Karteller i Norge?

Først en liten oppklaring: Når vi hører ordet «kartell», går tankene fort til narkotika og voldskriminalitet. Det er ikke den typen karteller vi snakker om her. I norsk næringsliv handler det sjelden om narkotika, men desto oftere om rigging av anbudskonkurranser, priskoordinering eller markedsdeling. Denne typen samarbeid mellom konkurrenter er ulovlig etter konkurranseloven, og kan slås hardt ned på av Konkurransetilsynet. Som revisor kan du være en viktig støttespiller for dine kunder, både når det kommer til å forebygge lovbrudd, og å bidra til at ulovlige forhold blir avdekket.

Hvorfor bryr vi oss om konkurranse?

Sunn konkurranse mellom bedrifter er avgjørende for den norske økonomien. Konkurranseloven gjelder derfor for alle foretak som driver økonomisk virksomhet i Norge. Loven har som formål å sikre velfungerende markeder til fordel for forbrukere, næringsliv og samfunnet som helhet. Når markedsaktører bryter konkurranseloven, skader de kundene sine, samtidig som de svekker norsk økonomi.

Det er Konkurransetilsynet som håndhever konkurranseloven. Tilsynet utøver fusjonskontroll, etterforsker ulovlig markedsadferd og tilbyr veiledning til bedrifter.

Tre paragrafer du bør kjenne til

Det er særlig tre paragrafer i konkurranseloven du som revisor bør kjenne til:

• § 10 – Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid: Denne paragrafen slår fast at det er forbudt for konkurrenter å samarbeide på måter som svekker konkurransen, for eksempel ved å koordinere priser, fordele kundene mellom seg eller avtale hvem som skal vinne anbud. Forbudet gjelder uavhengig av om avtalene er skriftlige eller muntlige, formelle eller uformelle. Også mer subtile former for konkurransebegrensende samarbeid, som å dele konkurransesensitiv informasjon med konkurrenter på måter som legger til rette for koordinering, kan være ulovlig.

• § 11 – Forbud mot misbruk av dominerende stilling: I noen markeder finnes det dominerende aktører, det vil si foretak med betydelig markedsmakt. Disse bedriftene har et særlig ansvar for ikke å drive med konkurransebegrensende adferd. De får ikke presse ut mindre konkurrenter fra markedet med urimelige priser, eksklusivitetsavtaler eller andre former for misbruk. For eksempel vil det typisk være ulovlig for en dominerende aktør å tilby rabatter som bare gjelder hvis kundene avstår fra å handle med foretakets konkurrenter.

• § 16 – Kontroll med foretakssammenslutninger: Store fusjoner og oppkjøp må meldes til Konkurransetilsynet. Tilsynet vurderer fortløpende om hver av disse fusjonene er egnet til å svekke konkurransen. Dersom en foreslått fusjon medfører en betydelig konkurranseskade, i ytterste konsekvens at markedet blir et monopol, kan tilsynet gripe inn og forby fusjonen. Det er også mulig for tilsynet å godkjenne fusjoner på vilkår, for eksempel ved at aktørene selger ut et datterselskap til en konkurrent eller forplikter seg til en viss type adferd, for på den måten å unngå at konkurransen blir svekket.

Revisor på innsiden av virksomheten

Som revisor kan du komme tett på forhold som gir grunn til å stille spørsmål. Her er noen tommelfingerregler:

(1) Markeder med få aktører kan være spesielt sårbare for ulovlige samarbeid. Tips gjerne kunder i denne typen markeder om at de må være oppmerksomme på konkurranseloven § 10, for å unngå å trå feil.

(2) Aktører med over 50 prosent markedsandel vil ofte ha markedsmakt. I disse tilfellene sier vi at det er en presumpsjon for dominans. Da bør man være ekstra oppmerksom på konkurranseloven § 11.

(3) Det er grunn til å være oppmerksom dersom kunden planlegger et oppkjøp eller en fusjon, og fusjonspartneren omtales internt som en nær konkurrent. Tilsvarende dersom fusjonspartneren omtales som en essensiell leverandør i markedet, eller dersom de fusjonerende partene forventer å kunne øke prisene etter fusjonen. Du kan spare kunden din for store kostnader dersom du flagger potensielt konkurranseskadelige fusjoner for ledelse og styre på et tidlig tidspunkt. Dette gjelder for fusjoner i alle størrelser. Konkurransetilsynet har tidligere grepet inn mot fusjoner mellom noen av verdens største selskaper, så vel som mot fusjoner i små lokale markeder.

Dersom kunden din mistenker at andre aktører i markedet bryter konkurranseloven, eller dersom kunden står i fare for å komme i skvis som følge av at konkurrenter, kunder eller leverandører fusjonerer seg til markedsmakt, kan du opplyse om at det er mulig å ta kontakt med Konkurransetilsynet. Generelt ønsker vi at markedsaktører tipser oss dersom de mistenker brudd på konkurranseloven. Tips behandles alltid konfidensielt, og man kan også velge å tipse oss anonymt. Det er spesielt nyttig at kunden tipser oss dersom de opplever følgende:

• Konkurrenter som diskuterer anbudskonkurranser eller prisnivået i markedet med hverandre.

• Konkurrenter som fordeler kundene i markedet mellom seg.

• Tekniske løsninger, praksis eller prosesser som legger til rette for deling av sensitiv informasjon mellom konkurrenter, som fremtidige priser, fremtidige markedsstrategier etc.

• Store, dominerende aktører som krever eksklusivitet i møte med kunder eller leverandører, for på den måten å avskjære konkurrentene fra viktig etterspørsel eller viktige innsatsfaktorer.

Det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss gjennom våre kanaler, dersom det er forhold i markedet som kunden din stusser på. Tilsynet mottar typisk 300 til 400 tips om brudd på konkurranseloven hvert år.

Lemping

Aktører som har deltatt i ulovlige samarbeid, kan få innvilget lemping, det vil si gebyrfritak eller -reduksjon, dersom de kontakter Konkurransetilsynet og legger kortene på bordet. Det gjelder imidlertid å være først ute; dersom et annet kartellmedlem kommer en i forkjøpet, er veien til redusert gebyr straks mye lenger.

Dersom du skulle få informasjon som viser at en kunde har deltatt i et kartell, kan en del av oppfølgingen være å ta opp med kunden at de bør informere Konkurransetilsynet, før konkurrenten gjør det.

Regnskapstall og konkurranselovbrudd

Vi kan ikke lese direkte ut fra regnskapstallene om det foreligger et brudd på konkurranseloven. Det kan imidlertid ligge informasjon i regnskapene som kan gi grunn til å være ekstra oppmerksom.

Si for eksempel at kunden din opplever at en dominerende konkurrent prøver å skvise dem ut av markedet. Det kan da være aktuelt å undersøke om konkurrenten over tid har holdt prisene i markedet så lave at de selv går med store tap. Dette kan i noen tilfeller være en indikasjon på såkalt predasjonsprising, det vil si prising som har som hensikt å skvise mindre konkurrenter ut av markedet med makt. Dette er i så fall forhold som kunden kan kontakte Konkurransetilsynet om.

Eller kanskje opplever kunden din å motta et lukrativt oppkjøpstilbud fra en stor konkurrent? Kanskje lurer kunden din på om oppkjøpet vil være i strid med konkurranseloven § 16? I slike tilfeller kan det være lurt å kontakte en konkurranserettsadvokat, eller Konkurransetilsynet direkte, for veiledning. Litt overprisede selskaper er normalt. Oppkjøp som genererer påfallende store, tilsynelatende ubegrunnede goodwill-verdier, kan det derimot være grunn til å ta en ekstra kikk på, spesielt dersom kjøper og selger konkurrerer i samme marked. Utsikter til fremtidig markedsmakt er en av flere mulige forklaringer på høy betalingsvilje.

Vær også oppmerksom på ekstraordinære inntekter og kostnader knyttet til søksmål mellom konkurrenter. Det skjer rett som det er at konkurrenter har rettslige konflikter seg imellom som ender i forlik. Da kan store penger bytte hender. Ofte vil det være legitime krav som ligger til grunn for disse overføringene, men forliksutbetalinger mellom konkurrenter kan også brukes som skalkeskjul for såkalte “pay for delay”-karteller. Denne kartellformen er vanligst i markeder med utstrakt bruk av patenter. Dersom du ser at store forlik mellom konkurrenter sammenfaller med at viktige patenter går ut på dato, kan det være naturlig å stille spørsmål. I verste fall kan det ligge en ulovlig avtale i bunnen om at patenthaver skal få fortsette å ha monopol etter at patentperioden utgår, mot at konkurrentene kompenseres gjennom forlik. Hvis du avdekker at kunden din deltar i denne typen kartell, bør du gjøre dem oppmerksom på konkurranseloven § 10, og eventuelt oppfordre dem til å søke lemping hos oss. Legemiddelbransjen har historisk vært særlig utsatt for denne typen karteller.

Oppsummering

Forhåpentligvis vet du nå litt mer om hva konkurranseloven går ut på. Husk at loven ikke bare gjelder for kundene dine – den gjelder også for kundenes konkurrenter. Du kan følgelig gjøre kundene dine en stor tjeneste ved å gi dem informasjon om konkurranseloven, slik at de har kunnskapen de trenger for å unngå trøbbel selv, og for å kunne reagere dersom konkurrentene bryter loven.

Og husk: Ved tvil er det alltid lav terskel for å kontakte Konkurransetilsynet. Som revisor er du bundet av taushetsplikt, men vi hører gjerne fra kundene dine. Tips dem om at de kan tipse oss ved behov.