Aktuelt
Skatteetaten med tvangsmulkt
Skatteetaten varsler at tvangsmulkt ved for sen levering av opplysninger vil bli brukt fra 2017.
Hensikten er å fremtvinge levering av pliktige opplysninger til skattemyndighetene. Tvangsmulkt erstatter bl.a. dagens forsinkelsesavgift etter ligningsloven og forhøyet avgift etter MVAL § 21-1.
Tvangsmulkt er hjemlet i skatteforvaltningsloven § 14-1 som trer i kraft fra 1. januar 2017.
Gjennomgående vil tvangsmulkten være en langt strengere reaksjon enn dagens forsinkelsesavgift eller forhøyet MVA.
Tvangsmulkt ilegges bl.a. ved:
Ikke levert skattemelding (bl.a. dagens selvangivelse, selskapsoppgave, MVA-oppgave mv.).
Ikke leverte tredjepartsopplysninger, bl.a. a-melding, aksjonærregisteroppgave, oppgave over utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.
Ikke leverte kontrollopplysninger som skattemyndighetene har bedt om.
Ikke fulgt bokføringspålegg.
Størrelsen på mulkten
Tvangsmulkt beregnes pr. dag pr. forsinket oppgave. Størrelsen på tvangsmulkten skal fastsettes i forskrift til skatteforvaltningsloven som ble vedtatt 23. november. Tvangsmulkt beregnes med utgangspunkt i rettsgebyret. Dette utgjør i dag kr. 1025, men er foreslått forhøyet til kr 1049 fra 1. januar 2017.
Det er foreslått følgende satser:
Normalsatser
2 rettsgebyr pr. dag ved tredjepartsopplysninger (f.eks. aksjonærregisteroppgave).
½ rettsgebyr pr. dag ved egne opplysninger (skattemelding).
1 rettsgebyr pr. dag ved bokføringspålegg.
Maksimal tvangsmulkt
1 million kroner ved bokføringspålegg.
50 rettsgebyr i andre tilfeller.
A-melding
1/10 rettsgebyr pr. inntektsmottaker pr. dag.
Maks 1000 rettsgebyr.
Merk at tvangsmulkt for a-meldinger også kan gis når oppgaven ikke er fullstendig.