Vi skal bidra til bærekraftige virksomheter

– Å hjelpe klientene med å utvikle bærekraftige virksomheter er en naturlig del av revisors samfunnsoppdrag, mener adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Både små og store revisjonsselskaper kan bidra til dette ved hjelp av sin kompetanse innen blant annet virksomhetsanalyse, risikostyring og kontroll, sier han.

Redaktør

Alf Asklund

Revisorforeningens styre har utarbeidet en ny strategi og en visjon der det heter at den skal bidra til «En relevant og fremtidsrettet bransje som bidrar til tillit, effektivitet og en bærekraftig verdi­skaping i samfunnet og næringslivet». Hva ligger i dette?

– Dette har mye med samfunnsutviklingen å gjøre der blant annet digitalisering og bærekraftig utvikling blir stadig viktigere. Endrede markeds­behov og nye forretningsmodeller gir noen utfordringer, men også store muligheter både for våre klienter og vår egen bransje.

Adm.dir. Per Hanstadi i Revisorforeningen tror det er et stort udekket behov for kunnskap og kompetanse om bærekraft både i næringslivet og i revisjonsbransjen.

Revisorforeningens visjon: En relevant og fremtidsrettet bransje som bidrar til tillit, effektivitet og en bærekraftig verdiskaping i samfunnet og næringslivet

– Vi må derfor omstille oss og utvikle nødvendig ny kompetanse og kunnskap og vi må ta en pådriverrolle i digitaliseringen og utviklingen av bærekraftige norske virksomheter. Tjenestene vi leverer må være relevante og verdifulle for de viktigste brukergruppene og de må være av høyeste kvalitet, sier Hanstad.

Overordnede målsettinger

  1. Bidra til at revisors tjenester og kompetanse anerkjennes for å ha høy kvalitet og er relevant for virksomhetene og andre sentrale brukergrupper.

  2. Bidra til at profesjonen har et godt omdømme og er en attraktiv bransje å arbeide i.

  3. Sikre at norske revisorer har gode og hensiktsmessige rammebetingelser som er harmonisert med internasjonale rammebetingelser.

  4. Være bransjens talerør i den nærings- og samfunnspolitiske debatten.

  5. Bidra til at andelen kvinner i ledende posisjoner i bransjen øker.

  6. Sikre at Foreningen har fornøyde medlemmer samt kompetente og motiverte ansatte.

Hvordan skal virksomhetene og den enkelte revisor kunne bidra til å oppnå det som ligger i begrepet «bærekraftig verdiskaping» i den nye visjonen?

– Hver enkelt revisjonsvirksomhet – store som små – må starte hos seg selv og finne noe de har naturlige forutsetninger for å kunne gjøre noe med. Den enkelte revisor må på sin side være en god rådgiver i forhold til det som virksomhetene må gjøre i forhold til bærekraft. Revisor må kunne veilede i forhold til klientenes forståelse og kunnskap om bærekraft og spesielt i forhold til revisors kjernekompetanse – rapportering, risikostyring og kontroll. Revisor må altså kunne hjelpe sine klienter med hvordan de kan bidra på best mulig vis – for eksempel i forbindelse med rapporteringen.

Hanstad legger til at revisorene også må regne med at det stadig oftere vil bli stilt spørsmål fra kunder og andre om hvordan «du selv» jobber med dette.

Hvordan skal foreningen hjelpe sine medlemmer i dette arbeidet?

– Vi tror det er et stort udekket behov for kunnskap og kompetanse om bærekraft både i næringslivet og i revisjonsbransjen. Vi skal sørge for at temaet blir satt ordentlig på agendaen og at alle medlemmer får god og relevant informasjon samt et opplæringstilbud som legger best mulig til rette for at vi som bransje kan møte denne viktige utfordringen.

Revisorforeningens strategiske prioriteringer

  1. Bransjens relevans og omdømme

  2. Sentrale områder vil være kvalitet, FNs Bærekraftsmål, revisjonsplikt, digitalisering og revisjonsstandarder tilpasset SMB-revisjon

    Vårt utgangspunkt er at revisjon er en verdifull og relevant tjeneste for eierne, styret og ledelsen også i små selskaper. I tillegg bidrar revisjon i slike virksomheter i vesentlig grad til at allmennheten kan ha tillit til den økonomiske informasjonen disse selskapene gir.

  3. En relevant, fleksibel og fremtidsrettet utdanning og etterutdanning

    Digitalisering, ny teknologi og omstilling fordrer endringer i utdanningen av fremtidens revisorer. I tillegg åpner forslaget til ny revisorlov for mer fleksibilitet og tilpasning av utdanningen til fremtidens behov.

  4. Neste generasjons revisorer engasjert i bransjens utvikling og fremtid

    Den neste generasjon revisorer som rekrutteres til bransjen i dag og i årene fremover, kommer med en helt annen bakgrunn enn de fleste som har vært i bransjen noen år.

Hanstad forteller at det ble tatt utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål da styret i foreningen jobbet med spørsmål relatert til bærekraft. – Samtlige 17 mål er ikke like relevante for alle, og styret har i utgangspunktet identifisert fire mål som anses særlig relevante for vår bransje – mål der foreningen og bransjen kan bidra til å gjøre en forskjell.

Han forteller at disse er FNs bærekraftsmål nr. 4 God utdanning, nr. 5 Likestilling mellom kjønnene, nr. 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst og nr. 13 Stoppe klimaendringene.

Kan du konkretisere litt nærmere hvorfor akkurat disse bærekraftsmålene ble valgt?

– God utdanning handler om at vi er i en bransje som lever av tillit og kvalitet i det vi leverer. Vi må derfor sørge for å tiltrekke oss talentene og at disse får en relevant og fremtidsrettet utdannelse. I det arbeidet må vi vurdere hva som vil kreves av fremtidens revisorer – hvilke kvalifikasjoner som vil være viktige å ha i en ny tid. Dette er også relevant i forhold til målet om Likestilling mellom kjønnene. Bransjen må legge forholdene slik til rette at den tiltrekker seg og beholder de beste talentene av begge kjønn.

Målet om anstendig arbeid og økonomisk vekt går direkte på vårt viktigste samfunnsoppdrag – å sikre tillit til finansiell og annen informasjon som tilflyter markedet, sier Hanstad. – Høy tillit er et helt uvurderlig konkurransefortrinn vi har i Norge og den økonomiske verdien av tillit kan ikke overvurderes.

Han legger til at det også handler om å bidra til et anstendig og sunt næringsliv som følger spillereglene, betaler skatt til fellesskapet og som har anstendige arbeidsvilkår.

Klimautfordringene innebærer også en betydelig risiko i forhold til revisjon, for eksempel når det gjelder å uttale seg om fortsatt drift. Forurensning, forbud mot bruk av produkter, krav om miljøtiltak, er alle risikofaktorer som revisor må forholde seg til allerede i dag og i enda større grad i fremtiden.

– Vi har alle et ansvar for å bidra til å stoppe klimaendringene og uten bærekraftige virksomheter, finansielle markeder og økonomier er det ikke mulig å nå FNs bærekraftsmål innen 2030, avslutter Hanstad.

Reglene for naturalytelser endres

Det skal gjennomføres en rekke skatteendringer som skal gjøre reglene for personalrabatter og skattefrie gaver mer fleksible.

Det gjøres fem grep:

  • Verdien av personalrabatter som kan gis skattefritt, økes fra 7000 til 8000 kroner.

  • Vilkåret om maksimal rabattsats på 50 prosent for personalrabatter fjernes, slik at også rabatter på 100 prosent kan gis skattefritt. Det betyr at ansatte kan motta 100 prosent rabatt på varer inntil 8000 kroner, 50 prosent rabatt på varer inntil 16 000 kroner og 25 prosent rabatt på varer inntil 32 000 kroner.

  • Beløpsgrensen for skattefrie gaver (naturalytelser) økes fra 1000 kroner til 2000 kroner. Grensen har stått uendret siden 2009.

  • For fribilletter i transportnæringen utsetter Regjeringen iverksettelsen av de nye reglene til 1. juli 2019. Hensikten er at transportselskapene skal få tid til å utforme nye billettordninger. Etter praksis fra skatteforvaltningen har ansatte i trafikkselskaper ikke blitt skattlagt for gratis eller billige privatreiser med selskapets egne transportmidler. Denne praksisen skulle opphøre fra 2019, men verken transportselskapene eller de ansatte var informert om denne endringen. Nå utsettes altså ikrafttredelsen til 1. juli 2019.

  • Skattemyndighetene skal aktivt legge til rette for enklest mulig etterlevelse for næringslivet og utarbeide en veileder sammen med Virke og NHO.

Ved å kombinere reglene om skattefrie personalrabatter der man kan motta personalrabatt på inntil kr 8000 uten krav om egenbetaling med reglene om skattefrie naturalytelser på inntil kr 2000, kan man altså motta skattefrie naturalytelser på inntil kr 10 000. Forutsetningen er at det dreier seg om varer eller tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller annet selskap i samme konsern, herunder også rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder. Dette gjelder bl.a. for frivillige som arbeider på festivaler mot å motta festivalpass samt ansatte i kollektivselskaper som har gratis månedskort som en del av avlønningen.