De store spørsmålene

Gjennom paneldiskusjoner og samtaler med kolleger fra ulike land og kontinenter ble det tydelig at revisjonsbransjen står samlet om hva som er de store spørsmålene: Hvordan skal vi håndtere kunstig intelligens og digitalisering? Hvordan kan vi bidra til hensiktsmessig bærekraftsrapportering som ivaretar formålet, og hvordan kan vi bekjempe økonomisk kriminalitet? Og ikke minst – hvordan kan revisjonsinstituttet fortsatt være en garantist for tillit i samfunnet? Disse temaene gikk igjen, enten man snakket med revisorer fra Europa, Asia, Amerika eller Afrika.

Revisjon = tillit

Et eksempel fra konferansen var da statssekretæren for Kambodsja stolt mottok bekreftelsen på at Kambodsja var tatt opp som medlem i IFAC, og hvordan han fremhevet dette som et sentralt steg i videreutvikling av landets kapitalmarkeder. Tilsvarende interessant var det å høre fra sentralbanken i Mexico om hvordan de fleste kriser er et resultat av tapt tillit, og at de tre mest sentrale forholdene som bygger tillit, er informasjon av høy kvalitet, styring og etikk, og hvor sentral rolle revisjon spiller inn mot alle disse tre.

Strategiplan

Et annet viktig tema under konferansen var IFACs strategiplan for 2026–2030. Planen har særlig fokus på å styrke profesjonens attraktivitet og relevans, blant annet gjennom satsing på digitalisering og kunstig intelligens, bærekraft og kampen mot økonomisk kriminalitet. IFAC ønsker å fremme internasjonalt samarbeid og harmonisering av standarder, slik at revisorer kan jobbe mer sømløst på tvers av landegrenser. Strategiplanen legger også vekt på å utvikle nye karriereveier og gjøre profesjonen mer tilgjengelig for unge talenter, samt å sikre at revisjonsinstituttet forblir en garantist for tillit og integritet i en verden i rask endring.

Behov for økt global mobilitet

En viktig lærdom fra konferansen er behovet for økt global mobilitet. Jeg har selv jobbet i både Singapore og India, og har virkelig fått føle på hvor overførbart yrket er til andre land. Når utfordringene og kompetansebehovene er så like på tvers av landegrenser, bør det være enklere for revisorer å jobbe internasjonalt. Det vil også gjøre yrket mer attraktivt. I dag er det dessverre store barrierer. For eksempel er det krevende for statsautoriserte revisorer fra andre land, inkludert EU, å få omgjort sin autorisasjon til en norsk autorisasjon. All den tid likhetene er så mye større enn forskjellene, bør dette kunne løses på en smidigere måte. Loven åpner i dag opp for det, men i praksis har det vist seg svært krevende.

Tilsvarende er det langt vanskeligere for kandidater med utenlandsk utdanning å få fritak for førsteåret av masterstudiet i revisjon og regnskap i Norge, og det blir dermed mindre aktuelt for dem.

Dette er ikke bare et norsk problem. IFACs agenda viser at internasjonalt samarbeid og harmonisering av standarder står høyt på dagsordenen. Skal revisjonsbransjen lykkes med å møte fremtidens krav, må vi legge til rette for at kompetanse og erfaring kan flyte friere over landegrensene.

Revisjon er en global profesjon. Det er på tide at regelverk og praktisering reflekterer dette. Vi må jobbe for løsninger som muliggjør ulike karriereveier inn i revisjon, og som åpner dørene for internasjonale talenter. Slik kan vi sikre at revisjonsinstituttet fortsetter å være relevant, attraktivt og i takt med en verden i endring.

Konferansen i Mexico City var en påminnelse om at vi står sterkere sammen. La oss bruke denne styrken til å bygge en mer åpen og mobil revisjonsbransje – til beste for samfunnet, næringslivet og profesjonen.

Svar på kryssordet finner du på side 34