Et lærerikt årsoppgjør
Årsoppgjøret er i gang, og tiden er inne for gode, men også til tider krevende diskusjoner med både store og små virksomheter. Det ligger i vår rolle som samfunnets tillitsperson. Selv om det kan stille store krav til deg som revisor, gir det samtidig verdifull læring.
Styreleder i Revisorforeningen
Det nye året er godt i gang, og mange av oss sitter nå ute hos kunder i krevende og interessante diskusjoner. Den økonomiske situasjonen både på makro- og mikronivå er usikker. Dette kommer tydelig til uttrykk på bransjenivå, hvor ulike næringer står overfor ulike utfordringer. Spesielt innen enkelte næringer ser mange virksomheter behov for nedregulering av verdien av eiendeler, mens det i andre næringer ikke nødvendigvis er nedreguleringen som er utfordringen, men usikkerhet knyttet til fortsatt drift.
Her kommer vår rolle som samfunnets tillitsperson godt frem. Som revisor må du både utøve skjønn og utfordre. Svarene er ikke alltid klare, men du må håndtere usikkerheten og sette deg godt inn i hva eiendeler faktisk er verdt. Du må også utfordre om virksomheten har forutsetning for fortsatt drift. Dette kan være krevende, og du må være klar til å ta disse diskusjonene. Behovet for økt aktsomhet og en egnet tilnærming til disse problemstillingene viser hvor viktig revisoren er.
Mulighetene i AI
Digitaliseringen av revisjonsbransjen de siste årene har frigitt tid til de oppgavene som virkelig krever vår kompetanse og erfaring, som for eksempel å analysere resultater eller utfordre sentrale estimater. Selv om bransjen digitaliserer i økende grad, kan vi fortsatt automatisere og forenkle vesentlig mer enn det vi har gjort hittil. Dette er spennende muligheter. Vi vil kunne forenkle og automatisere flere av de repetitive og tidkrevende prosessene, noe som igjen vil heve kvaliteten på arbeidet vi leverer, og gjøre vårt flotte yrke enda mer interessant.
Kunstig intelligens (AI) er på alles lepper om dagen, og jeg mener AI vil kunne ha en stor betydning for yrket vårt på samme måte som for det øvrige næringslivet. AI vil treffe oss på flere måter. Det vil påvirke hvordan vi bruker verktøyene vi har i dag, som Excel, Word og PowerPoint eller revisjonsplattformer, og det vil utvikles nye revisjonsverktøy. I tillegg vil AI gi oss muligheter til ytterligere automatisering av manuelt arbeid. Videre vil AI påvirke hvordan våre kunder gjennomfører sine prosesser, og dermed hvilke risikoer vi må dekke i vår revisjon. AI vil også kunne skape nye forretningsmuligheter for oss, ved at næringslivet vil få behov for en uavhengig attestasjon på hvordan AI-baserte produkter fungerer.
Et annet bruksområde for AI er chatboter som nå er blitt flinkere til å forstå hva vi spør om, lete etter svar på tvers av kilder og gi et sammenhengende godt svar tilbake. For oss som jobber i en bransje med omfattende kunnskapsbehov knyttet til både revisjon, regnskap, skatt og bransjer, kan dette bli uvurderlig. Svarene vil fortsatt måtte kvalitetssikres, og vi vil ha et minst like stort behov for profesjonell skepsis som i dag, men teknologien gir tilgang til kompetanse raskere enn før.
Bedre diskusjonspartner med AI
Ved å bruke AI på dataene får vi mer innsikt, større forståelse og mer helhetlig informasjon. Vi snakker ofte om AI i lys av effektivitet, men det vil også bidra til en enda høyere kvalitet på det vi leverer. Teknologien gir oss muligheten til å bruke komplekse dataanalyser i sanntid, noe som vil utfylle vår revisjon, og gjøre oss til en enda bedre diskusjonspartner for selskapene. Kravene til CFO blir stadig mer omfattende, så ved å effektivisere og forbedre de finansielle analysene, kan vi sammen bruke mer tid på problemstillinger som krever vår kompetanse og vårt profesjonelle skjønn.
Bærekraftsdirektivet treffer stadig flere
Det nye året markerer også starten på CSRD-rapporteringen. Den europeiske bærekraftsstandarden ESRS, utviklet av EFRAG, er nå godkjent i EU. ESRS-ene ble publisert i EU Official Journal 22. desember 2023. Det betyr at de nå foreligger i oversatt versjon til EU-språk, og vil snart foreligge på norsk. EFRAG har nå også utviklet forslag til to sett med bærekraftsstandarder rettet mot små og mellomstore foretak. ESRS LSME vil gjelde for små og mellomstore noterte foretak som faller inn under CSRD i tredje pulje fra og med regnskapsåret 2026, gitt forutsetningene som ligger til grunn. ESRS VSME er frivillig og er rettet mot ikke-noterte små og mellomstore foretak og vil kunne være en rettesnor for norske SMB-er sin rapportering på bærekraftsrapportering fremover.
Jeg ønsker dere et godt årsoppgjør med mange spennende, viktige og lærerike diskusjoner.