Prinsipiell avgjørelse:

Fradrag for latent skatt på ektefelle­skifte

I en nylig avsagt kjennelse fra Oslo byfogdembete ble det lagt til grunn at det prinsipielt sett skal gjøres fradrag for latent skatt på aksjer og for fremtidig utdeling av skattepliktig utbytte ved verdsettelse etter skifteloven § 125 på ektefelleskifte. Den latente skatten skal neddiskonteres til verdsettelsestidspunktet.

Advokat (H)

Kåre I. Moljord

Arntzen de Besche advokatfirma

Han er seniorpartner i avdelingen for tvisteløsning og prosedyre i Arntzen de Besche

Problemstillingen

Dersom en ektefelle i forbindelse med et ektefelleskifte mottar privateide aksjer med urealisert gevinst, oppstår spørsmålet om det ved verdsettelsen kan kreves fradrag for latent skatt.# F.eks. verdistigning fra ervervstidspunktet frem til verdsettelsestidspunktet. Det samme spørsmålet gjelder for fremtidig skattepliktig utbytteutdeling på privateide aksjer.

Det prinsipielle utgangspunktet

Oslo byfogdembete avsa nylig en kjennelse i skifteovertakst om disse spørsmålene.# Kjennelse av 9. februar 2018 i sak:16-185867SKJ-OBYF/2. Kjennelsen er rettskraftig. Retten gikk gjennom forarbeider, rettspraksis og juridisk teori og konkluderte slik:

«Retten legger [...] til grunn at det prinsipielle rettslige utgangspunktet er at latent skatt som knytter seg til framtidig realisasjon av eiendeler som en ektefelle overtar på skiftet, skal hensyntas ved fastsettelse av eiendelens verdi.»

Retten uttalte videre at:

«Retten mener at det ved verdsettelse på felleseieskifte skal gjøres fradrag for nåverdien av latent skatt etter en sannsynlighetsvurdering av om, hvordan og når den kommer til forfall.»

I premissene ble bl.a. følgende uttalt:

«En aksjonær kan realisere de verdiene som ligger i aksjene enten ved salg av aksjene, eller ved å ta ut utbytte fra selskapet. Utbytteutdeling fra selskap til privatpersoner er etter gjeldende skatteregler skattepliktig for aksjonæren. Det betyr at skatt også kan påløpe ved fremtidig utdeling av utbytte til [aksjeeieren] fra aksjer som inngår i skifte. Spørsmålet er om også dette er en latent skatt som skal hensyntas ved verdsettelsen av aksjene. Retten har ikke funnet rettspraksis som omhandler spørsmålet, men mener at det ved ektefelleskifte ikke er grunn til å skille mellom latent skatt som skyldes urealisert aksjegevinst og latent skatt på utbytteutdelinger til privatperson. Også latent skatt som knytter seg til framtidige utbytteutdelinger skal derfor etter rettens mening hensyntas ved verdsettelsen.»

Nærmere om aksjene

På bakgrunn av bevisførselen mente retten at det var usannsynlig at aksjene som sådanne ville bli solgt (i aksjeeierens levetid). Nåverdien av latent skatt ble derfor satt til null.

Nærmere om utbytteutdeling

Her var spørsmålet når og i hvilken utstrekning aksjeeieren ville ta ut ikke-beskattet kapital i selskapet pr. skjæringstidspunktet etter en fremtidsrettet vurdering. Retten uttalte generelt om beregningen av fradraget for latent skatt:

«Ved fastsettelsen av fradragets størrelse, må det foretas en skjønnsmessig beregning hvor flere faktorer hensyntas. Av betydning er blant annet størrelsen på utløsningsbeløpet til [hustruen], idet det kan få betydning for profilen for når utdelingene av utbytte vil skje. Videre må det tas hensyn til hvilken tidsperiode det antas at utdelingene vil skje over, om det vil være restverdier igjen i selskapet når utdelingen av utbytte til [aksje­eieren] opphører, hvilken neddiskonteringsrente som skal benyttes og hvilken skattesats den tilhørende utbytteskatten skal beregnes etter.»

Retten foretok i lys av bevisførselen en vurdering av de forannevnte faktorer (størrelsen/ profilen/utdelingstidspunktene for skattepliktig utbytte, restverdier i selskapet (residual), diskonteringsrente og skattesats) og fastsatte skjønnsmessig nåverdien av latent skatt for skattepliktig utbytte til MNOK 1,5.# Uten neddiskontering ville fradraget vært omlag MNOK 6,0.

Betydningen

I skifteovertaksten ble virkelig verdi av aksjene før fradrag for latent skatt fastsatt til omlag MNOK 22,2. I skifteoppgjøret med den andre ektefellen ble verdien av de mottatte aksjene følgelig redusert til omlag MNOK 20,7.