Endringer for klassifisering og måling av finansielle instrumenter
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.
En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av cand.oecon og siviløkonom Robert Madsen. Robert Madsen er tilknyttet den nordiske IFRS-desken i EY og er medlem av EYs globale IFRS-gruppe for finansielle instrumenter. Innholdet i denne spalten representerer Madsens egne betraktninger.
Som et ledd i en gjennomgang av IFRS 9 har IASB ferdigstilt endringer i IFRS 9 og IFRS 7 for klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Endringene vedrører fraregning av finansielle forpliktelser som gjøres opp gjennom elektroniske betalingssystemer, klassifisering og opplysninger om finansielle instrumenter med betingede vilkår, opplysninger om egenkapitalinstrumenter målt til virkelig verdi over OCI, samt enkelte ytterligere klargjøringer.
Associate partner, EY
Gjennomgang av IFRS 9
IFRS 9 Finansielle instrumenter hadde for de fleste selskaper pliktig virkningstidspunkt i 2018, og IASB foretar for tiden en «etter-implementering gjennomgang» («Post-Implementation Review») av standarden. Gjennomgangen gjennomføres i tråd med utviklingen av standarden i tre deler, hvor klassifisering og måling, nedskrivning og sikringsbokføring håndteres separat. Gjennomgangen for klassifisering og måling ble ferdigstilt ved publisering av endringer i IFRS 9 og IFRS 7 i mai 2024, mens gjennomgangen for nedskrivning og sikringsbokføring er pågående eller i startfasen.
Uensartet praksis for fraregning
Med utgangspunkt i en henvendelse i 2021 har IFRS IC observert uensartet praksis for tidspunkt for fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, ikke bare de som gjøres opp ved bruk av elektroniske betalingssystemer, men også de som gjøres på andre måter, slik som ved bruk av sjekker, debetkort og kredittkort. I enkelte land og regioner observeres det for eksempel at når en sjekk skrives for å gjøre opp en finansiell forpliktelse, reduseres kontantbeholdningen, og forpliktelsen fraregnes, selv om sjekken ikke er gjort opp på balansedato.
For å adressere denne uensartede praksisen klargjøres det at en finansiell forpliktelse skal fraregnes når forpliktelsen er opphørt, det vil si når plikten angitt i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt. Særskilte prinsipper gjelder dog for bytte eller modifisering av gjeldsinstrumenter med eksisterende långiver. Samtidig etableres et prinsippvalg for tidspunkt for fraregning av finansielle forpliktelser som gjøres opp ved bruk av elektroniske betalingssystemer som kan anvendes hvis gitte forutsetninger er til stede.
Prinsippvalg for elektroniske betalingssystemer
For finansielle forpliktelser som gjøres opp i kontanter gjennom et elektronisk betalingssystem, innebærer endringene at et selskap som regnskapsprinsipp kan velge å fraregne forpliktelsen før forpliktelsen er opphørt. Forutsetningene for å kunne anvende dette prinsippet inkluderer at selskapet ikke har praktisk mulighet til å tilbakekalle, stoppe eller kansellere en betalingsinstruksjon, at selskapet ikke har praktisk mulighet til å få tilgang til kontantene som skal brukes til å gjøre opp forpliktelsen under betalingsinstruksjonen, og at oppgjørsrisikoen forbundet med betalingssystemet er uvesentlig.
Endringene får ikke anvendelse for finansielle forpliktelser som gjøres opp på andre måter, som for eksempel med sjekker, debetkort eller kredittkort. Dette innebærer blant annet at forpliktelsen som gjøres opp ved betaling med sjekk, først skal fraregnes når forpliktelsen er gjort opp, og ikke når sjekken skrives, noe som vil innebære endring i praksis i enkelte land og regioner.
Grunnleggende låneavtaler og klassifisering
Finansielle eiendeler kan bare måles til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI dersom de har kontraktsmessige kontantstrømmer som utelukkende er betaling av hovedstol og utestående renter på hovedstol, det vil si hvis de har kontraktsmessige vilkår som er forenlige med en grunnleggende låneavtale. For finansielle eiendeler som er grunnleggende låneavtaler, vil klassifisering som til amortisert kost, virkelig verdi over OCI eller virkelig verdi over resultatet også avhenge av en forretningsmodelltest.
I en grunnleggende låneavtale er vederlag for tidsverdien av penger og kredittrisiko vanligvis de viktigste delene av renten, men renten kan også omfatte vederlag for andre grunnleggende lånerisikoer og -kostnader, slik som likviditetsrisiko, administrative kostnader og fortjenestemargin. Dersom kontrakten inneholder vilkår som ikke er forenlig med en grunnleggende låneavtale, slik som eksponering mot egenkapitalpriser eller råvarer, medfører dette at eiendelen må klassifiseres som til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
ESG-indeksering
Omfanget av lån med en rente som er indeksert til ESG-faktorer («Environmental, Social and Governace») har vært økende i flere år, og det har vært reist spørsmål om slike vilkår er forenlige med en grunnleggende låneavtale. Et eksempel kan være et utlån med fast eller flytende rente, hvor renten blir redusert med fem basispunkter dersom låntager møter visse ESG-mål spesifisert i kontrakten. For å klargjøre disse spørsmålene foretar IASB endringer i IFRS 9. Endringene er imidlertid generelt utformet i forhold til betingede vilkår, ut fra et ønske om en prinsippbasert tilnærming, og ikke spesifikke i forhold til ESG-indeksering.
Klargjøringer for betingede vilkår
Gjennom endringene i IFRS 9 gjøres det flere klargjøringer i forhold til hvilke vilkår og hvilke risikoer som kan være forenlige med grunnleggende låneavtaler. Når det gjelder betingede vilkår som kan endre tidspunkt eller beløp for kontraktsmessige kontantstrømmer, angir IFRS 9 forhold som må vurderes for å fastslå dette. Det må vurderes hvorvidt de kontraktsmessige kontantstrømmene som kan oppstå, både før og etter betingelsen inntreffer, er konsistente med en grunnleggende låneavtale. Det kan også være nødvendig å vurdere arten av betingelsene som utløser endringen, og hvorvidt denne relaterer seg direkte til, og er retningsmessig konsistent med, endringer i grunnleggende lånerisikoer og kostnader. Det klargjøres at selv om karakteristikaene ikke er direkte relatert til grunnleggende lånerisikoer og kostnader, kan vilkårene likevel være konsistente med en grunnleggende låneavtale. Dette vil være tilfelle dersom betingelsen gir opphav til kontantstrømmer som er konsistente med en grunnleggende låneavtale både før og etter endringen, og kontantstrømmene i alle scenarioer ikke er vesentlig forskjellig fra kontantstrømmene til en identisk finansiell eiendel uten slike betingede vilkår.
For lån med ESG-indeksering kan det tenkes at det kan etableres en sammenheng mellom ESG- indekseringen og selskapets kredittrisiko, og at indekseringen er konsistent med en grunnleggende låneavtale av den grunn. I praksis vil det ofte kunne være vanskelig å etablere en slik sammenheng. Hvorvidt ESG-indeksering er konsistent med en grunnleggende låneavtale, vil derved ofte innebære en vurdering av om betingelsene vil medføre kontantstrømmer som er vesentlig forskjellige fra et identisk instrument uten slik indeksering.
Opplysninger om betingede vilkår
For betingede hendelser som ikke relaterer seg direkte til endringer i grunnleggende lånerisikoer og -kostnader, introduserer endringene krav til nye opplysninger som skal hjelpe brukerne til en bedre forståelse av effekten av vilkår som kan endre tidspunkt eller beløp for kontraktsmessige kontantstrømmer. Disse opplysningskravene kommer til anvendelse for finansielle eiendeler til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI, og finansielle forpliktelser til amortisert kost, som har betingede vilkår.
Mer spesifikt endres IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger slik at det, per klasse av finansielle instrumenter omfattet av opplysningskravene, skal gis en kvalitativ beskrivelse av betingede vilkår, kvantitativ informasjon om mulige endringer i kontraktsmessige kontantstrømmer som følge av de betingede vilkårene, og brutto balanseført beløp for finansielle eiendeler og amortisert kost for finansielle forpliktelser som er gjenstand for betingede vilkår. Det vil kunne være krevende for enkelte selskaper å innhente den kvalitative og kvantitative informasjonen som kreves for å oppfylle opplysningskravene.
Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over OCI
Investeringer i egenkapitalinstrumenter skal etter IFRS 9 i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Et selskap kan imidlertid velge å utpeke slike investeringer til måling til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, uten reklassifisering av gevinster og tap til resultatet ved fraregning. Dette er en ugjenkallelig utpeking som kan gjøres på instrument-for-instrument-basis ved førstegangsinnregning for investeringer i egenkapitalinstrumenter som ikke er holdt for handelsformål, og som ikke er betingede vederlag.
En utpeking til virkelig verdi over OCI har medført at selskapene må gi detaljert informasjon på instrumentnivå om de investeringene som er utpekt. Endringene i IFRS 7 medfører en lettelse i opplysningskravene for slike instrumenter ved at opplysninger etter endringene skal gis på mer aggregert nivå, i stedet for på instrumentnivå.
Ytterligere klargjøringer
Det er særskilte bestemmelser i IFRS 9 om klassifisering av finansielle eiendeler uten regressrett og finansielle eiendeler som er knyttet sammen ved kontrakt.
Finansielle eiendeler uten regressrett er eiendeler hvor kreditors rett til kontantstrømmer er kontraktsmessig avgrenset til kontantstrømmer som genereres fra visse eiendeler. Avhengig av omstendighetene vil dette kunne være eiendeler som ikke kan måles til amortisert kost, da avgrensningene i kontraktsmessige kontantstrømmer kan medføre at instrumentets kontantstrømmer ikke oppfyller vilkårene for å være en grunnleggende låneavtale med kontraktsmessige kontantstrømmer som bare representerer betaling av rente og hovedstol.
Finansielle eiendeler som er knyttet sammen ved kontrakt er typisk for verdipapiriseringstransaksjoner, hvor investorer har rett til kontantstrømmer fra en underliggende portefølje av instrumenter i en kontraktsmessig vannfallsstruktur som medfører at ulike transjer har ulik eksponering i kredittrisikoen i den underliggende porteføljen. Veiledningen i IFRS 9 tilsier at noen av disse transjene vil kunne måles til amortisert kost, avhengig av omstendighetene, mens andre ikke vil kvalifisere på grunn av overproporsjonal eksponering i kredittrisikoen i underliggende portefølje.
Endringene i IFRS 9 inneholder klargjøringer både i forhold til eiendeler uten regressrett, eiendeler som er knyttet sammen ved kontrakt, og avgrensningene mellom disse. Dette er klargjøringer som har vært etterspurt i høringsprosessen.
Anvendelse og overgangsregler
Endringene er godkjent for bruk innen EU og EØS, og skal anvendes for regnskapsperioder som starter 1. januar 2026 eller senere. Tidliganvendelse er tillatt. Endringene i IFRS 9 skal anvendes retrospektivt, men det er ikke krav om omarbeiding av sammenligningstall. Sammenligningstall kan imidlertid omarbeides dersom dette kan gjøres uten bruk av etterpåklokskap. Endringene i IFRS 7 skal anvendes samtidig som endringene i IFRS 9 anvendes. Dersom endringene medfører endring i klassifisering av finansielle instrumenter, skal det, for hver klasse av finansielle instrumenter som får endret klassifisering, opplyses om målekategori og balanseført beløp før og etter implementering på tidspunkt for implementering av endringene.
