjon som viser at styret har oppfylt de grunnleggende kravene til styrebehandlingen i § 31.

– Hvem er stiftelsens oppretter?

Revisor må vite hvem som er oppretter for å kunne kontrollere om stiftelsen er forvaltet i samsvar med loven, og da spesielt for å sjekke at det ikke har skjedd ulovlige utdelinger eller lån til oppretter. Hvem som er oppretter, er ofte registrert i Stiftelsesregisteret. I andre tilfeller, typisk for eldre stiftelser, må det undersøkes nærmere. Styret skal kunne svare revisor på hvem som er oppretter.

– Hva brukes stiftelsens kapital til?

Revisor må ha i bakhodet at alle styrets transaksjoner enten skal være ledd i å gjennomføre stiftelsens formål (formålsrealisering) eller for å forvalte kapitalen slik at det blir midler til formålet på et senere tidspunkt (kapitalforvaltning).

Revisor bør ha et våkent blikk for hvem som mottar verdioverføringer fra stiftelsen – direkte og indirekte – og om dette er i samsvar med loven, formålet og vedtektene. Spørsmål revisor kan stille seg til hjelp i revisjonen:

• Gjør styret utdelinger, og er disse i samsvar med formålet?

• Skjer det indirekte eller «skjulte» overføringer av stiftelsens verdier, for eksempel gjennom avtaler med rabattert pris på stiftelsens bekostning?

• Har styret bevilget seg selv eller daglig leder påskjønnelser eller ytelser som ikke er honorar for verv eller lønn for arbeid? Eller har de «etterbetalt» honorar eller annen godtgjørelse som ikke har grunnlag i styrevedtak eller avtale? ^{*Godtgjørelse til styrets medlemmer eller daglig leder skal stå i rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med stillingen eller vervet, jf. stiftelsesloven § 40.}

– Har stiftelsen transaksjoner med nærstående?

Allerede ved planleggingen av revisjonen bør revisor være oppmerksom på om stiftelsen har avtaler eller andre transaksjoner med styremedlemmer, daglig leder eller nærstående av disse personene, jf. definisjonen i stiftelsesloven § 5.

Gjør stiftelsen utdelinger til nærstående til styremedlemmer eller daglig leder? Kjøper/selger stiftelsen tjenester til/fra personer eller selskaper som er nærstående til styremedlemmer eller daglig leder?^{*Se også revisors særlige plikt etter stiftelsesloven § 44 tredje ledd ved lån eller andre ytelser.} Be om å få lagt frem avtaler, verdivurderinger eller andre dokumenter som viser hvilke vurderinger styret har gjort. Sjekk at habilitetsreglene er fulgt, og at transaksjonen er i stiftelsens interesser.

– Har styret et aktivt forhold til habilitetsreglene?

Revisor kan gjennom sin kontroll styrke styrets bevissthet rundt kravene til habilitet, både overordnet og i enkeltsaker. Er stiftelsen rigget eller drevet på en måte som gjør at det jevnlig dukker opp spørsmål om habilitet, er det ekstra viktig at stiftelsen har rutiner for hvordan de skal håndtere dette. I enkeltsaker må styret sørge for at den inhabile personen fratrer, og at dette blir protokollert.^{.*22Les mer om kravene til habilitet på Stiftelsestilsynets nettside: Habilitet - Lottstift. Der finner du også en sjekkliste for styrets arbeid med habilitet.}