Europeiske tilsynsorgans fokusområder for 2016-regnskapene

ESMA (European Securites and Market Authority) publiserte i utgangen av oktober felles-europeiske fokusområder for 2016-regnskapene. Når vi nå er på vei inn i årsoppgjørs-perioden, er det verdt å merke seg hva disse fokusområdene er.

Aktuelt om finansiell rapportering

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.

En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av cand.oecon. og siviløkonom Robert Madsen. Han er tilknyttet den nordiske IFRS-desken i EY og er medlem av EYs globale IFRS-gruppe for finansielle instrumenter.

Cand.oecon./siviløkonom

Robert Madsen

Senior Manager EY

Europeiske tilsynsmyndigheters fokusområder

Sammen med europeiske tilsynsmyndigheter identifiserer ESMA hvert år temaer innen finansiell rapportering som børsnoterte selskaper og deres revisorer bør vurdere særskilt når regnskap utarbeides og revideres. Fokusområdene for 2016-regnskapene ble publisert i oktober 2016. I denne spalten gis en kort oversikt over de områdene de europeiske tilsynsmyndighetene vil fokusere særskilt på for 2016-regnskapene. Det vises til ESMAs publikasjon som ligger på ESMAs hjemmesider for en fullstendig omtale.

Fokusområder for 2016-regnskapene

Områdene som ESMA og de europeiske tilsynsmyndighetene har identifisert som særskilte fokusområder for 2016-regnskapene, er:

  • Presentasjon av finansielle resultater («presentation of financial performance»)

  • Skillet mellom egenkapital og gjeld

  • Opplysninger om virkningen av nye standarder som ikke har trådt i kraft

ESMA og europeiske tilsynsmyndigheter vil kontinuerlig vurdere relevante forhold beskrevet i tidligere publiserte fokusområder, som for eksempel hvordan forholdene i finansmarkedene påvirker selskapenes regnskaper. I tillegg oppfordrer ESMA selskaper som er påvirket av «Brexit», om å opplyse om risikoer og forventede konsekvenser av «Brexit» for selskapets forretningsaktiviteter.

Fokusområdene som identifiseres, vil potensielt kunne lede til en rekke ytterligere beskrivelser og forklaringer i noter til regnskapene. I denne sammenhengen peker ESMA på behovet for å vurdere vesentlighet og relevans av informasjonen før ytterligere opplysninger gis.

Presentasjon av finansielle resultater og alternative resultatmål

Tidligere har ESMA pekt på behovet for å gi opplysninger av god kvalitet spesielt i tilknytning til finansielle resultater, for eksempel ved å gi relevante selskapsspesifikke opplysninger om ulike inntektsstrømmer. Når det har vært nødvendig, har tilsynsmyndighetene gjennomført tiltak når presentasjonen i regnskapene som ble gjennomgått ikke fulgte prinsippene i IFRS. ESMAs veiledning «Guidelines for Alternative Performance Measures» (veiledning om alternative resultatmål) fikk virkning i juli 2016. IASB har også i år understreket at en av deres prioriteringer for de kommende årene er å øke effektiviteten i kommunikasjonen i regnskapene, noe som også omfatter resultater. ESMA og tilsynsmyndighetene vil derfor i 2017 fokusere på hvordan finansielle resultater presenteres i sine gjennomganger av regnskapene.

Selv om IFRS-standardene tillater at det inkluderes ytterligere informasjon enn det som er spesifikt påkrevd av IFRS-standardene, minner ESMA-selskapene om at all informasjon som er inkludert i regnskapene, skal være i overensstemmelse med de overordnede prinsippene i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Når resultatmål som ikke er definert i IFRS-standarder inkluderes i regnskapene, må for eksempel selskapene forsikre seg om at disse er beregnet og presentert på en slik måte at de ikke gir et skjevt bilde, for eksempel ved kun å eliminere, fjerne eller utelate negative aspekter eller elementer.

ESMA peker på at selskapene i tråd med IAS 1 skal gi ytterligere regnskapslinjer, overskrifter og delsummer i resultat og balanse dersom dette er nødvendig for å forstå selskapets finansielle stilling og resultat. Når dette gjøres, må selskapene imidlertid forsikre seg om at en delsum (i) består av regnskapslinjer som er innregnet og målt i tråd med IFRS-standarder, (ii) er presentert og merket på en klar og forståelig måte, (iii) er presentert konsistent fra periode til periode, og (iv) ikke presenteres med mer vekt enn delsummer og summer påkrevd etter IFRS-standarder. ESMA peker videre på at begreper og måltall som benyttes, må være klare, forståelige og reflektere innholdet på en god måte. ESMA peker også på behovet for å bruke kryssreferanser for å bedre lesbarheten til regnskapene.

Andre forhold som omtales, er innholdet i segmentinformasjon og opplysninger om denne, andre inntekter og kostnader (OCI), og resultat pr. aksje. Til slutt pekes det på viktigheten av å etterleve prinsippene i veiledningen om alternative resultatmål, og at etterlevelsen av disse prinsippene vil bli fulgt opp av tilsynsmyndighetene.

Skillet mellom egenkapital og gjeld

Opp gjennom årene har ESMA identifisert flere saker hvor vurderingen av skillet mellom egenkapital og gjeld har krevd vesentlig skjønn og/eller tilfeller hvor IFRS ikke gir klar veiledning. Noen av disse har ESMA brakt inn for IFRS IC (IASBs fortolkningsorgan). I noen tilfeller har også tilsynsmyndighetene fattet vedtak når de har funnet feil i klassifisering eller når mer informasjon om vilkår er relevant.

Det generelle prinsippet for skille mellom gjeld og egenkapital utstedt av selskapet, er hvorvidt selskapet har en ubetinget rett til ikke å betale kontanter eller andre finansielle eiendeler for å gjøre opp en finansiell forpliktelse. Har ikke selskapet en ubetinget rett til ikke å betale kontanter eller andre finansielle eiendeler, er instrumentet en finansiell forpliktelse eller et instrument som inneholder en komponent som er en finansiell forpliktelse.

Der hvor IFRS ikke gir klar veiledning, peker ESMA på behovet for å opplyse om regnskapsprinsipper i tråd med IAS 1. ESMA peker også på behovet for å gi opplysninger om skjønnsmessige vurderinger i tråd med IAS 1 og at det i visse tilfeller kan være behov for ytterligere opplysninger og eventuelt bruk av ytterligere regnskapslinjer i resultat eller balanse.

Opplysninger om virkningen av nye standarder som ikke har trådt i kraft

ESMA gjør regnskapsavleggere oppmerksom på virkningen nye standarder som er vedtatt av IASB, men som ennå ikke har trådt i kraft, vil kunne ha på selskapenes regnskaper. De peker her spesielt på virkningen av IFRS 9 Financial Instruments, IFRS 16 Revenue from Contracts with Custumers og IFRS 16 Leases. ESMA oppfordrer selskapene til raskest mulig å arbeide med implementeringen av disse standardene og forsikre seg om at de er klare når de nye standardene er pliktig anvendbare. ESMA peker videre på at det skal gis opplysninger om virkningen av nye standarder i tråd med IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil straks virkningen er kjent eller med rimelighet kan estimeres.

ESMA har publisert to separate uttalelser om implementeringen av IFRS 15 og IFRS 9. Disse uttalelsene understreker at selskapene bør gi progressivt mer selskapsspesifikk kvalitativ og kvantitativ informasjon om anvendelsen av de nye standardene. ESMA forventer at for de fleste selskaper vil virkningen (eller størrelsesordenen på virkningen) av førstegangsanvendelse av IFRS 15 og IFRS 9 være kjent eller kan med rimelighet estimeres ved utarbeidelse av delårsrapporter for 2017.