Aktuelt

Tips oss!

Støtter din revisjonsvirksomhet et godt formål – innen idrett, kultur eller veldedighet – eller har virksomheten eller en ansatt gjort noe annet som er verdt en notis i Revisjon og Regnskap? Send et par ord og gjerne et bilde til redaktør Alf Asklund (aa@revisorforeningen.no).

Revisorer støtter kultur, idrett og veldedig arbeid

Deloitte samarbeider med Kirkens Bymisjon

Deloitte samarbeider med mange frivillige organisasjoner for å påvirke samfunnet på en god måte. En av dem er Kirkens Bymisjon i Oslo, der hovedformålet er å gi noe tilbake til nærmiljøet, samtidig som de legger til rette for medarbeiderengasjement og frivillighet for sine ansatte.

«I jobb» tilbyr arbeid som alternativ til rus (foto: Torstein Ihle).

Gjennom samarbeidet med Kirkens Bymisjon fremmer Deloitte sosialt entreprenørskap i nabolaget i Bjørvika i Oslo. Deloitte jobber også med Kirkens Bymisjon i andre deler av landet, og samarbeidet har et sterkt fokus på kompetansedeling og medarbeiderengasjement.

Et eksempel på dette er Kirkens Bymisjons arbeidstilbud «I jobb» der det tilbys arbeid som alternativ til rus. Deloitte har hatt en sentral rolle i oppstarten av et av verkstedene knyttet til dette arbeidstilbudet. Som del av samarbeidet er Deloitte også involvert i leksehjelp og som inspiratorer til unge i nærområdet, for å vise muligheter for utdanning og karriere.

Kommunikasjons- og strategidirektør i Revisorforeningen

Cathrine Torp er ansatt i en nyopprettet stilling som kommunikasjons- og strategidirektør i Revisorforeningen. Torp kommer fra stillingen som områdedirektør for kommunikasjon og brukeropplevelse i Forskningsrådet, og har tidligere vært kommunikasjonsdirektør for blant annet Storebrand, Equinor, og DNV.

Bakgrunnen for å opprette den nye stillingen er et ønske om å tydeliggjøre revisjonens samfunnsmessige relevans, bygge et sterkere omdømme og øke attraktiviteten til bransjen.

Ny rådgiver i Revisorforeningen

Statsautorisert revisor Leon Emil Dyb (33) er fra og med april ansatt som rådgiver i Revisorforeningen. Leon er opprinnelig fra Godøya i Giske kommune og har vært bosatt i Oslo siden 2015. Etter å ha fullført siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole i 2015 ble han ansatt hos Unic Revisjon AS der han frem til i dag har jobbet som revisor. I 2017–18 ble enda et år tilbrakt på skolebenken for å ta en master i regnskap og revisjon. Hjemme på Oppsal har Leon to barnehagebarn og en samboer.

Revisorforeningen mener

Positiv til at det enkelte separate barnehageregnskapet skal være offentlig

Revisorforeningen er enig i at løsningen med at det enkelte separate barnehageregnskapet skal være offentlig, er en vesentlig forbedring fra dagens BASIL-rapportering. Samtidig påpeker vi at organisering av hver privat barnehage i et selvstendig rettssubjekt skaper et klarere skille mellom barnehagen og eierselskapet for kontrollformål.

Revisorforeningen har også konkrete forslag til:

  1. reduksjon av notekrav

  2. regulering av transaksjoner med «nærstående»

  3. erklæring fra ledelsen om sitt ansvar for virksomheten og regnskapsrapporteringen

Støtter forslag til gjennomføring av folkefinansieringsforordningen

Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet er foreslått for å gjennomføre folkefinansieringsforordningen. Revisorforeningen støtter forslaget til gjennomføring av forordningen.

Positiv til bærekraftsstandarder fra ISSB

Nye standarder for rapportering av bærekraft er sendt på høring fra ISSB. Standardene gjelder klimarelaterte opplysninger og generelle bærekraftrelaterte opplysninger.

Revisorforeningen er etter en foreløpig vurdering positiv til utkastene og vil i samarbeid med den europeiske revisorforeningen (Accountancy Europe) avgi høringssvar til utkastene. Vi er takknemlige for innspill til høringen.

Medlemsfordeler

Som medlem i Revisorforeningen har du og ditt firma tilgang til en rekke fordeler.

Medlemsfordeler for deg personlig

Medlemsfordeler for firmaet

Drift av virksomhet

Endringer i hjemmekontorforskriften

Regjeringen har fastsatt endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2022.

Arbeidsmiljøloven gjelder også ved hjemmearbeid. I tillegg er det noen særregler for hjemmearbeid som følger av forskriften. Forskriften krever blant annet at ulike forhold knyttet til hjemmearbeidet må avtales skriftlig. Kravene til arbeidsmiljøet er også tilpasset arbeid i arbeidstakerens hjem. Forskriften kommer til anvendelse når arbeidstakeren utfører arbeid i eget hjem, men sier ikke noe om når dette kan, eller skal, skje.

Endringene omfatter:

  1. en tydeliggjøring av når forskriften gjelder.

  2. et unntak fra kravet til skriftlig avtale når hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.

  3. en tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.

  4. at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.

  5. at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

Høring – generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av fjernleverbare tjenester over landegrensene

Finansdepartementet foreslår å utvide avgiftsplikten for utenlandske tilbydere av fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge. Kjernen i forslagene er å innføre generell merverdiavgiftsplikt på salg av alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det norske merverdiavgiftsområdet.

Fjernleverbare tjenester er tjenester der utføring eller levering etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Advokat, arkitekt og andre rådgivningstjenester er eksempler på tjenester som kan leveres uavhengig av fysisk sted.

I dag er det merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende eller offentlig virksomhet i Norge. Dersom mottageren er en forbruker, er avgiftsplikten begrenset til elektroniske tjenester.

Finansdepartementet foreslår å gjøre avgiftsplikten ved omsetning til forbrukere i Norge generell, slik at alle fjernleverbare tjenester blir omfattet.

Regjeringen foreslår omlegging av petroleumsskatten

Regjeringen foreslår at særskatten i petroleumsskatten legges om til en nøytral kontantstrømskatt. Målet med omleggingen er at skattesystemet for petroleumsnæringen skal gi selskapene et insentiv til å investere i samfunns­økonomisk lønnsomme prosjekter.

Petroleumsskatten består i dag av to deler. En overskuddsskatt på 22 prosent, som alle næringer betaler, og en særskatt for petroleumsselskapene på 56 prosent. Særskatten er en grunnrenteskatt. Grunnrenteskatter ilegges bestemte næringer som utvinner verdifulle naturressurser. Petroleumsselskapene betaler altså til sammen 78 prosent skatt av det de tjener.

Regjeringen vil legge om særskatten til en kontantstrømskatt. En kontantstrømskatt betyr at selskapene får fradrag for hele investeringskostnaden med én gang, i motsetning til i en overskuddsskatt hvor investeringskostnaden kommer til fradrag over tid gjennom avskrivninger. Istedenfor avskrivninger, friinntekt og rentefradrag over tid foreslår regjeringen at selskapene skal kunne utgiftsføre hele investeringskostnaden i særskattegrunnlaget med én gang. En nøytral kontantstrømskatt er en skatt som ikke påvirker økonomiske beslutninger slik at bare investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme blir gjennomført.

Det foreslås ingen substansielle endringer i de midlertidige petroleumsskattereglene som Stortinget vedtok i juni 2020 i forbindelse med at pandemien og oljeprisfallet ga økt usikkerhet om utviklingen fremover.

Regjeringen foreslår videre en pantsettelsesordning for særskatteverdien av underskudd, slik næringen selv har tatt til orde for. Gjennom ordningen vil selskapene enklere kunne belåne skattekravet frem til utbetaling ved skatteoppgjøret.

Forslaget har vært på høring.

Bisnode – temperaturmåler

www.bisnode.no

Siste måned

Nest siste måned

Endring

Sml. med
1 år tilbake

Endring

Konkurs

392

376

4,3 %

445

-11,9 %

Tvangsavvikling

81

78

3,8 %

129

-37,2 %

Nyregistreringer

17 502

16 499

6,1 %

21 034

-16,8 %

Antall anmerkninger

1 925 840

1 923 510

0,1 %

1 955 316

-1,5 %

– Personer m/anmerkninger

259 006

259 913

-0,3 %

261 909

-1,1 %

– Foretak m/anmerkninger

60 714

58 322

4,1 %

56 350

7,7 %

Siste måned= 4.4-15.5

Nest siste måned 1.3 – 3.4

1 år tilbake= 4.4.21-15.5.21

Bisnode

Endringsfristen ved frivillig retting er ti år

Dette gjelder uavhengig av om vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt eller ikke, skriver Skattedirektoratet i en prinsipputtalelse. Standpunktet baserer seg på bestemmelsens ordlyd, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4 d) og § 12-6 annet ledd siste punktum.

I forarbeidene (Prop. 38 L (2015-2016)), særlig punkt 18.8.3.3) forutsettes det at de som får innvilget frivillig retting normalt ville vært i posisjon for skjerpet tilleggsskatt dersom vilkårene for frivillig retting ikke hadde vært oppfylt. Denne forutsetningen gjør seg ikke like gjeldende i dag, da praksis viser at sakene om frivillig retting ikke nødvendigvis bare gjelder alvorlige tilfeller av skatteunndragelser. For eksempel er en betydelig andel av de som i dag ber om frivillig retting, skattepliktige som har flyttet til Norge, og ikke var klar over globalskatteplikten.

Endring utover fem år bør bare gjennomføres i de alvorlige tilfellene.

Skattedirektoratets syn er at endring utover fem år i saker om frivillig retting likevel bør forbeholdes de mer alvorlige tilfellene. Momentene i skatte­forvaltningsloven § 12-1 annet ledd, både forhold hos den skattepliktige og sakens betydning, herunder beløpets størrelse, vil være viktige momenter i en slik vurdering. Når disse momentene ikke taler tungt for å endre mer enn fem år tilbake, bør en ved vurderingen av momentet «den tid som har gått», se hen til endringsfristene ellers og således redusere antall år som endres, skriver direktoratet.

Etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Revisjonskomiteen i Revisorforeningen har utarbeidet et eksempel på uttalelse i revisjonsberetningen om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF). Finanstilsynet kom i midten av mars med en ny uttalelse.

MVA-kompensasjon – dokumentasjonskrav for private virksomheter

Skattedirektoratet har uttalt seg om krav til dokumentasjon for private virksomheter som skal ha momskompensasjon. Skattedirektoratet gir uttrykk for hva de mener må være med i en oppstilling fra kommunen når kommunen ikke oversender hvert enkelt vedtak til den private virksomheten. Direktoratet gir også eksempler på hvordan deler av innholdet i vedtaket kan gjengis i oppstillingen fra kommunen.

Støtteordninger for bedrifter med høy eksponering mot Russland

Støtteordningene omfatter bedrifter som har en vesentlig del av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland eller Ukraina. Innretningen på støtteordningene er nå klare og det innføres fire støttetiltak for å hjelpe bedrifter som er hardt rammet av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende sanksjoner. Etter at Stortinget har vedtatt ordningene og de er godkjent av ESA, vil det bli mulig å søke om støtte og/eller lån.

De fire støtteordningene er:

  1. Lånegarantiordning

  2. Utvidelse av lavrisikolåneordningen

  3. Distriktsrettede virkemidler rettet mot Troms og Finnmark

  4. Støtteordningen for inntektsbortfall

Ordningen omfatter bedrifter som har hatt minimum 50 prosent av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland eller Ukraina. Bedrifter kan få tilskudd til å dekke inntil 80 prosent av fordringer de har mot russiske, hviterussiske og ukrainske bedrifter. Det kan gis inntil 400 000 euro i tilskudd til ett foretak.

Ordningen gjelder for kontrakter inngått før 25. februar 2022. Kontrakter inngått etter dette kan i særlige tilfeller også omfattes, dersom bedriftene kan sannsynliggjøre at dette er kontrakter og kundeforhold som ligger innenfor bedriftens virkeområde og normale forretningsdrift, og så sant det er mulig etter statsstøtteregelverket.

Ordningen vil gjelde for leveranser til og arbeid utført for russiske, hviterussiske og ukrainske kunder innen utgangen av september 2022, og tilsagn om støtte må fattes før 31. desember 2022. Det kan ikke gis støtte til kontrakter som er i strid med eller undergraver sanksjonene.

Ordningen skal forvaltes av Innovasjon Norge. Vi venter at det vil være nødvendig med bekreftelse av opplysninger i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører på tilsvarende måte som for andre støtteordninger under Innovasjon Norge.

Presentasjonen av selskapenes bidrag til velferdsstaten

Vi har fått et innspill fra pensjonert revisor Morten Rieker om hvordan selskapene presenterer sine bidrag til velferdsstaten. Han mener det blir litt puslete bare å vise skattebeløpet (av netto inntekt), når kapitalstrømmen til det offentlige er så mye mer og har derfor laget skisse for en ny note som kunne inngå i regnskapet.

Han skriver: Når man leser selskapenes regnskaper, fremgår det hva som er selskapets skatt, før og etter at midlertidige forskjeller er tatt hensyn til, men overføringer til Staten inkluderer adskillig mer enn netto inntektsskatt. Arbeidsgiveravgift er inkludert i noten om lønninger og fremgår ikke som en skatt. Nedenfor viser jeg et forslag om hvor­ledes en (ny) note til regnskapet kan se ut. I mange tilfeller vil man også kunne inkludere andre avgifter (eiendomsskatt, sukkeravgift, tinglysningsgebyr m.m.) hvor pengene går til stat og kommune. Et slikt oppsett kan også bidra i diskusjonen om hvorvidt selskapene – og dets eiere – bidrar nok til velferdsstaten.

NOTE 9: Vårt bidrag til velferdsstaten

Av selskapets overskudd på kr 365 000 betaler vi skatt med:

kr 80 000

Vi har lønnskostnader på kr. 4 800 000 og betalte arbeidsgiveravgift med

kr 600 000

Merverdiavgift på salg utgjør:

kr 2 675 000

Minus fradrag på inngående mva:

kr 1 090 000 gir:

kr 1 585 000

Videre må vi ta ut utbytte til å betale formueskatt av verdien av selskapet

og inntektsskatt av dette utbyttet med:

kr 100 000

Sum, vårt bidrag:

kr 2 365 000

Når det gjelder skatt av overskuddet, vil betalbar skatt være et bedre tall å vise i dette oppsettet enn tall som også inkluderer midlertidige forskjeller. Arbeidsgiveravgift fremkommer også i noten som omhandler lønninger, men det utelukker ikke at vi viser hva selskapet bidrar med i lønnsskatt.

Morten Rieker

Noen vil kanskje hevde at det er kundene (sisteleddet) som betaler merverdiavgift og ikke selskapet, men det er merverdiavgift som er generert ved salg av selskapets produkter som gjør at merverdiavgiften oppstår, og etter min mening er det utvilsomt riktig at selskapet hevder at det er skatt (bidrag) som den betaler.

Å inkludere eiers formuesskatt og utbytteskatt for å dekke formuesskatten kan være vanskelig i de tilfeller hvor det er mange aksjonærer med forskjellige formuesposisjoner, og kan naturligvis utelates, men basert på eneeier vil slik beregning lett kunne vises. I eksemplet ovenfor er det beregnet at overskuddet på 365 000 er etter 3 % avkastning av ­selskapets verdi, dvs. kr 12,2 millioner, noe som gir en formuesverdi ved ligningen på 9,1 millioner. Dette vil gi ca. kr 81 000 i formuesskatt og ca. kr 19 000 i inntektskatt av utbyttet.

Starter akademi for bærekraftrapportering

Revisorforeningen vil sammen med de store revisjonsselskapene starte et akademi for bærekraftrapportering. Et introduksjonskurs blir avholdt 21. juni.

EU er i ferd med å vedta en omfattende lovgivning (EU-CSRD) og et stort sett med standarder for rapportering av bærekraft (EFRAGs ESRS). Verdipapirlovutvalget vurderer hvordan dette, som er EØS-relevant, skal tas inn i norsk lovgivning. Revisorforeningen vil i samarbeid med BDO, Deloitte, EY, KPMG og PwC lage et utdanningsopplegg som skal dekke behovene til de rapporterende selskapene, til brukerne og til revisorene. Direktivet krever at revisorene må ha etterutdanning i dette for å få lov til å attestere.

Omfanget av standarder er stort. Vi lager derfor et opplegg som tilpasses til behovene for de ulike mågruppene. Vi vil også skape en møteplass for interessentene til rapportering av bærekraft.

Sørg for å ha en god reiseforsikring

Revisorforeningens avtale med Jbf bank og forsikring gir blant annet tilgang til gunstige privatforsikringer.

Medlemmer i Revisorforeningen kan lese mer om hele avtalen på www.revisorforeningen.no/medlem/medlemsfordeler/

Nedenfor følger tre enkle tips til ting du bør tenke på når det gjelder reiseforsikring.

  1. Kjøp reiseforsikringen først, bestill reise etterpå

Har du reiseforsikringen på plass før du bestiller reise, har du avbestillingsforsikring inkludert som sikrer deg dersom du blir syk og ikke får reist. Sørg for alltid å ha gyldig reiseforsikring i forkant av en reise, uansett om du skal reise i Norge, Europa eller lenger av gårde.

  1. Sørg for å være godt nok dekket

Å kollidere med leiebilen, miste bagasjen, eller bli frastjålet lommeboken kan skje den beste, når som helst. Jbfs reiseforsikring Super dekker derfor blant annet.:

  1. Sjekk at hele reisefølget er dekket

Det kan være lurt å gå gjennom og se om du har en reiseforsikring som gjelder kun for deg, eller deg og familien din. Har du en forsikring som gjelder for deg og familien, er både du, ektefelle/samboer og barn dekket. Egne barn, stebarn og fosterbarn er dekket inntil de fyller 21 år i Jbfs reiseforsikring. Har en i reisefølget fylt 21 år før reisen starter, må de kjøpe sin egen reiseforsikring før reisen starter.

Kryssord (se løsning side 22)

Kryssordforfatter: Rolf Bangseid