Flere hinder for rettidig innbetaling

Det er en rekke praktiske utfordringer som må løses for at arbeidsgivere skal kunne overholde den korte fristen for innbetaling av forskuddstrekk. Når ansatte arbeider i flere land i løpet av en måned, må arbeidsgiver allerede på utbetalingstidspunktet vite hvilken del av lønnen som skal allokeres til Norge.

Ofte er ansatte lønnet fra utlandet og i tillegg til rapportering i utlandet, så må arbeidsgiver forberede rapportering i a-meldingen, herunder sørge for rapportering av lønn og naturalytelser for arbeid utført i Norge etter norske regler. Frist for rapportering i a-meldingen er den 5. i påfølgende måned. I mange situasjoner vil skattepliktig lønn og dermed grunnlag for skattetrekk ikke være endelig klarlagt før rapportering i a-meldingen er ferdig, som da er mer enn en dag etter utbetalt lønn. På grunn av usikkerhet knyttet til hva som vil være faktisk skattetrekk i Norge, vil mange utenlandske selskaper dekke skattetrekk til Norge og inngå en avtale med de ansatte om nettolønnsordning.

Der lønn utbetales fra et utenlandsk selskap og endelig skattepliktig lønn og skattetrekk ikke er klart før etter a-meldingsfristen, så vil selskapene ikke klare å møte kravet om innbetaling av skattetrekk til Norge dagen etter lønnsutbetaling.

Bankoverføringer mellom landene forsinker også innbetalingsprosessen, særlig der norsk avdeling/aktør forestår innbetalingen. Helger og tidsforskjeller mellom landene vil også kunne forvanske ytterligere.

Innbetalingsfristen for forskuddstrekket vil derfor i mange tilfeller ikke være praktisk mulig å overholde. Enkelte selskaper må belage seg på konsekvent å innbetale forskuddstrekket for sent, herunder betale forsinkelsesrente i mora-perioden^{*Jf. skattebetalingsloven § 11-6 (1) eller (2), avhengig av om det innrapporteres for sent eller feil tall.}.

Norske selskaper som benytter utenlandske underleverandører, bør gjøre underleverandørene særlig oppmerksomme på problemstillingen.

Skatteetatens holdning uheldig for skattemoralen

Skatteetaten har meddelt at det ikke kan forventes endringer i fristregelen. Skatteetaten forsvarer ståstedet med at aktørene nå sparer penger ved at kravet om bankgaranti bortfaller, slik at de da kan bære rentekostnaden.

Det er ikke heldig at Skatteetaten reduserer spørsmålet om korrekt skatteinnbetaling til et regnestykke. En holdning fra Skatteetaten der uheldige fristregler forsvares med at selskapene sparer penger på annet vis, kan i praksis være med på å bygge ned skattemoralen.

Vi oppfordrer Skatteetaten om å fornye sin vurdering av om innbetalingsreglene bør tilpasses bedre hva som er praktisk etterlevbart. Selskapene bør gis en bedre mulighet til å innbetale rett skatt rettidig.

Hva må selskapene gjøre nå?

Det kan søkes om utsatt innbetalingsfrist dersom selskapet ikke vet hvor stor andel av lønn som er trekkpliktig i Norge. Innbetalingsfristen kan da utsettes fra én dag etter lønnsutbetaling, til den 5. i påfølgende måned^{*Jf. ny forskrift om utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven § 10-10-8 (3), gjeldende fra 1.1.2026.} . Skatteetaten krever at selskapet har «reell og dokumenterbar usikkerhet» knyttet til hvor stor andel av ansattes lønn som er trekkpliktig til Norge for å innvilge utsatt frist.

Søknaden må være ferdigbehandlet og innvilget innen første lønnsutbetaling i 2026 for å unngå forsinkelsesrenter, da innvilget søknad ikke gis tilbakevirkende kraft. Det kan forventes noe lang saksbehandlingstid rundt oppstart av ordningen, slik at det bør prioriteres å søke tidligst mulig om utsatt innbetaling.

For flere selskaper må det antas at utsettelse til den 5. i påfølgende måned ikke vil være tilstrekkelig i en del tilfeller. Disse må nå belage seg på ikke å kunne oppfylle skattebetalingslovens regler.