Utsettelse for bølge 2 og 3

Stopp klokken-direktivet er innført i Norge. Dette skjedde ved at overgangsreglene^{* Forskrift av 11.10.2024 nr. 2477 Overgangsregler til lov 21. juni 2024 nr. 42 om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) endret ved forskrift av 3.7.2025 nr. 1420 Forskrift om endring i overgangsregler til lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering).} til regnskapsloven ble endret 3. juli 2025. Foretakene i bølge 2 og 3 har dermed fått to års utsatt frist for pliktig bærekraftsrapportering til henholdsvis regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere, og regnskapsår som starter 1. januar 2028 eller senere.

Kravet til pliktig bærekraftsrapportering består for foretak som oppfyller kriteriene i bølge 1. Bølge 1 består av store foretak av allmenn interesse som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk.

Vurderingen av kriteriene gjøres for hvert regnskapsår, og hvilke foretak som omfattes av pliktig bærekraftsrapportering, kan derfor endre seg fra et regnskapsår til et annet. Dette kan for eksempel skje ved endringer i antall ansatte over/under 500 årsverk eller ved notering/avnotering på børsen. For enkelte selskaper kan derfor 2025 være første året med pliktig bærekraftsrapportering, selv om bølge 2 og bølge 3 er utsatt.

Pliktig taksonomirapportering inngår i pliktig bærekraftsrapportering.^{* Regnskapsloven § 2-5 sjette ledd, lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3 og taksonomiforordningen artikkel 8.} Utsettelsen av pliktig bærekraftsrapportering for bølge 2 og bølge 3 får således også virkning for tidspunktet for pliktig taksonomirapportering.

ESRS hurtigtiltak for bølge 1 – utvidelse av innfasingsreglene

EU-kommisjonen vedtok 11. juli 2025 å utvide de såkalte innfasingsreglene i ESRS 1 Tillegg C. Innfasingsreglene gir lettelser i kravene til bærekraftsrapportering, og rapporteringspliktige selskaper kan unnlate å rapportere visse opplysninger i innfasingsperioden. Hurtigtiltaket går i hovedtrekk ut på:^{*EU-kommisjonen har gitt en fullstendig oversikt, se pdf: ”European Sustainability Reporting Standards “quick-fix” delegated act of 11 July 2025: summary of modification”}

Foretak i bølge 1 med opptil 750 ansatte gis de samme lempningene for regnskapsårene 2025 og 2026 som for 2024.

Foretak med over 750 ansatte kan benytte mange av de samme overgangsbestemmelsene som de under 750 ansatte, noe som tidligere ikke var tilfelle.

Endringsforordningen trer i kraft med mindre Europaparlamentet eller Rådet i EU kommer med innsigelser innenfor en frist på to måneder, dvs. innen midten av september. Endringen må gjennomføres i norsk rett ved endring av forskrift om standarder for bærekraftsrapportering (ESRS-forskriften). Vi forventer at Finansdepartementet følger opp dette straks endringsforordningen har trådt i kraft i EU.

Forenklinger i EU-taksonomien

EU-kommisjonen vedtok 4. juli 2025 en rekke endringer i EU-taksonomien for å forenkle anvendelsen av regelverket. Dette omfatter bl.a. beregning av KPI-er, vurdering av «do no significant harm»-kriteriene (DNSH) og omfanget av rapportering. Det åpnes for bruk av vesentlighetsgrenser ved rapportering både for finansielle og ikke-finansielle foretak.

Endringsforordningen trer i kraft med mindre Europaparlamentet eller Rådet i EU kommer med innsigelser innenfor en frist på fire måneder, dvs. i starten av november. Fristen kan bli utvidet med to måneder. EU-kommisjonen gir uttrykk for at lettelsene skal kunne benyttes allerede for regnskapsåret 2025, men at det også er mulig å vente til regnskapsåret 2026 dersom foretaket finner dette mer hensiktsmessig. I Norge må endringene inntas i forskrift for formelt å gjelde som norsk rett. Vi forutsetter at Finansdepartementet vil påse at forenklingene kan anvendes fra og med regnskapsåret 2025 også i Norge.

Oppdaterte ESRS sendt på høring

EFRAG sendte 31. juli 2025 utkast til oppdaterte europeiske bærekraftsrapporteringsstandarder (ESRS) på høring med kommentarfrist 29. september 2025.

Formålet med endringene i ESRS-ene er å redusere de administrative byrdene for foretakene, uten at det går på bekostning av målene i Green Deal og ambisjonen om å dekarbonisere økonomien.

Utkastet innebærer betydelige forenklinger av rapporteringsstandardene sammenlignet med gjeldende standarder vedtatt i 2023, og baserer seg på innspill, undersøkelser og tilbakemeldinger til EFRAG våren 2025.

Hovedtrekkene i endringene beskrives som følger:

• Antall datapunkter redusert med 57 %

• Lengden på standardene er redusert med 55 %

• Forenklinger av den doble vesentlighetsvurderingen

• Reduksjon av overlappende rapporteringskrav

• Språklige presiseringer

• Forbedringer i struktur

• Eliminering av frivillige rapporteringspunkter

Høringen er et ledd i arbeidet med å utvikle reviderte ESRS-er med bakgrunn i EU-kommisjonens forslag i Omnibus forenklingspakken fra februar 2025. EFRAG skal levere sitt forslag til reviderte ESRS-er til EU-kommisjonen innen 30. november 2025, og EU-kommisjonen forventer arbeidet med reviderte ESRS-er å være ferdig innen regnskapsåret 2027.

EU-kommisjonen anbefaler VSME − frivillig bærekraftsstandard for SMB

EU-kommisjonen vedtok 30. juli en anbefaling om bruk av standarden for frivillig bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter (EFRAG Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs, VSME). Anbefalingen bygger på VSME-standarden som ble vedtatt av EFRAG i desember 2024. EU-kommisjonen har publisert anbefalingen på alle EU-språk, og i Norge er VSME-standarden oversatt til norsk av Finansdepartementet.

VSME-standarden skal gjøre det enklere for små og mellomstore foretak å rapportere bærekraftsinformasjon som interessentene etterspør, og å svare på forespørsler fra banker og store selskaper. EU-kommisjonen oppfordrer store selskaper og finansinstitusjoner som søker bærekraftsinformasjon fra små og mellomstore selskaper (SMB-er), å basere sine forespørsler på den frivillige standarden så langt det lar seg gjøre. Rapportering etter samme standard kan bidra til besparelser både for selskapene og brukerne av informasjonen.

Frivillig rapportering av bærekraftsinformasjon kan også gi SMB-er bedre tilgang til grønn finansiering og bedre oversikt over egen bærekraftsprestasjon, og dermed styrke foretakenes motstandsdyktighet og konkurransekraft.

EFRAG har utviklet veiledningsmateriell i tilknytning til VSME, blant annet en digital mal i excel for å utarbeide VSME-rapporteringen («VSME digital template»).

I Norge pågår det et samarbeidsprosjekt mellom NHO, Brønnøysundregistrene, Revisorforeningen, Regnskap Norge og Finans Norge for å forenkle og digitalisere frivillig bærekraftsrapportering basert på VSME.

I sammenheng med forslaget i Omnibus I-pakken tar EU-kommisjonen sikte på å vedta en standard som bygger på VSME som skal fungere som en begrensning på bærekraftsinformasjon som kan avkreves fra SMB-selskaper (valuecap). Anbefalingen er et mellomsteg i påvente av denne prosessen, og EU-kommisjonen gir uttrykk for at det er for tidlig å si om det kan komme endringer i standarden i den forbindelse. Dette er nærmere forklart i et spørsmål og svar-dokument EU-kommisjonen har utgitt i forbindelse med publiseringen av anbefalingen.^{*Questions and answers: Recommendation on a voluntary sustainability reporting standard for small and medium-sized undertakings (VSME)}