Når regnskap møter realpolitikk

Høsten 2025 har ESMA (European Securities and Markets Authority) og Finanstilsynet vært tydelige: Geopolitikk er ikke lenger «utenforliggende forhold», men en sentral del av virksomhetenes risikobilde – og dermed også revisors.

ESMA peker på at geopolitiske hendelser ikke bare driver markedsvolatilitet, men påvirker alt fra finansieringskostnader til likviditetsrisiko og verdifall. I sine felles håndhevingsprioriteringer for 2025 ber de selskaper tydeliggjøre hvordan geopolitikk og makrohendelser slår inn i forutsetninger, estimater, verdsettelse og sensitiviteter. Det holder ikke med brede formuleringer; virkningene skal være konkrete og foretaksspesifikke. I en verden der selv kommende kvartal er vanskelig å predikere, sier det seg selv at det hefter stor estimatusikkerhet ved kontantstrømforventninger mange år frem i tid. Dette må regnskapene reflektere, og sensitivitetsvurderinger må hensynta at utfallsrommet har blitt større.

I en slik situasjon kan det også være fristende å tilpasse de alternative resultatmålene som selskapene rapporterer, til å ekskludere geopolitiske forhold, slik som toll, økte havneavgifter og forstyrrelser i leverandørkjeden. ESMA advarer mot dette og understreker viktigheten av sammenlignbarhet over tid.

Når ledelsen beskriver risiko i styrets beretning eller bærekraftsrapportering, skal dette gjenkjennes i nedskrivningsvurderinger, estimater og andre regnskapsposter.

Finanstilsynet følger med

Finanstilsynet følger samme linje. Under utstederseminaret i november understreket tilsynet at geopolitiske forhold står øverst på agendaen for deres kontroll av årsrapportene for 2025. De forventer klare og detaljerte opplysninger om hvordan risikobildet påvirker inntekter, kontantstrømmer, marginer og fremtidig lønnsomhet – og ikke minst om vurderingene som ligger bak.

I dagens marked kan prisvolatilitet, tollendringer og brudd i forsyningskjeder raskt utløse behov for nedskrivninger av både driftsmidler, varelager og andre eiendeler, inkludert utsatt skattefordel. Kontrakter som inntektsføres over tid, kan få betydelige estimatendringer, og dette må nøye vurderes.

Hva dette betyr for oss som revisorer

For oss som revisorer betyr dette primært tre ting:

• For det første må vi gå dypere inn i forståelsen av sammenhenger: Hvordan slår enkelte konfliktsituasjoner ut i kreditt-, råvare- eller valutaeksponering? Hvilke kanaler rammer drift og kontantstrøm direkte – og hvilke virker indirekte gjennom leverandører, kunder eller regulatoriske skift?

• For det andre må vi være særlig oppmerksomme på konsistens. Når ledelsen beskriver risiko i styrets beretning eller bærekraftsrapportering, skal dette gjenkjennes i nedskrivningsvurderinger, estimater og andre regnskapsposter. ESMA peker nettopp på behovet for sammenheng mellom risiko, strategi og tall.

• For det tredje må vi utfordre selskapene på kvaliteten i dokumentasjonen. Mange virksomheter gjør gode risikovurderinger, men kan kanskje ta for lett på broen mellom identifisert risiko og kvantifisert effekt. Her forventer både ESMA og Finanstilsynet at vi er tydelige stemmer: Ikke fordi vi skal male fanden på veggen, men fordi transparens er et verktøy for robusthet og pålitelighet.

Det kan være fristende å tenke at dette primært vedrører de største selskapene, og ikke noe som påvirker den store majoriteten av landets reviderte selskaper. Det er dessverre ikke tilfellet, spesielt ikke i en liten, åpen økonomi som den vi har i Norge.

En mer urolig verden – en tydeligere revisjonsrolle

Geopolitisk usikkerhet forsvinner ikke. Tvert imot må vi anta at den vil forbli et strukturelt trekk i årene som kommer. Da må også finansrapporteringen tåle trykket. Det krever at selskaper beskriver risiko ærlig og konkret – og at vi som revisorer stiller krav, stiller spørsmål og setter standarden for kvalitet og sammenheng.

Godt årsoppgjør.