Logg på for å laste ned PDF

Aktuelt

Skatteetaten med tvangsmulkt

Skatteetaten varsler at tvangsmulkt ved for sen levering av opplysninger vil bli brukt fra 2017.

Hensikten er å fremtvinge levering av pliktige opplysninger til skattemyndighetene. Tvangsmulkt erstatter bl.a. dagens forsinkelsesavgift etter ligningsloven og forhøyet avgift etter MVAL § 21-1.

Tvangsmulkt er hjemlet i skatteforvaltningsloven § 14-1 som trer i kraft fra 1. januar 2017.

Gjennomgående vil tvangsmulkten være en langt strengere reaksjon enn dagens forsinkelsesavgift eller forhøyet MVA.

Tvangsmulkt ilegges bl.a. ved:

  • Ikke levert skattemelding (bl.a. dagens selvangivelse, selskapsoppgave, MVA-oppgave mv.).

  • Ikke leverte tredjepartsopplysninger, bl.a. a-melding, aksjonærregisteroppgave, oppgave over utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.

  • Ikke leverte kontrollopplysninger som skattemyndighetene har bedt om.

  • Ikke fulgt bokføringspålegg.

Størrelsen på mulkten

Tvangsmulkt beregnes pr. dag pr. forsinket oppgave. Størrelsen på tvangsmulkten skal fastsettes i forskrift til skatteforvaltningsloven som ble vedtatt 23. november. Tvangsmulkt beregnes med utgangspunkt i rettsgebyret. Dette utgjør i dag kr. 1025, men er foreslått forhøyet til kr 1049 fra 1. januar 2017.

Det er foreslått følgende satser:

Normalsatser

  • 2 rettsgebyr pr. dag ved tredjepartsopplysninger (f.eks. aksjonærregisteroppgave).

  • ½ rettsgebyr pr. dag ved egne opplysninger (skattemelding).

  • 1 rettsgebyr pr. dag ved bokføringspålegg.

Maksimal tvangsmulkt

  • 1 million kroner ved bokføringspålegg.

  • 50 rettsgebyr i andre tilfeller.

A-melding

  • 1/10 rettsgebyr pr. inntektsmottaker pr. dag.

  • Maks 1000 rettsgebyr.

Merk at tvangsmulkt for a-meldinger også kan gis når oppgaven ikke er fullstendig.