Muligheter og utfordringer

Når kunstig intelligens nevnes i revisjon, er fokuset ofte på risikoene. Selv om de ikke skal ignoreres, savnes det en mer positiv dialog om mulighetene.

Teknologi og AI vil revolusjonere arbeidsmetodene våre. Automatisering av rutineoppgaver frigjør tid til mer komplekse vurderinger. Informasjonsinnsamling kan gjøres med et tastetrykk, og dokumentasjonen kan forbed­res med språkmodeller.

I København ble jeg spesielt opptatt av en som brukte ordet «galskap» i diskusjonen om teknologiimplementering så langt. For ja, det er galskap at vi fortsatt velger å teste et begrenset utvalg, når vi kan bruke teknologi til å teste hele populasjoner, bare fordi utvalgsmetodikken er mer etablert og dermed enklere å forklare dersom man skulle få en kvalitetskontroll. Vi må ha et klart mål om å komme videre fra dette.

Som nevnt i min lederartikkel før sommeren, bør vårt første steg være å eksperimentere med AI. Ved å involvere AI i alle oppgavene våre, får vi bedre innsikt i hva AI kan og hva det ikke kan. Ifølge en medlemsundersøkelse om AI oppsummert av Kai Morten Hagen i artikkelen Hvor står revisjonsbransjen? (Revisjon og Regnskap nr. 3-2025) er vi fortsatt i startgropen; 85 % har ikke implementert AI i kundeleveranser, og kun 22 % bruker AI daglig.

Videre må vi bruke AI som en støtte, ikke som en erstatning. En studie gjort i BCG i samarbeid med MIT, Harvard og Wharton viste at konsulentene som brukte AI til idémyldring og utarbeidelse av dokumentasjon, løste oppgavene 40 % bedre enn de som ikke gjorde det. Men i oppgaver som krevde mer avansert problemløsning, presterte de som kunne bruke AI som hjelpemiddel, faktisk 23 % dårligere. Dette viser risikoen ved å stole for mye på AI, og overført til revisjon innebærer dette at vi kritisk må vurdere AI-generert informasjon på lik linje med annen informasjon.

Selv om AI ikke alltid er perfekt, kan det likevel bidra til en bedre revisjons­prosess. Og her ligger etter mitt syn mye av kjernen. Vi ser tendenser til at det forventes at ny teknologi skal være ufeilbarlig før den kan tas i bruk, slik at det perfekte blir det bestes fiende. Vi må anerkjenne at eksisterende prosesser heller ikke alltid er perfekt. Mennesker, særlig i perioder med høyt arbeidspress, gjør også feil, så terskelen for å ta i bruk nye verktøy bør ikke være perfeksjon, men snarere et spørsmål om det forbedrer det vi allerede har.

Regulatoriske krav

For å bruke teknologi ansvarlig, trenger vi en god dialog med regulatører. Vi må sikre at vi møter forventningene som stilles til oss. Revisorforeningen vil her være en viktig pådriver.

Jeg tror også vi trenger klarere retningslinjer gjennom standardsetting og veiledning. Dette vil bygge tillit til bransjen og sikre at vi oppfyller nødvendige standarder for kvalitet og integritet. Videre vil det gi tillit til oss som revisorer på at det vi gjør, vil stå seg i en kvalitetskontroll, og slik sett hindre at vi ender tilbake der at vi heller gjør ting som vi alltid har gjort det.

Bransjens attraktivitet og veien videre

Ved å ta i bruk ny teknologi gjør vi også arbeidet vårt mer spennende og øker attraktiviteten til profesjonen. For at vi som bransje skal klare å tiltrekke oss de største talentene fremover, er det avgjørende at vi følger med på den teknologiske utviklingen.

Revisjonsbransjen står overfor en unik mulighet. Ved å være åpne for endringer, ta nødvendige forholdsregler og samarbeide med regulatører, kan vi skape en fremtid der vi støttet av ny teknologi gjør bedre revisjoner, frigjør tid til å fokusere på de skjønnsmessige vurderingene og øker vår attraktivitet som fremtidig arbeidsgiver. Det er bare å sette i gang!