Omstillingsplan krever finansiering

Den første bølgen av bedrifter som er underlagt CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) har nå fullført sin første rapportering i henhold til ESRS (European Sustainability Reporting Standards). En viktig del av CSRD-rapporteringen er å sette mål for vesentlige temaer, for eksempel klimagassutslipp, forurensing og biodiversitet. I tillegg skal det beskrives hvilke aksjoner som er planlagt for å oppnå målene som er satt. CSRD fokuserer på åpenhet og rapportering av omstillingsplaner, og er en del av EUs omfattende rammeverk for bærekraft. For bedrifter som ønsker å maksimere verdien av CSRD-rapporteringen, er det avgjørende å skifte perspektiv fra kort til lang sikt.

Konseptet «omstillingsplan» skal bidra til å legge til rette for dette strategiskiftet. Omstillingsplanen skal gjøre overgangen fra rapportering til iverksetting av klimatiltak enklere. Data som er samlet gjennom rapporteringen bør dermed bli grunnlag for beslutninger om strategi, investeringer og risikostyring.

Overgangen til en lavkarbonøkonomi krever ofte betydelige investeringer i ny teknologi, infrastruktur og prosesser. Å nå de satte klimamålene forutsetter strategisk investeringsplanlegging, noe som kan være en utfordring for mange bedrifter, spesielt de i kapitalintensive næringer. Dette kan belaste finansielle ressurser og kreve omfordeling av midler fra tradisjonell forretningsvirksomhet. Det kan føre til et dilemma mellom langsiktige investeringer i bærekraft på den ene siden, og kortsiktige økonomiske resultater på den andre siden. Dette er særlig relevant for børsnoterte selskaper som står overfor press fra aksjonærer om å levere kvartalsoverskudd.

For at klimaomstillingsplanen skal lykkes, må den integreres i selskapets kjernevirksomhetsstrategi. Selv om klimapåvirkning allerede er på agendaen på styrenivå, kan det å oppnå disse målene kreve at finansdirektører tar et delt ansvar sammen med bærekraftsledere. Bærekraft er ikke et tillegg eller et samsvarskrav, men bør forstås som en integrert del av forretningsdriften.

Norske støtteordninger for å redusere risiko og styrke kapitalgrunnlaget

For å akselerere grønn omstilling har EU og Norge utviklet en rekke støtteordninger, som i sum gjør at bedrifter kan kvalifisere for betydelig støtte.

Støtteordninger gjelder også prosjekter som i utgangspunktet ikke er designet som klimatiltak, men likevel kan bidra til lavere utslipp, økt ressursutnyttelse eller andre bærekraftsmål. SkatteFUNN kan støtte prosjekter som innebærer teknologiutvikling med miljøforbedringer, uten at hovedmålet ved prosjektet er grønn omstilling. Denne rettighets- og prosjektbaserte støtteordningen skal stimulere til mer forskning og utvikling (FoU) i norske selskaper. Støtten gis som fradrag i skatt, der selskaper kan få tilbake 19 % av godkjente prosjektkostnader. Med en øvre grense på fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner, vil det kunne bety 4,75 millioner kroner i støtte per år per selskap.

For å gi en oversikt over noen av de tilgjengelige støtteordningene i Norge, fremhever vi her flere aktører som tilbyr støtte til ulike tiltak:

• Enova tilbyr støtte til prosjekter som fremmer energieffektivisering, fornybar energi og klimateknologi.

• Innovasjon Norge støtter næringsrettet innovasjon innenfor både grønne og andre strategiske satsningsområder.

• Norges forskningsråd finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter innenfor et bredt spekter av fagområder, inkludert, men ikke begrenset til, grønn omstilling.

• Gassnova fokuserer på teknologiutvikling innen CO₂-håndtering og forvalter blant annet CLIMIT-programmet.

• Flere av disse aktørene samarbeider om store programmer som Pilot-T, Pilot-E, HEILO og Grønn Plattform.

EUs ordninger kan støtte de store grønne investeringsmulighetene

På EU-nivå finnes det flere støtteordninger, og norske aktører har tilgang til en rekke av disse. Som del av EUs «Clean Industrial Deal» vil flere programmer styrkes fremover. EUs hovedprioritet de neste årene er å styrke Europas konkurransekraft og sikkerhet som følge av en endret geopolitisk virkelighet. Energikrevende industri, fornybar industri, karbonfangst- og lagring, energilagring og ny fremvoksende clean-tech er eksempler på EUs satsningsområder.

Innovation Fund er et av flaggskipene i EUs støtteordninger og retter seg mot innovative prosjekter med mål om å redusere karbonutslipp. Ordningen finansieres av inntekter fra EUs kvotesystem for klimagassutslipp (ETS), med et investeringsmål på €40 milliarder mellom 2020 og 2030. Av dette ble €4,8 milliarder allokert til Innovation Fund i 2024. Store prosjekter kan motta over €100 millioner i støtte, med inntil 60 % av relevante CAPEX- og OPEX-kostnader dekket. Utlysninger publiseres normalt i fjerde kvartal, med søknadsfrister påfølgende vår.

EU tilbyr videre en rekke andre finansieringsordninger for prosjekter innen forskning, innovasjon og bærekraftig utvikling:

• Horizon Europe er EUs viktigste program for forskning og innovasjon, med et budsjett på €95,5 milliarder for perioden 2021–2027. Programmet støtter prosjekter innen alt fra grunnforskning til anvendt teknologiutvikling.

• Connecting Europe Facility (CEF) er EUs program for investeringer i europeisk infrastruktur innen transport, energi og digitalisering, med et samlet budsjett på €33,71 milliarder (2021-2027). Norske aktører kan delta i CEF Energy, særlig prosjekter av felles europeisk interesse (PCI/PMI).

• Clean Hydrogen Partnership er en del av EUs partnerskapsprogrammer og tilbyr titalls millioner euro i støtte til prosjekter innen hele verdikjeden for hydrogen.

• IPCEI (Important Projects of Common European Interest) retter seg mot store, strategiske industriprosjekter innenfor områder som hydrogen, batterier og helse.

I sum representerer disse ordningene store muligheter for finansiering av bærekraftige investeringer, og kan sammen med de norske, offentlige støtteordningene inngå som en del av en helhetlig, langsiktig kapitalstrategi.

Tidlig kartlegging øker sjansen for å lykkes

For å gjøre seg nytte av ordningene, kreves det kartlegging av bærekraftige elementer i prosjektene. En omstillingsplan er en effektiv metode for kartlegging av tiltak som kan kvalifisere for tilskudd, og kan brukes som utgangspunkt til å identifisere relevante støtteordninger.

Ved å kombinere flere støtteordninger kan bedrifter redusere risiko og finansiere større deler av sine grønne investeringer. Bedrifter som aktivt søker støtte til grønne prosjekter skjerper dessuten bærekraftsprofilen overfor investorer, kunder og myndigheter. Slik kan rapportering i tråd med CSRD tjene utover juridisk etterlevelse, og gjøre bærekraft til en konkret strategi- og investeringsmulighet.

Sammendrag

For å maksimere verdien av CSRD-rapportering og omstillingsplan, må selskapene skifte perspektiv fra kort til lang sikt. Denne strategiendringen kan belaste finansielle ressurser og kreve omfordeling av midler fra tradisjonell forretningsvirksomhet. Dette kan føre til et dilemma mellom langsiktige investeringer i bærekraft og kortsiktige økonomiske resultater, noe som er særlig relevant for børsnoterte selskaper. Ved å utnytte offentlige støtteordninger i Norge og EU kan selskapene håndtere risiko, styrke kapitalgrunnlaget for grønne prosjekter, og bygge en sterkere bærekraftsprofil overfor investorer og kunder.