Finansdepartementet anbefaler:

Renteinntekter er skattepliktige både i fondet og hos andelseier. I noen tilfeller kan dette medføre at samme renteinntekt blir skattlagt to ganger. Finansdepartementet legger frem to alternative løsninger og anbefaler at fondet blir fritatt for skatt på renteinntekter slik at alle fondets renteinntekter bare skattlegges hos andelseier.

Verdipapirfond er nå fritatt for skatt på gevinst på aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS, og er tilsvarende avskåret fra tapsfradrag. Fritaksordningen foreslås utvidet til også å gjelde utbytte fra selskap i land utenfor EØS og finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Fritaket skal ikke gjelde for gevinster på og utbytte av aksjer mv. i selskap i lavskatteland utenfor EØS.

Nicolay Vold og Mette Lundal har redegjort for lovforslaget i Revisjon og Regnskap nr. 3/2025, «Høring om nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto». Sentrale punkter i høringsnotatet blir gjentatt her for sammenhengens skyld.

Kort om verdipapirfond

Verdipapirfond defineres i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd som «selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon». Etablering av verdipapirfond krever tillatelse fra Finanstilsynet i henhold til verdipapirloven § 4-1.

Verdipapirfond faller i to hovedkategorier: UCITS-fond (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities) og nasjonale fond. UCITS er fond som er omfattet av EUs direktiv 2009/65/EF og som er etablert i en EØS-stat. Nasjonale fond er fond som ikke oppfyller alle kravene i EUs UCITS-direktiv, men som likevel er godkjent av Finanstilsynet eller tilsvarende myndighet i andre land.

Alternative investeringsfond er nasjonale fond som i henhold til lov om forvaltning av alternative investeringsfond, er kollektive investeringsordninger som følger EUs AIFMD-direktiv. Eksempler her er hedgefond, private equity-fond, eiendomsfond og infrastrukturinvesteringer.

Gjeldende skatteregler for verdipapirfond

Verdipapirfond er egne skattesubjekter som i utgangspunktet følger reglene for inntektsbeskatning av selskaper. I skatteloven (sktl.) § 10-20 er det gitt nærmere regler om skattlegging av verdipapirfond og andelseiere, samt om fondskonto. Skatteplikten for selve fondet er regulert i sktl. § 10-20 første og annet ledd. Første ledd regulerer fradragsretten for utdeling til andelshavere og annet ledd regulerer skattefritaket for aksjegevinster i selskaper hjemmehørende utenfor EØS.

Fradragsretten for utdeling av fondets renteinntekter til andelseierne skal avverge dobbeltbeskatning av renteinntekter når andelshaverne beskattes. Det gis fradrag for den del som beskattes som rente hos andelseier.

Skattefritaket for aksjegevinster utenfor EØS gir et utvidet fritak for verdipapirfond sammenlignet med fritaksmetodens generelle regler for aksjeinntekter i sktl. § 2-38 som er avgrenset mot lavskatteland (skatteparadiser) og forutsetter minst 10 % eierandel/kontroll.

I sktl. § 10-20, 3. til 9. ledd er det regler for beskatningen av andelseierne. Den skattemessige behandlingen skal være lik, uavhengig av om det blir investert direkte i verdipapirer eller gjennom fond. I kombinasjonsfond med mellom 20 % og 80 % aksjeandel, skal utdeling fra fondet splittes i aksje- og renteinntekt etter en summarisk beregningsmåte.

Renteinntekter og realisasjonsgevinster ved salg av rentepapirer er skattepliktige både i verdipapirfondet og hos andelseierne. Verdipapirfondet har imidlertid fradragsrett i inntekten for beløp som deles ut til andelseierne, begrenset til det som blir beskattet hos andelshaver som renteinntekt. Dette skal avverge dobbeltbeskatning av renteinntektene. Reglene fører likevel til dobbeltbeskatning av renteinntekter i tilfeller der fondet akkumulerer renteinntektene, når andelshaveren siden realiserer andelen med gevinst. Den akkumulerte renten vil da inngå i grunnlaget for gevinsten og få ny beskatning, nå hos andelshaveren.

Det kan også oppstå dobbeltbeskatning av renteinntekter i kombinasjonsfond når fondets aksjeinntekter omfattes av fritaksmetoden. Når inntekten splittes hos andelseier i utbytte- og renteinntekt, risikerer fondet begrenset fradragsrett i forhold til sine renteinntekter.^{* Høringsnotatet pkt. 3.2.}

Skattehull

En investor kan altså akkumulere inntekt i et lavskatteland/skatteparadis, realisere verdiene i form av skattefri gevinst i et verdipapirfond som så kan hentes ut som aksjeinntekt til sitt personlige holdingsselskap eller en aksjesparekonto, innenfor fritaksmetoden.

Skattefritaket for aksjegevinster gjelder også når inntekten i selskapet i lavskattelandet akkumuleres som renteinntekt, dvs. hvor investeringen har hybridkarakter: egenkapital/aksjeinntekt hos investor – lån/rentekostnad hos mottaker. Mottaker får da skattefradrag for rentekostnaden mens investor kan behandle inntekten som utbytte innenfor fritaksmetoden.

Skatteflukt

Det har vært stort trykk for regelverksutviklingen på dette området fra finansmiljøet og flere fond har emigrert fra landet: Storebrand Asset Management og Alfred Berg har flyttet sine fond til Sverige og Nordea til Finland. I Sverige er verdipapirfond egne skattesubjekter uten å være egne juridiske personer. Siden 2012 har svenske verdipapirfond av denne grunn vært fritatt for skatteplikt, alle inntekter og fradrag beskattes hos andelseierne. Fondet betraktes som en kollektiv investeringsstruktur som forvaltes av et fondsselskap. De svenske reglene er i samsvar med EUs UCITS-direktiv.

Aksje og renteinntekter kan følgelig akkumuleres i svenske verdipapirfond uten løpende beskatning av andelseierne. Disse betaler kun en lav sjablong-skatt på 30 % av 0,4 % av investert beløp. Det beregnes heller ikke kildeskatt ved utdeling til utlendinger.

Et tilsynelatende samlet finansmiljø ber om tilpasning av reglene til andre EØS-land. BAHR formulerer det slik: Under en målsetning om å beholde en sterk norsk kapitalforvaltningsbransje, må de norske skattereglene for fond endres, slik at norske forvaltere og deres fondsprodukter kan konkurrere med utenlandske fondsprodukter på like skattevilkår.^{* BAHR Newsletter November 6 2024.}

Løsning dobbeltbeskatning

Departementet vurderer flere mulige løsninger^{* Høringsnotatet pkt. 3.3.}:

• fradrag for fondet for utdeling innen rammen av fondets renteinntekter, også det som anses som utbytte på andelseiers hånd

• skattefrihet i fondet for renteinntekter

• utvidet rentefradrag i fondet til også å gjelde ved innløsning av andel med gevinst.

Etter departementets vurdering vil det være mest hensiktsmessig å gi skattefritak for renteinntekter i verdipapirfond.

• Fradragsrett for all utdeling innen rammen av fondets renteinntekter

Departementet viser til lovforarbeidene^{* Prop. 1 LS (2015-2016) punkt 7.4.4.} hvor denne løsningen ble vurdert og avvist. Det vil oppstå situasjoner hvor klassifiseringen av utdelt beløp ikke samsvarer med realitetene. Departementet holder fast ved denne vurderingen. Dobbeltbeskatningsproblemet vil heller ikke bli løst i situasjoner hvor fondet akkumulerer inntekten og andelseier realiserer andelen med gevinst.

Det er god grunn til å bifalle denne vurderingen. Slike mellomstatlige klassifikasjonsforskjeller er det mye av i den internasjonale skatteretten, men en hybridløsning mellom skattytere i internretten er ganske uvanlig. Et eksempel er riktignok Irlands vurdering av avkastning på «profit participation loans» som i utgangspunktet anses som utbytte, men som for visse selskapstyper anses som rente.^{* Se Berg-Rolness, Tseren, «The double Irish er historie, Skatteparadiset Irland består», Revisjon og Regnskap nr. 1 2023.} Dette utnyttes i den aggressive skatteplanleggingen og bidrar til den sterke veksten i hybridfinansieringen av foretak. Et slikt fremmedelement bør det ikke åpnes for i norsk skatterett.

• Skattefritak for renteinntekter

Departementet anbefaler som nevnt at det etableres skattefrihet for renteinntekter i verdipapirfond. Dette vil løse dobbeltbeskatningsproblemet og avverge at det oppstår insentiv til utdeling i akkumulerende fond. Departementet påpeker imidlertid at det her oppstår et motsatt insentiv til å skaffe seg skattekredit for renteinntekter og at det kan oppstå problemer i forhold til skatteavtaler. Et kontraherende land kan anse at et fond uten skattepliktig inntekt ikke har rettigheter etter skatteavtalen. Det vises til regler for kildeskatt og regelverk knyttet til virkelig eier (beneficial owner). Departementet faller likevel ned på denne løsningen med henvisning til at disse problemene kun vil gjelde et fåtall skatteavtaler.

Det er grunn til å påpeke at vi med et slikt skattefritak får en tilsvarende kapitalakkumulerende ordning for renter som den vi har for tilbakeholdt utbytte innenfor fritaksmetoden. Forskning viser at tilbakeholdt utbytte nå kan beløpe seg til flere tusen milliarder kroner, i stor grad i personlige holdingselskaper.^{*Martin Eckhoff Andresen: Latente eierinntekter og skatteplikt på unoterte aksjer etter aksjonærmodellen. Statistisk Sentralbyrå. Publisert: 12. september 2022. Se også: Rolf Aaberge, Magne Mogstad, Ola L. Vestad og Arnstein Vestre: «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre». Statistisk Sentralbyrå, rapporter: 2021/33. Se sammendrag, kap. 2 boks 6 og kap. 5.3. Petter Bjerksund, Arnt Ove Hopland, Guttorm Schjelderup: The Taxation of Norway’s Richest. Nordic Tax Journal 2024 s1 72-82. Se også Aaberge, R., Modalsli, J., og Vestad, O. (2020). «Ulikheten– betydelig større enn statistikken viser» (SSB Analyse No. 2020/13). Ola Lotherington Vestad. «Utviklingen i inntektsulikhet i perioden 2016–2022». Statistisk Sentralbyrå, rapport 2024/32.} Og dette vil da skje i fond som mange land vil anse som skattetransparente. I realiteten vil dette bli en personlig skattefri spareordning som ikke vises i skattyters inntektsforhold i skattelistene.

Uansett omfanget anbefales det her regler som vil medføre at verdipapirfond blir å anse som hybride enheter – skattetransparent i noen land – egne skattesubjekter i andre land. OECD har i prosjektet «Base Erosion and Profit Shifting» ansett hybride «mismatch» arrangementer som en sentral problemstilling og gitt anbefalinger til medlemslandenes regelverksutvikling på dette feltet i rapportens Action 2. Dette er også en sentral problemstilling for OECDs mønsterskatteavtale som etter reformen i 2017, utover dobbeltbeskatning, nå også skal motvirke dobbelt ikke-beskatning.

I henhold til departementets forslag vil det typisk oppstå situasjoner hvor en rentebetaling kommer til skattemessig fradrag i et land (deduction), mens den i et norsk akkumulerende verdipapirfond ikke inntektsbeskattes (no inclusion). I BEPS Action 2 anbefales at D/NI-tilfellene primært motvirkes ved at betalingslandet nekter fradragsrett hvor det ikke skjer en tilsvarende inntektsføring i mottakerlandet. Altså: skattefritaket som departementet foreslår kan innebære at et selskap i et annet land som mottar verdipapirfondets investering, ikke får skattefradrag for sin rentebetaling til fondet. Denne omstendigheten er ikke behandlet i høringsnotatet.

Ut fra en generell betraktning er det svært beklagelig hvis man nå fra norsk side skulle utvide området for hybride arrangementer.

Det foreslåtte skattefritaket vil også skape internrettslig asymmetri ved rentebetalinger til verdipapirfond: betaler får skattefradrag ved betalingen mens fondet slipper inntektsføring. Her oppstår et provenytap avhengig av omfanget av akkumulerte renter. Dette er uheldig for et velfungerende skattesystem.

Det gjennomsnittlige skattetrykk for de aller rikeste har falt kraftig de siste årene. For topp 1-prosenten har gjennomsnittlig skattetrykk falt fra 53 % i 2001 til 29 % i 2018. For personer i gruppen 0,01-prosenten er gjennomsnittlig skatte- og avgiftsbetaling 8 %.^{* Aaberge m.fl. (2021) kap. 5.} Det er viktig at det ikke etableres ordninger som begunstiger kapitaleierne ytterligere.

• Fradrag i fondet også ved innløsning av andel

Departementet legger frem et alternativt til sin anbefaling med henvisning til negative elementer knyttet til et skattefritak for renteinntekter. Denne løsningen innebærer at fondet, utover fradrag ved utdelinger til andelseierne som nå, også får fradrag for akkumulerte renter når andelseierne løser inn andeler med gevinst. Fradraget begrenses til andelen av gevinsten som tilsvarer andelen rentepapirer i fondet etter den vanlige sjablongfordelingen mellom aksje- og rentepapirer i sktl. § 10-20.

Regler for å avverge dobbeltbeskatning av samme inntekt har en nødvendig plass i skattesystemet, nasjonalt og internasjonalt. Renteinntekten er her å anse som investors inntekt både som andel av fondets inntekt og innvunnet på egen hånd. Når det legges til rette for at fondet kan akkumulere renteinntekt, er det rimelig at det gis fradrag for renter når investor innløser andel med gevinst.

Dersom andelseier innløser med tap, vil dette medføre reduksjon av fradragsrammen. Departementet anbefaler at det ikke skal skje symmetrisk inntektsføring i fondet når andelseier i en slik modell har negativ fradragsramme. Her ligger en begunstigende regel som muligens kan forsvares med administrative hensyn.

Dette løsningsalternativet vil kreve større administrativ innsats enn fritaksregelen både for fondet og skattemyndighetene og er derfor ikke primærforslaget til departementet.

Dette alternativet fremstår imidlertid som en enkel og presis løsning på problemet med dobbeltbeskatning. Det administrative besværet er heller ikke omfattende. Valget bør falle på denne løsningen, spesielt når det er trekk ved fritaksalternativet som departementet ikke har vurdert.

Løsning – virkefeltet

Departementet foreslår at fritaksregelen i sktl. § 10-20 for gevinster ved realisasjon av aksjer i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS, utvides til også å gjelde utbytte. Dermed likestilles den særskilte fritaksregelen for verdipapirfond med de generelle reglene for fritak for aksjeinntekter – fritaksmetoden i sktl. § 2-38.

Samtidig legges det inn en avgrensning mot lavskatteland. Dette vil stenge et hull i regelverket som kan misbrukes ved aggressiv skatteplanlegging.

Verdipapirfond må i tillegg til å oppfylle kriteriene i legaldefinisjonen, også være etablert i samsvar med andre sentrale bestemmelser i loven for anvendelse av fritaksbestemmelsen. Her ligger det en innstramming av reglene.

Utgangspunktet for departementets vurdering er at fritaksregelen må gjelde for UCITS-fond. Slike fond vil alltid oppfylle maksimalkravet for eierandel i selskap på 10 % i verdipapirfondloven § 6-9. Denne bestemmelsen begrenser investeringsmulighetene for verdipapirfond til porteføljeinvesteringer. UCITS-fond faller med denne begrensningen utenfor virkefeltet til fritaksmetodens generelle regel for aksjeinntekter i selskaper utenfor EØS i sktl. § 2-38 (3), hvor det kreves minst 10 % eierskap, dvs. såkalte direkte investeringer. Skattefritak for norskregistrerte UCITS-fond for aksjeinntekter utenfor EØS vil derfor bero på at de omfattes av det særskilte fritaket i sktl. § 10-20 (2).

Omtrent 80 % av fond etablert etter tillatelse fra Finanstilsynet opplyses å være UCITS-fond. Finanstilsynet kan gi samtykke til at andre nasjonale fond unntas fra eierbegrensningen på 10 % i henhold til verdipapirfondloven §§ 7-1 og 7-2. Nasjonale fond kan følgelig også foreta direkte investeringer. Departementet anser at nasjonale fond som ikke er UCITS-fond, må omfattes av fritaket i sktl. § 10-20 (2) for aksjegevinster utenfor EØS for å sikre like konkurranseforhold for sine porteføljeinvesteringer.

Nasjonale fond med dispensasjon for eierbegrensningen omfattes også av den generelle reglen i fritaksmetoden § 2-38 for aksjeinntekter utenfor EØS ved direkte investeringer. Departementet peker på EØS-forpliktelsene og anbefaler av den grunn at også EØS-fond som ikke er etablert i Norge og som ikke er UCITS-fond, blir omfattet av den særskilte fritaksregelen i sktl. § 10-20 når de kan likestilles med norske nasjonale fond.

I denne vurderingen skal nå Finanstilsynet under godkjenningen av det utenlandske verdipapirfondet vektlegge om:

• fondet faktisk markedsføres mot en ubestemt personkrets

• andelseier er uavhengig av forvalter

• andelseiernes adgang til innløsning, rådighet og ansvar er på linje med de krav verdipapirfondloven stiller

• EØS-fondet er underlagt plasseringsregler, informasjonsplikt til andelseiere, kontroll og tilsyn tilsvarende norske regler.

Avgrensningen mot lavskatteland avverger ikke at investeringer får hybridkarakter, dvs. at samme investering i noen land anses som egenkapital, mens andre land ser på den som lån. Enkelte mye brukte eierstrukturer som omfatter lavskatteland vil imidlertid ikke kunne anvendes. De nye spesifikke kravene vil nok også ha begrensende virkning. Men med den sentrale rollen hybridkapital har i den aggressive skatteplanleggingen, er det nærliggende å se for seg nye tilpasninger.

Det endelige utfallet av lovgivningsprosessen er langt fra i boks. Finansdepartementets primærstandpunkt vil nok likevel vinne frem, tatt i betraktning påvirkningen fra de svenske skatteparadisreglene på området^{*Se OECDs arbeid med «preferential tax regimes» under kampanjen «Harmful tax competition fra 1998 og etterfølgende år.}.