Sentralisert konkurs i desentralisert krypto

12. desember ble Sam Bankman-Fried arrestert på Bahamas. Den veganske, filantropiske visjonæren – tidligere omtalt som kryptoverdens Warren Buffet – var med på å grunnlegge kryptobørsen FTX i 2019, som på sitt høydepunkt i sommer var verdsatt til 32 milliarder USD. I begynnelsen av november begynte det å sirkulere rykter om manglende likviditet og at det var problemer med store deler FTX sine eiendeler på balansesiden. Få dager senere var det ikke lenger mulig for FTX-kunder å ta ut sine egne midler, og kryptobørsen erklærte seg selv konkurs. Dette hendelsesforløpet gikk som en sjokkbølge gjennom kryptomarkedet og rokket ved den fundamentale tilliten til sentraliserte kryptobørser. Skulle ikke blokkjede-teknologi sikre desentralisert tillit ved bruk av kryptovaluta? Hvordan kunne det gå så galt for Bankman-Fried og FTX?

Valuta er et spørsmål om tillit, men tillit til hva?

Ethvert valuta- og pengesystem må oppfylle noen grunnkrav for å fungere. Blant dem er:

• Aksept: Det må være enighet i markedet om at valutaen har verdi og kan brukes som betalingsmiddel – den som selger det du vil kjøpe, må ønske å ta imot valutaen som betalingsmiddel

• Stabilitet: Valutaens verdi må være noenlunde stabil – om aktørene i markedet frykter at valutaen kan bli verdiløs, vil de nødig ta den imot, og dersom det er en utbredt oppfatning om at den raskt vil stige i verdi, vil de nødig gi den fra seg

• Praktisk: Valutaen må være praktisk i bruk: Enkel å transportere, enkel å oppbevare og sikre mot tyveri og andre tap, og enkel å bekrefte ektheten av vs. Forfalskninger

Kryptovaluta vs. fiatvaluta

Verdien av kryptovaluta er, i likhet med fiatvaluta, ikke støttet opp av muligheten til innbytte med gull eller andre råvarer. I motsetning til fiat har kryptovaluta generelt heller ikke noen stat eller annen sentralmakt som bruker sin markedsmakt til å skape tillit til at valutaen skal være anvendbar i dag og fortsatt verdifull i morgen. Til gjengjeld er utstedelse av – og transaksjoner med – kryptovaluta desentralisert, der datamaskiner eid og kontrollert av mange forskjellige aktører går sammen i et distribuert nettverk for å verifisere transaksjoner, og utstede valuta. Etter hvert som transaksjoner verifiseres, legges de blokkvis til i nettverkets «hovedbok». Denne distribuerte hovedboken refereres ofte til som en blokkjede (engelsk: «blockchain»), og begrepet brukes tidvis også for å referere til den underliggende teknologien som gjør distribuerte verifikasjoner mulig. Blokkjede-teknologi løser en del av kravene en valuta må tilfredsstille: Pengemengden er forutsigbar,*Selv om pengemengden er forutsigbar betyr ikke det at verdien av pengemengden er det – en av hovedutfordringene til kryptovaluta som betalingsmiddel er store verdisvingninger. og påstander om transaksjoner og råderett kan teknisk etterprøves uten å være avhengig av banker, børser, eller andre finansielle institusjoner.*Merk dog at rådighet ikke er det samme som eierskap og frihet for forpliktelser. En kan ikke teknisk etterprøve om den som råder over en krypto-eiendel faktisk eier den, eller om det er knyttet forpliktelser til den, f.eks. om den er lovet bort i en muntlig avtale.

DEX vs. CEX

Desentraliserte kryptobørser («DEX», fra engelsk «decentralized exchange») tilrettelegger for kjøp og salg i desentraliserte likviditetspooler, med blokkjede-teknologi lignende den som underbygger kryptovalutaene i seg selv. På samme måte som det kreves en viss teknisk kompetanse og innsats for å bruke kryptovaluta på en trygg måte, har imidlertid DEX-er historisk blitt ansett som tungrodde og lite brukervennlige for nybegynnere, med høy risiko for å miste både penger og personopplysninger ved tekniske eller operasjonelle feil (som å komme i skade for å sende kryptovaluta til feil adresse).

The more things change, the more they stay the same

FTX-kollapsen har interessante fellestrekk med Lehman Brothers fall i 2008: Det som på den tiden var USAs fjerde største investeringsbank gikk under grunnet et balanseregnskap tynget med mer eller mindre usikrede lånederivater som Lehman og markedet – gjennom risikoberegningstekniske svartekunster og en god porsjon ønsketenkning – hadde overbevist seg selv om, var robuste saker. Til sammenligning var balansesiden til FTX tungt lastet med selskapets egne kryptovalutaer «FTT» og «SRM», til en bokført verdi av litt under 12 milliarder USD. Bloombergs Matt Levine oppsummerer situasjonen best: «… one of the main assets [FTX] relied on to be able to pay out customer balances – was a token it had just made up».*https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-11-14/ftx-s-balance-sheet-was-bad Uansett om en eiendels verdi tuftes på kreative risikoberegninger eller klokkertro på blokkjede-teknologi, da illusjonen brast, var spillet over, både for Lehman og for FTX.

Kan krypto bli like sikkert som fiat eller sikrere?

På mange områder bør nok reguleringen av krypto følge samme mønster som den i fiat-pengesystemer – historien har vist at systemet med konsesjoner, krav til styring og kontroll, og intern- og eksternrevisjon (stort sett) funker, og det er ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt for krypto – men skal vi si oss fornøyd når vi har regulert krypto opp til dagens fiat-nivå? Hva om vi, ved å bygge videre på den samme teknologien som understøtter kryptovaluta, kunne supplere dagens tillitsverktøy og -tjenester med tekniske kryptografiske bevis på solvens, eller skape systemer med tilliten innebygget, slik at en langt på vei fjerner behovet for tillit til kryptobørser og andre aktører, fordi den underliggende teknologien gjør det teknisk umulig å misbruke kundeinnskudd?*Se https://vitalik.ca/general/2022/11/19/proof_of_solvency.html for en gjennomgang av historiske forsøk på – og dagens status for – kryptografiske tillitsløsninger. Mulighetene er der, men slike initiativer vil kreve dyp forståelse av blokkjede-teknologi, revisjon, og andre tillitstjenester.