Ingen forhåndsutfylling av verdipapirbeholdning for aksjeselskaper

I Ny skattemelding fra 2023 nyter personlige skatteytere og selvstendig næringsdrivende fordelen av forhåndsutfylling av verdipapirbeholdninger. Dette gjelder ikke aksjeselskaper som selv må føre inn verdipapirer innenfor eller utenfor fritaksmetoden i skattemeldingen.

Beskrivelsen som følger, gir veiledning i hvilke vurderingstema som er relevant for føringen av fondsandeler innenfor og utenfor fritaksmetoden. Spørsmål om hjemmehørighet er ganske vidt behandlet i juridisk teori, så hovedfokuset i dette innlegget er i stedet hvordan fondenes oppbygging påvirker klassifisering etter fritaksmetoden.

Fritaksmetodevurderingen for fondsandeler følger reglene for verdipapirfond

Skattereglene for verdipapirfond, skatteloven § 10-20, skiller skarpt mellom verdipapirfond med underliggende «aksjer» og verdipapirfond med «andre verdipapirer» som underliggende. Grunnen er blant annet at skattesatsen for aksjeavkastning er en annen enn for gjeldsinstrumenter.

Hovedregelen er at fondsandeler med (fysiske) aksjer som underliggende kvalifiserer for fritaksmetoden. Motsetningsvis, fondsandeler med gjeldsinstrumenter som underliggende kvalifiserer ikke for fritaksmetoden.

Fondsandeler med en blanding (kombinasjonsfond) kvalifiserer forholdsmessig. Det vil si at aksjeandelen i fondets underliggende portefølje styrer om andelen i fondet skal behandles innenfor eller utenfor fritaksmetoden.

Skatteloven § 10-20 (7) beskriver dette slik at «for andelseiere i fond med andre verdipapirer enn aksjer, beregnes skattefritak for gevinst etter § 2-38 forholdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet».

Den forholdsmessige vurderingen innebærer at den skattepliktige må skille aksjer fra andre verdipapirer. «Andre verdipapirer» kan være gjeldsinstrumenter^{*I Høyesterettsdom HR-2017-350-A stadfestes det at tilbakebetalingsplikten er det sentrale som skiller et egenkapitalinstrument fra et utlånsinstrument.} (obligasjoner) og andre rentebærende instrumenter.

§ 10-20 (3) gir detaljer om den forholdsmessige beregningen, som kan illustreres slik:

Den skattepliktige må ha innsikt i fondets underliggende instrumenter (porteføljen i fondet) for å kunne skille «aksjer» fra «andre verdipapirer».

Syntetiske fond er «andre verdipapirer»

Dersom et fond er bygget opp av derivater, er fondet «syntetisk». Dermed «eier» ikke fondet de underliggende aksjene, men har i stedet en avtale med en motpart (en annen finansinstitusjon) om at avkastningen på kapitalen i fondet skal styres av f.eks. en indeks eller en gruppe aksjer i en utvalgt sektor.

Derivatet utgjør kun en «finansiell avtale» mellom fondet på den ene siden og utsteder av derivatet på den andre. I sin enkleste form, dersom indeksen går opp, oppstår det en forpliktelse på utsteder av derivatet til å «betale» fondet.

Avtale om å bytte avkastning i syntetisk ETF

En del av de syntetiske ETF-ene på markedet er organisert slik at fondets kapital etter avtale mellom utstederen av ETF-en og en annen finansinstitusjon (motparten) er plassert i en statsobligasjon. En del av denne finansielle avtalen går ut på at fondet skal «bytte» avkastningen i obligasjonen med avkastning som følger en indeks. Det er derfor man taler om «swap-avtaler» – bytteavtaler – i denne sammenhengen.

Av sikringshensyn er andelene i statsobligasjonen plassert på konto i fondets navn i en tredje bank.

Kort oppsummert: Som andelseier i en statsobligasjon mottar fondet vanligvis avkastning i form av renter. Fondet har avtalt med sin avtalemotpart at denne avkastningen skal bli erstattet – byttet – med avkastningen fra en indeks.

Fondet eier altså ikke på noe tidspunkt en fysisk eierandel i aksjene som utgjør indeksen, og dette virker inn på om fondet kvalifiserer for fritaksmetoden.

Aksjeandelen i fysiske fond kvalifiserer for fritaksmetoden

Fysiske fond eier de underliggende verdipapirene som inngår i fondet, og den skattepliktige må være oppmerksom på hvor stor forholdsmessig del av fondets portefølje som utgjør aksjer eller gjeldsinstrumenter.

Syntetiske fond kvalifiserer ikke for fritaksmetoden, uavhengig av aksjeandel

Syntetiske fond eier ikke de underliggende verdipapirene og replikerer i stedet verdiutviklingen på indeksen eller verdipapirene som fondet følger gjennom ulike finansielle avtaler. Disse fondene skal behandles utenfor fritaksmetoden, og dette skyldes at skatteloven § 10-20 sier at «andre verdipapirer» skal behandles som renteinntekt utenfor fritaksmetoden, se skatteloven § 10-20, tredje ledd, jf. sjette ledd.

«Skatte-ABC 2024^{* Skatte-ABC 2024 punkt F-4-2.3.2 Utdeling fra ETF.}» presiserer følgende vedrørende ETF-er:

«Utdeling som ikke anses å skrive seg fra aksjeandelen i verdipapirfondet, faller utenfor fritaksmetoden og gir ikke grunnlag for skjerming, jf. sktl. § 10-20 sjette ledd. Derivater regnes som andre verdipapirer enn aksjer ved fastsetting av aksjeandelen i fondet. Dette gjelder også derivater som har aksjer som underliggende verdipapirer . ».

I henhold til Skatte-ABC 2024 skal altså investeringer i derivater klassifiseres som «andre verdipapirer» – utenfor fritaksmetoden – når det erverves gjennom et verdipapirfond.

Fond-i-fond strukturer

Det er verdt å være oppmerksom på følgene av dette for et fysisk fond som kan ha en underliggende fondsandel i et syntetisk fond eller derivat. Andelen av det fysiske fondet som knytter seg til de to sistnevnte, skal dermed regnes som «andre verdipapirer» (rentepapirer).

Fysisk ETF:

For denne gruppen er det gjort direkteinvesteringer i aksjene som inngår i indeksen som fondet følger. Det vil eksempelvis beskrives slik:

Fondet investerer hovedsakelig i verdipapirer som er med i indeksen. Disse verdipapirene omfatter de 500 største selskapene i det amerikanske aksjemarkedet. Fondet tar sikte på å eie alle verdipapirene i indeksen med tilnærmet samme vekting som i indeksen.

Syntetisk ETF:

For denne gruppen skjer det en syntetisk replikering – det er ikke gjort direkteinvesteringer i aksjene som indeksen følger. Det vil kunne beskrives slik:

Investeringsforvalteren kan bruke derivater for å håndtere pengestrømmer inn og ut, og som er tilknyttet indeksen eller dens bestanddeler, for investeringsformål og/eller effektiv porteføljeforvaltning.

Ganske ofte sier ikke KIID nok til med sikkerhet å fastslå om ETF-en helt eller delvis kvalifiserer for fritaksmetoden, det vil si: hvor stor aksjeandelen er, og om det er et fysisk fond. I det tilfellet må eventuelt den skattepliktige henvende seg til tilbyder av ETF-en for mer informasjon.

Unngå tilleggsskatt ved feil

Dersom du ved levering av RF-1359 legger ved informasjon om de vurderingene som er gjort for hvert enkelt verdipapirfond (ISIN), vil Skatteetaten i mange tilfeller avstå fra å ilegge tilleggsskatt ved feil som oppdages i deres etterkontroll, se skatteforvaltningsloven § 14-3. Det er naturligvis en forutsetning at de vurderingene som beskrives, tilsvarer det en lojal og aktsom skattepliktig^{* Prop. 38 L (2015–2016) punkt 20.4.2.2.} ville gitt av opplysninger.

Legg ved vurderingen og dokumentasjon for å unngå tilleggsskatt^{* Skatteetaten kan likevel ilegge tilleggsskatt i enkelte tilfeller.}

Den skattepliktige må legge ved sin begrunnelse for klassifiseringen med eksempelvis et relevant utdrag fra instrumentinformasjonen (KIID), og i tillegg en konkret forklaring som begrunner hvorfor fondet anses som et fysisk fond med mer enn 20 % aksjeandel^{* 20 % er minimumskravet for aksjeandel for forholdsmessig klassifisering innenfor fritaksmetoden, skatteloven § 10-20 tredje ledd.}.

Dersom den skattepliktige søker tapsfradrag for investeringer utenfor fritaksmetoden, må dette begrunnes på samme måte. Det relevante er da hvorfor verdipapiret ikke kvalifiserer for fritaksmetoden, og fremgangsmåten som beskrevet over kan benyttes.