.png)
Kan hjemmekontoret forhindre økonomisk kriminalitet?
Om Forskning og revisjon
I denne spalten vil vi drøfte nyere forskning i finans, regnskap og revisjon, og hvordan denne kan ha påvirkning på revisors arbeid.
Kyrre Kjellevold er førsteamanuensis i regnskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er Siv.øk. fra NHH, og avla doktorgraden ved samme institusjon i 2020. Han er tidligere mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend.
Det spørsmålet har tre amerikanske forskere nylig besvart bekreftende på, basert på amerikanske data.*Barrios et al. (2025) – Fraud at a distance? How remote work shapes financial misconduct. Her følger en oppsummering av hva det og andre studier kan fortelle oss.
Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskapUSN Handelshøyskolen, Campus Vestfold
Hjemmekontoret kan se ut til å bryte opp organisasjonelle strukturer som er sentrale for at økonomisk kriminalitet skal forekomme.
Ifølge SSB jobber rundt syv prosent av alle sysselsatte i Norge på hjemmekontor halvparten eller mer av arbeidstiden. Det er stor skjevhet i hvem som kan jobbe hjemmefra, og det er spesielt i akademiske yrker der dette er et valg.*Se rapporten til SSB her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/vi-er-fortsatt-en-del-pa-hjemmekontor
Andelen som har hjemmekontor hele eller deler av arbeidstiden, har gått ned med et par prosentpoeng siden 2022.
Det er heller ikke bare i Norge andelen som jobber hjemmefra har forblitt et valg for noen etter pandemien. Også i land som USA spår man at hjemmekontoret eller hybridløsninger har kommet for å bli. *Se Barrero et al. (2021) – Why working from home will stick.
Produktivitetsgevinsten gir ikke forskningen noen klare svar på. Den ser ut til å være sterkest når ansatte selv kan velge om de vil jobbe hjemmefra hele eller deler av tiden, men noen studier finner en negativ effekt grunnet forstyrrelser og vanskeligheter med gruppearbeid. *Se f.eks. Barrios et al. (2024) - Hustling From Home? Work From Home Flexibility and Entrepreneurial Entry eller Tabassum et al. (2022) - Work-family balance while working from homeduring COVID-19: Role of job crafting and home crafting.
Ikke ukontroversielt
Et trekløver av amerikanske forskere gjennomførte et eksperiment i et større amerikansk teknologiselskap.*Se Burbano & Chiles (2021) - Mitigating Gig and Remote Worker Misconduct: Evidence from a Real Effort Experiment. Både ingeniører, markedsførere og økonomer fikk tilbud om hybridløsning, der de jobbet både hjemme og på kontoret.
Flere ansatte forble i jobbene, de rapporterte om høyere tilfredshet og spredte arbeidstiden i tråd med egne ønsker. I snitt jobbet flere færre timer når de var hjemme, og flere timer når de var på kontoret. Studiet målte imidlertid ikke eventuelle produktivitetsgevinster.
Hjemmekontoret er dermed ikke et ukontroversielt tema. Mange arbeidsgivere kan være bekymret for at man rapporterer feil antall arbeidstimer og på andre måter er i brudd med arbeidskontrakten. Det kan for eksempel skyldes at interessene til ansatte er forskjellig fra ledelsen, og muligheten til å overvåke at de jobber, er mer begrenset.
På den andre siden kan ansatte ikke være motivert av egen selvinteresse, men i stedet identifisere seg med arbeidsplassen og de verdiene som gjenspeiles der. Det kan øke motivasjonen til å arbeide og rapportere korrekt til ledelsen.
Fokus på verdier, og ikke overvåking
Forskerne ved Colombia Business School i New York organiserte et eksperiment for å undersøke hvorvidt det å øke overvåkingen av de ansatte, eller i større grad kommunisere selskapets verdier som etiske rammeverk og sosialt ansvar, ville være mest effektivt for å redusere ansattes feilrapportering.
Svarene de fikk, var todelte.
De fant at kommunikasjonen av etiske og sosiale verdier reduserte ansattes feilrapportering. Samtidig forsvant effekten når ledelsen samtidig kommuniserte at de ville overvåke de ansattes arbeid hjemmefra.
Det var altså ikke formålstjenlig å kommunisere både overvåking og verdisettet man forventer at de ansatte skal følge. Hver for seg har derimot begge organisasjonsendringer effekt på de ansattes arbeid, men overvåking kan være dyrere i praksis.
Årsaken til den observerte effekten mener forskerne ligger i at økt overvåking reduserer tilliten som er mellom arbeidsgiver og ansatte, og dermed virkningen av å kommunisere selskapets verdier.
Koblingen mellom hjemmekontoret og økonomisk kriminalitet
Tilbake til den rykende ferske studien om koblingen mellom hjemmekontoret og økonomisk kriminalitet i selskaper. Her er det flere forhold som må forklares først.
For det første skjer større økonomisk kriminalitet sjelden isolert. Det trengs mange enkeltpersoner som samarbeider over tid for å utføre de kriminelle gjerningene, og skjule sporene etter det.
Slikt samarbeid krever tillit mellom partene, uformell kommunikasjon for å legge til rette for de kriminelle handlingene og gjentatte interaksjoner mellom dem. Spillteori forteller oss også at partene trenger mulighet for å overvåke hverandre. Det er derfor et spirende forskningsfelt som har undersøkt hvordan organisasjonsstrukturer kan bidra til at økonomisk kriminalitet skjer.
Studiene finner for eksempel at når korrupsjon, markedsmanipulasjon og andre former for kriminalitet skjer, er det ofte en del av organisasjonskulturen.*Se Liu (2016) - Corruption culture and corporate misconduct. Selskaper med sterk lagkultur er også mer utsatt for regnskapsmanipulasjon, som kan skyldes at lagarbeidet tilrettelegger for aktivt fordekt samarbeid.
Hjemmekontoret bryter opp dette ved å gi færre personlige møter, mer digital kommunikasjon som kan spores, og dermed mindre av limet som holder fordekte samarbeid sammen. Men som redegjort for over, kan hjemmekontoret også bidra til mer feil og bedragerier ved å redusere muligheten for selskapet til å overvåke de ansatte.
Det er altså to mulige effekter som står mot hverandre. Så hva finner forskerne?
Jo, de finner at for selskaper som gir ledende ansatte større mulighet til å arbeide hjemmefra etter Covid19-pandemien, er forekomsten av økonomisk kriminalitet mindre. Denne effekten består når de kontrollerer andre mulige årsaker. Sammenhengen er også sterkere for selskaper der lagarbeid er mer sentralt.
Det er for tidlig å dra noen sterke konklusjoner, men studiet fra USA tyder på at hjemmekontoret bryter opp organisasjonelle strukturer som er sentrale for at økonomisk kriminalitet skal forekomme.
Andre forhold som også har betydning
For dem som synes slike studier er interessante, er dette et spirende forskningsfelt å fordype seg i.
Det kan for eksempel se ut som selskaper der daglig leder har valgt de andre ledende ansatte, i stedet for å arve dem, oftere har forekomst av økonomisk kriminalitet.
En årsak til dette kan være at ledere som er håndplukket, føler sterkere lojalitet til toppledelsen, og derfor i større grad kan være villige til å delta i fordekt samarbeid. På den andre siden kan selskaper som skifter ut hele ledelsen samtidig, se organisasjonen med nye øyne, lettere sette i gang profitable nye prosjekter og gjøre andre nødvendige endringer.
Det er som oftest avveininger i virkeligheten, der forskere nødvendigvis må isolere årsaker for å kunne si noe fornuftig om mulige virkninger. Det gjør at man skal være forsiktig med å vurdere og analysere studier uten nærmere omtanke.
