Oppdatering av norske regnskapsstandarder 2012

I 2012 er to forelø­pige standarder omgjort til endelige standarder, det er foretatt endringer i en endelig standard, det er utgitt to nye hø­ringsutkast samt at det er gjort endringer i to veiledninger.

Statsautorisert revisor

Britt Torunn Hove

Den norske Revisorforening

Nedenfor omtales årets endringer i de norske regnskapsstandardene. I tillegg omtales kort den endringen i strategi som NRS vedtok i 2012. De oppdaterte regnskapsstandardene, strateginotatet til NRS og statusrapporten til RSS er gratis tilgjengelige på: www.regnskapsstiftelsen.no.

Nye og endrede endelige regnskapsstandarder

NRS 19 Immaterielle eiendeler

NRS(F) Immaterielle eiendeler er omgjort til endelig standard, etter at det er gjort mindre endringer etter hø­ring i 2012. Følgende endringer med materielt innhold er foretatt:

  1. Regnskapsloven §–5–6 gir adgang til å kostnadsfø­re utgifter til forskning og utvikling selv om kriteriene for balansefø­ring er oppfylt. Anbefalingen i tidligere standard om at kostnadsfø­ring etter §?5–6 ikke burde benyttes, er fjernet. §–5–6 er en forenklingsadgang som kan benyttes av alle regnskapspliktige. Som en konsekvens av dette er avsnittet 2.2.2 Balansefø­ring eller kostnadsfø­ring omformulert. Dersom et foretak har valgt kostnadsfø­ring i samsvar med §–5–6, krever ikke standarden at foretaket vurderer om kriteriene for balansefø­ring er oppfylt.

  2. Om en utgift tilfredsstiller definisjonene til innregning som immateriell eiendel, er et vurderingsspørsmål. I tilknytning til dette presiseres det i punkt 2.2.4 Tilbakefø­ring av tidligere kostnadsførte utgifter: «Utgifter som er kostnadsført før dette tidspunktet, kan ikke balansefø­res på et senere tidspunkt. Begrunnelsen er at kriteriene ikke var tilfredsstilt da utgiftene ble på­dratt.»

  3. Innregning av lå­neutgifter ved lang tilvirkningstid er tilpasset regnskapslovens unntak gjennom §–5–4. Det heter nå i punkt 2.3.3.: «Lå­neutgifter inngår i anskaffelseskost. Etter regnskapsloven §–5–4 tredje ledd er det likevel adgang til å kostnadsfø­re lå­neutgifter.»

  4. Siste setning i avsnitt 3.2. er oppdatert som følge av lovendring i regnskapsloven §–7–14. Notekravet lyder nå: «Vesentlige på­gå­ende forsknings- og utviklingsaktiviteter beskrives i note til årsregnskapet.»

Punkt 3. Standard er endret tilsvarende.

Standarden gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt.

NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

Den forelø­pige standarden som trådte i kraft med virkning for regnskapsår som startet 1. januar 2011 eller senere, er omgjort til endelig standard med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Det er ikke foretatt endringer ved omgjø­ringen.

NRS 6 Pensjonskostnader

Etter hø­ring i 2012, er det foretatt enkelte endringer i NRS 6 Pensjonskostnader. Bakgrunnen for endringene er endringer i IAS 19 Ytelser til ansatte med regnskapsmessig virkning fra

1.1.2013. Det er foretatt to hovedendringer i standarden:

  1. Det åpnes for å skifte tilbake til de ordinæ­re reglene i NRS 6, etter at den regnskapspliktige tidligere har benyttet IAS 19 Ytelser til ansatte eller US GAAP via NRS 6.

  2. For planendringer med tilbakevirkende kraft, som er betinget av fremtidige ansatte, er den regnskapspliktige gitt et valg for regnskapsmessig behandling av virkningen av planendringen. Det nye alternativet innebæ­rer resultatfø­ring på planendringstidspunktet, og er en tilpasning til IAS 19 Ytelser til ansatte.

I tillegg er punkt 50 i NRS 6 endret uten at det er gjennomført hø­ring. Det sies nå eksplisitt at diskonteringsrenten kan fastsettes med utgangspunkt i renten på statsobligasjoner. Tidligere har renten på statsobligasjoner vært oppfattet som synonym til risikofri rente, som var formuleringen i NRS 6. Utviklingen i rentemarkedet i Norge har gjort at det nå ikke lenger er klart at dette er tilfelle. I oppdateringen av NRS(V) Pensjonsforutsetninger pr. 31. desember 2012 legger NRS til grunn at risikofri rente er swap-renten med et fradrag på 0,5 %. Det sies også at diskonteringsrenten kan fastsettes med utgangspunkt i foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Formuleringen var tidligere obligasjoner med særlig høy kredittverdighet. Ordet særlig er strø­ket for å harmonisere med begrepsbruken i den norske oversettelsen av IAS 19 Ytelser til ansatte. Sistnevnte oppfattes ikke som noen realitetsendring.

Endringene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt.

Nye hø­ringsutkast

NRS(HU) Endringer i NRS 8 GRS for små foretak

Forslaget til endringer innebæ­rer ytterligere veiledning og/eller klargjø­ring på enkelte punkter og oppretting av enkelte feil. Endringene gjelder blant annet:

  • Kapittel 1.2 Definisjon av små foretak: Morselskap regnes som små bare dersom vilkå­rene i regnskapsloven §–1–6 er oppfylt for konsernet som en enhet. Det er presisert at dette også gjelder morselskap i underkonsern.

  • Nytt kapittel 3.2.3 Motregning i balansen: Det er tatt inn omtale av motregning av fordringer og gjeld i balansen for å gi veiledning på dette punktet.

  • Nytt kapittel 3.3 Sammenslå­ing, oppdeling og benevning av poster: For veiledningens skyld er det tatt inn et nytt kapittel som redegjør nærmere for når det skal foretas sammenslå­ing og oppdeling av poster, samt om benevning av poster.

  • Kapittel 4.4.5.2 Bankinnskudd, kontanter mv. – spesifikasjon i regnskapet: Det foreslås at små foretak kan klassifisere bankinnskudd som omløpsmidler selv om de er bundet for en lengre periode.

  • Kapittel 5.1.2 Regnskapsfø­ring av emisjons- og stiftelsesutgifter: Endringene følger av lempingen i aksjeloven, som nå åpner for at stiftelsesutgifter kan dekkes fra aksjeinnskuddet.

  • Kapittel 5.4.2 Utbytte/Regnskapsmessige konsekvenser for mottaker: Omtalen vedrø­rende utbytte er noe utdypet og samkjørt med tilsvarende omtale i NRS(V) Regnskapsfø­ring av inntekt.

  • Kapittel 6.1.1.1.2 Pensjonsordninger finansiert ved fondsopplegg (forsikrede ordninger): Det er presisert at pensjonsordningene i Statens Pensjonskasse, Kommunal landspensjonskasse og lignende kommunale ordninger er forsikrede ordninger som omfattes av unntaket om at små foretak kan unnlate å balansefø­re pensjonsforpliktelser som er forsikret.

  • Kapittel 6.1.1.3.4 Tap på kontrakter: Det er gitt noe utdypende veiledning, herunder eksempler på de vanligste typene tapskontrakter. For varekjøpskontrakter er det dessuten presisert at tapsbelø­pet, samt eventuelle justeringer og tilbakefø­ringer, skal fø­res mot varekostnaden.

  • Nytt kapittel 7.1.4 Brutto- eller nettoføring av salgsinntekter: Det er innarbeidet et nytt kapittel med veiledning knyttet til spørsmå­let om brutto- eller nettoføring av salgsinntekter.

  • Kapittel 7.2.4 Aksjeverdibasert betaling: Omtalen av aksjeverdibasert betaling er noe utdypet.

  • Kapittel 8 Noteopplysninger – usikkerhet om fortsatt drift: I innledningen i kapitlet om noteopplysninger er det tatt inn en presisering om noteopplysninger ved usikkerhet om fortsatt drift. Det er lagt til grunn at kravet til nærmere redegjø­relse for usikkerheten i små foretak kan dekkes gjennom en henvisning til redegjø­relsen i årsberetningen.

  • Kapittel 8.2 Regnskapsprinsipper mv.: Det er presisert at det er de konkrete regnskapsprinsippene som er aktuelle for foretaket som skal beskrives.

Hø­ringsfristen er 28. februar 2013.

NRS(HU) Endringer i NRS(F)Fisjon

NRS har lagt frem et hø­ringsutkast til endringer i NRS(F) Fisjon. Endringsarbeidet har i hovedsak vært todelt; en del har vært å gjø­re standarden lettere tilgjengelig, blant annet gjennom at transaksjonsfisjon og kontinuitetsfisjon reguleres i hver sine kapitler og at regulering av situasjoner som forventes å opptre sjelden er fjernet. Den andre delen har vært å innarbeide identifiserte behov for materielle endringer. Av foreslåtte endringer nevnes:

  • Fisjonskostnader som dekkes av overtakende selskap i transaksjonsfisjoner skal trekkes fra egenkapitalinnskuddet. Etter gjeldende NRS (F) Fisjon inngår fisjonskostnader i anskaffelseskost for overtatte eiendeler og forpliktelser.

  • Begrepene jevndeling og skjevdeling erstattes med kontinuitetsfisjon og transaksjonsfisjon. Endringen er ingen realitetsendring.

  • Delingstidstidspunktet for transaksjonsfisjoner er tidspunktet for oppnå­else av kontroll. Må­ling og tilordning av anskaffelseskost skal skje på delingstidspunktet, det er også tidspunktet for regnskapsfø­ring av fisjonen. Etter gjeldende standard kan den regnskapspliktige anvende et hvilket som helst tidspunkt i året som delingstidspunkt.

  • Fisjonsfusjon foreslås behandlet som to separate deler, en fisjonsdel som reguleres i fisjonsstandarden og en fusjonsdel som reguleres i fusjonsstandarden. Forslaget medfø­rer en endring for fisjonsfusjoner der fisjonsdelen er en kontinuitetsfisjon og fusjonsdelen er en transaksjonsfusjon.

  • Identifisering av regnskapsmessig overdragende selskap baseres på en helhetsvurdering av flere indikatorer, ikke bare egenkapitalverdien.

Hø­ringsfristen er 1. april 2013.

Endrede veiledninger

NRS(V) IAS 19 Ytelser til ansatte

Revidert IAS 19 Ytelser til ansatte trer i kraft for regnskapsåret 2013. Veiledningen om IAS 19 er oppdatert til å referere til denne utgaven av IAS 19. Disse endringene i veiledningen trer i kraft når foretaket går over til å anvende revidert IAS 19. Videre er faktabeskrivelsen av AFP-ordningen og omtalen av diskonteringsrenten oppdatert.

Omtalen av diskonteringsrenten er oppdatert som følge av en fornyet vurdering av foretaksobligasjonsmarkedet. Etter IAS 19 skal diskonteringsrenten på hver balansedag fastsettes med henvisning til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet («high quality corporate bonds») eller til statsobligasjonsrenten dersom det ikke finnes et dypt marked («deep market») for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i henhold til standardens beskrivelse. Før endringen i veiledningen, ble det slått fast at det i Norge ikke var et dypt marked for foretaksobligasjoner i norske kroner av høy kvalitet, og at statsobligasjonsrenten skulle legges til grunn for fastsettelsen av diskonteringsrenten. Etter endringen i veiledningen fremgår det nå at NRS ikke kan avvise at renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) kan anvendes ved beregning av diskonteringsrenten. Den regnskapspliktige må ta stilling til om dette er foretaksobligasjoner av høy kvalitet, og om det er et dypt marked for obligasjonene. Dersom den regnskapspliktige mener at det ikke finnes et dypt marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i norske kroner, må diskonteringsrenten fremdeles baseres på statsobligasjonsrenten.

NRS(V) Pensjonsforutsetninger

Veiledningen er tilpasset NRS(V) IAS 19 Ytelser til ansatte. I tillegg er beregningsforutsetningene oppdatert basert på markedssituasjonen pr. 31. desember 2012.

I NRS(V) IAS 19 Ytelser til ansatte fremgår det at NRS ikke kan avvise at markedsrenten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) kan legges til grunn i beregningen av diskonteringsrenten for foretak som anvender IAS 19 Ytelser til ansatte, jf. omtale i avsnittet over. Som en følge av denne endringen er modellen for fastsettelse av beregningsforutsetningene i NRS(V) Pensjonsforutsetninger justert. Forutsetningen om at statsobligasjonsrenten er en risikofri rente forlates. Risikofri rente defineres som swap-renten med et fradrag på ca. 50 basispunkter.

For foretak som anvender NRS 6, kan diskonteringsrenten fastsettes med utgangspunkt i risikofri rente, statsobligasjonsrenten eller en foretaksobligasjonsrente av høy kvalitet. Foretakene kan benytte samme modell for estimering av en foretaksobligasjonsrente som er lagt til grunn i NRS(V) Pensjonsforutsetninger pr. 31. august 2012. Denne modellen innebæ­rer at det tas utgangspunkt i diskonteringsrente på statsobligasjoner, og at det deretter legges til et risikopåslag for å komme frem til foretaksobligasjonsrenten av høy kvalitet. I veiledningen tallfestes risikopåslaget, men det presiseres samtidig at NRS ikke vil gjø­re denne beregningen i senere oppdateringer av veiledningen.

Endret strategi for standardsetting

I november 2012 vedtok Stiftelsesstyret i NRS en ny strategi for utvikling av regnskapsstandarder for gruppen øvrige foretak. Strategien har hittil vært vedlikehold av eksisterende standarder. Den nye strategien innebæ­rer at det skal utvikles én regnskapsstandard for øvrige foretak, og denne regnskapsstandarden skal ta utgangspunkt i en norsk oversettelse av IFRS for SMEs.# IASB utga sin standard for «small and medium-sized entities» i juli 2009. Det skal gjø­res nødvendige tilpasninger til norsk regnskaps- og selskapslovgivning. Gjeldende norsk god regnskapsskikk innarbeides så langt det er mulig/ønskelig for å unngå unødvendige overgangsutgifter. Forenklinger skal tilstrebes, men som hovedregel skal løsningene som er valgt i IFRS for SMEs kunne velges inklusive regler som ikke følger av gjeldende NRS, forutsatt at de ikke er i strid med regnskapsloven.

Det er lagt en ambisiøs tentativ tidsplan som innebæ­rer offentliggjø­ring av et hø­ringsutkast til ny samlestandard for øvrige foretak i november 2013, og med ikrafttredelse for regnskapsåret 2015. Med den endrede strategien vil NRS måtte vurdere omfang og innhold av det videre vedlikeholdet av eksisterende regelverk i mellomperioden frem til ny samlestandard trår i kraft.

Etter at arbeidet med å lage én regnskapsstandard for øvrige foretak basert på IFRS for SMEs er gjennomført, vil det bli vurdert om NRS 8 skal omarbeides, slik at den baseres på den nye standarden for øvrige foretak. Om dette gjø­res, er utgangspunktet at små foretak fremdeles skal ha forenklinger minst på dagens nivå.