Kategori: Revisjon

Spørsmål:

En idrettsklubb har i 2024 for første gang en salgsinntekt (omsetning) på over fem millioner kroner. Norges Idrettsforbund (NIF) har i sitt reglement at idrettsklubber som har mer enn fem millioner kroner i salgsinntekt, skal velge en statsautorisert revisor til å revidere regnskapet. Inntrer revisjonsplikten etter idrettens regelverk allerede for årsregnskapet 2024, eller blir det regnskapet for påfølgende år som skal revideres?

Svar:

Vi har forespurt NIF ettersom revisjonsplikten her ikke følger av lovgivningen, men av avtaleverket for idrettslag tilknyttet NIF. Hvis idrettslaget hadde salgsinntekter under fem millioner kroner i regnskapsåret 2023, og først overstiger 5 millioner kroner i regnskapsåret 2024, inntrer revisjonsplikten fra regnskapsåret 2025.

Det innebærer at kontrollutvalget kan gå gjennom årsregnskapet for 2024, og at årsmøtet våren 2025 må velge statsautorisert revisor til å revidere årsregnskapet for regnskapsåret 2025.

Kategori: Foretaksrett

Spørsmål:

Mor AS ønsker å gi konsernbidrag til Datter AS, men Mor AS har ikke utbyttegrunnlag. Vil det være mulig?

Svar:

Ja, forutsatt at konsernbidraget kan regnskapsføres som økning av verdien av investeringen i morselskapets balanse.

Utgangspunktet er at utbytterammen i aksjeloven § 8-1 gjelder for konsernbidrag, jf. aksjeloven § 8-5 (2), men i Justisdepartementets uttalelse av 6. mai 1999 er det vist til følgende:

«2. Selv om begrensningene i § 8-1 i prinsippet gjelder, reiser det seg et særlig spørsmål om hvordan § 8-1 skal anvendes ved konsernbidrag fra morselskap til datterselskap, jf. Mads Henry Andenæs: Aksjeselskaper & allmennaksjeselskaper, Oslo 1998, s. 498. Synspunktet som gjøres gjeldende der om at det er differansen mellom konsernbidraget og verdiøkningen på aksjene i datterselskapet som kan oppføres i morselskapets balanse, som må ligge innenfor fri egenkapital, har etter vårt syn mye for seg.»