Vedvarende underskudd og armlengdeprinsippet
Artikkelen beskriver hvilke skattemessige konsekvenser vedvarende underskudd kan få i forhold til prising av nærstående transaksjoner i konsern – blant annet ved bruk av mange praktiske eksempler.
Skatteetaten, seksjon for internprising

Skatteetaten, seksjon for internprising

Innledning
Vedvarende underskudd i datterselskaper i multinasjonale konsern har over mange år vært drøftet i internasjonale artikler og dommer, mens det i Norge er begrenset praksis.
OECD Transfer Pricing Guidelines (TPG), Chapter I, the Arm’s Length Principle, D.3. Losses mv. beskriver når underskudd ikke er i overenstemmelse med armlengdeprinsippet fordi foretaket ikke mottar en armlengdes kompensasjon. Underskudd kan ha mange årsaker som for eksempel oppstartskostnader, ugunstige økonomiske forhold, ineffektivitet eller andre legitime forretningsårsaker.*TPG 2022, pkt. 1.149, 2. setning. Når et foretak i konsernet har et vedvarende underskudd, mens konsernet som en helhet har overskudd, bør det imidlertid undersøkes nærmere om armlengdeprinsippet er overholdt.*TPG 2022, pkt. 1.150, 1. setning. Vedvarende underskudd kan indikere at nærstående transaksjoner ikke er priset armlengdes og/eller at foretaket ikke mottar en tilstrekkelig kompensasjon fra konsernet for verdien av den nytten konsernet får fra foretakets aktivitet.*TPG 2022, pkt. 1.150, 2. og 3. setning.
I mange tilfeller skyldes vedvarende underskuddet feilprising av varer/tjenester mellom foretak i konsern og sakene løses ved å teste prisen på varen/tjenesten ved bruk av en av OECDs metoder.
I noen tilfeller går et foretak i konsern med tap over lang tid uten at det foreligger nærstående transaksjoner som kan forklare underskuddene. I slike tilfeller kan det likevel være en åpning for å endre inntekten, ved å fastsette en særskilt tilleggskompensasjon, en såkalt «service charge».