Aktuelt om internasjonale regnskapsstandarder:

IASB skyver på fremdriftsplanen

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og tolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Finanstilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS)

Statsautorisert revisor/Cand.merc

Torkild Haugnes

Senior Manager og leder fagavdeling regnskap i Ernst & Young

Statsautorisert revisor

Erik Mamelund

Partner og fagdirektør regnskap i Ernst & Young

IASB har oppdatert sin arbeidsplan for nye standarder, og prosjekter har igjen blitt ytterligere forsinket. Samtidig har IASB begynt å tenke på fremtidige prosjekter og hva de skal prioritere når de store fellesprosjektene med FASB er ferdigstilt.

I tillegg har EFRAG i mars 2012 gitt sin innstilling til EU på IFRS 10, 11 og 12. EFRAG støtter innføringen av de nye standardene, men foreslår å utsette ikrafttredelsen av de nye standardene til 1. januar 2014.

IASBs arbeidsplan

IASB oppdaterte arbeidsplanen for fremtidige nye standarder 23. mars 2012. I sin oppdatering har de inkludert sine siste tentative beslutninger og forskjøvet noe på fremdriftsplanen. Det er ikke første gang IASB skyver på fremdriftsplanen for de fire store prosjektene, men nå nærmer vi oss slutten på konverteringsprosjektene og det er derfor lov å håpe at ytterligere forsinkelser vil bli begrenset. Fremdriftsplanen er nå som følger1:#1Kilde: www.iasb.org.

Q2–2012

Q3–2012

Q4–2012

Final IFRS

IFRS 9 Financial instruments:

Classification and measurement

Target ED

?

Impairment

Re-exposure

?

Hedge accounting

General hedge accounting

Review draft

Target IFRS

2H-2012

Macro hedge accounting

Target DP or ED

?

Leases

Re-exposure

?

Revenue recognition

Consider comments received

2012/2013

Insurance contracts

Review draft or revised ED

?

Annual improvements 2009–2011

Target completion

1H- 2012

Annual improvements 2010–2012

Target ED

Q1–2013

Annual improvements 2011–2013

Target ED

Q2–2013

Consolidation – Investment entities

RT

H2–2012

Som fremdriftsplanen viser, nærmer IASB seg nå ferdigstillelse av de siste fire store konvergeringsprosjektene de har med FASB. De fleste prosjektene og delprosjektene har vært ute på høring enten én eller to ganger og vi må nå kunne forvente at IASB klarer å sluttføre prosjektene innen rimelig tid. Det gjenstår selvfølgelig en del arbeid og IASB er derfor tilbakeholdende med å indikere ferdigstillelsesdato på enkelt av prosjektene.

IFRS 9

IFRS 9 knyttet til klassifisering og måling (classification and measurement) av finansielle instrumenter ble gitt ut som endelig standard i november 2009 (finansielle eiendeler). Standarden ble oppdatert med regler for klassifisering og måling av finansielle forpliktelser i oktober 2010. Som følge av at enkelte selskaper har tidliganvendt eller gjort omfattende forberedelser knyttet til implementeringen av IFRS 9, har det dukket opp enkelte problemstillinger knyttet til klassifisering av enkelte typer instrumenter. IASB tar nå tak i disse problemene, men mener at prinsippene i IFRS 9 er sunne og solide og at utfordringene selskapene har møtt på, kan løses gjennom klargjøring i standardens veiledning (application guidance). IASB har også utsatt ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 til 1. januar 2015. Tidliganvendelse er fortsatt tillatt.

Arbeidet med prosjektet «impairment» som håndterer kredittrisiko, har vært tidkrevende og utfordrende. Fra det første høringsutkastet fra fjerde kvartal 2009 som la til grunn en ren forventet tapsmodell, og frem til i dag hvor en foreslår å klassifisere kredittapene i ulike kategorier – the three bucket approach – har veien vært lang og til dels kronglete. Det er nå forventet at IASB kommer med et nytt høringsutkast i løpet av andre halvår 2012. Forventet dato for ferdigstillelse er fortsatt usikker.

IASB har tatt mål av seg å forenkle og gjøre regnskapsføring av sikring mer tilgjengelig gjennom innføring av en modell hvor en tar utgangspunkt i selskapets egen sikringsstrategi (risk management) i vurderingen av hvorvidt sikringen skal reflekteres i regnskapet eller ikke. Dette er et ambisiøst prosjekt, og høringsutkastet som kom i desember 2010, fikk en rekke kritiske tilbakemeldinger. IASB har som følge av det gjort en del endringer, men samtidig besluttet at det ikke er behov for et nytt høringsutkast. I stedet vil det bli publisert et «staff draft» som skal ligge ute på IASBs hjemmeside i 90 dager. Hva det innebærer at dette utkastet ligger tilgjengelig på hjemmesiden, er uklart, men det er ikke unaturlig at de på den måten kan bli gjort oppmerksom på enkelte uklarheter som raskt kan løses før endelig standard ferdigstilles. I tillegg gjenstår makrosikring. Denne delen av sikringsprosjektet er ventet å komme som et høringsutkast i løpet av andre halvår 2012.

Leieavtaler

Ny regnskapsstandard for leieavtaler er nok en gang blitt skjøvet på. I februar begynte IASB å utrede mulige endringer i noen av sine tentative beslutninger knyttet til periodisering av leiekostnader. Modellen som foreligger i dag, innebærer en fremtung kostnadsføring hos leietaker, dvs. kostnadene er større i starten av leieperioden enn mot slutten. Denne konsekvensen er blitt kritisert av en rekke høringsinstanser og IASB har gjennom en rekke outreach-aktiviteter blitt gjort oppmerksom på denne effekten. En effekt som mange mener er uheldig og ikke reflekterer de underliggende økonomiske realitetene i enkelte leieavtaler. IASB utreder nå alternativer for å periodisere leiekostnadene for å unngå denne fremtunge kostnadsføringen. Alternativene de utreder vil gi en mer kompleks regnskapsføring og ytterligere skjønnsmessige vurderinger. IASB har imidlertid ikke gått bort fra målsettingen om at alle leieavtaler skal balanseføres. Dette prinsippet holder de fortsatt fast på.

Inntektsføring

Inntektsføringsstandarden nærmer seg imidlertid ferdigstillelse med raske skritt. IASB og FASB vurderer nå de 350 høringssvarene de har mottatt og forventer ferdigstillelse av ny inntektsføringsstandard i løpet av 2012/2013.

Årlige forbedringsprosjekter

I tillegg til disse store prosjektene jobber IASB med mindre endringer gjennom de årlige forbedringsprosjektene. Prosjektet som i utgangspunktet går fra 2010–12 har den siste tiden blitt satt litt på vent, men er nå ventet å bli sendt ut på høring i løpet av andre kvartal 2012. Det neste forbedringsprosjektet (2011–13) er ventet allerede i tredje kvartal. I disse to forbedringsprosjektene ligger det forslag om mindre klargjøringer, så som definisjon av virksomhet knyttet til kjøp av investeringseiendommer, regnskapsføring av betinget vederlag og skille mellom kortsiktig og langsiktig gjeld ved reforhandlinger.

Selv om mye arbeid gjenstår, nærmer IASB seg nå slutten på konvergeringsprosjektene med FASB og kan nå begynne å konsentrere seg om nye prosjekter. I den forbindelse har IASB gjennomført en rekke aktiviteter for å finne ut hvilke områder som har størst behov for oppdatering.

IASBs fremtidige agenda

IASB benyttet sine fem første år til å forbedre IFRS til implementeringen i Europa og andre steder. De neste fem årene gikk med til konvergeringsprosjekter med FASB. Begge disse to hendelsene har gitt en vesentlig kvalitetshevning av IFRS, men det har også beslaglagt det aller meste av ISABs ressurser. Hans Hoogervorst, styreformann i IASB, uttalte i mars 2012: «For the first time in the history of the IASB, we will have a relatively clean slate.» Det innebærer at IASB nå har anledning til å ta fatt på andre områder som har blitt neglisjert de siste ti årene. Prosjekter som absolutt burde ha kommet i en tidligere fase. Vi tenker da i første rekke på ferdigstillelse av rammeverket. Det er vårt håp at IASB nå skal finne tid til å jobbe videre med rammeverket, slik at vi kan ha et godt fundament for fremtidig standardsetting og tolkning av regnskapsmessige problemstillinger i en prinsippbasert regnskapsverden. Gjennom IASBs omfattende aktiviteter for å få innspill til hva de bør prioritere i fremtiden, har det vært nærmest en unison tilbakemelding at rammeverket må prioriteres. Heldigvis ser det ut til at IASB tar dette til etterretning#Ref. Hans Hoogervorst tale i Mexico den 7. mars 2012..

Det ser også ut til at IASB kommer til å gjøre noe med notekravene i IFRS. Tilbakemeldingene til IASB har i en årrekke vært at notekravene er for omfattende. Det er imidlertid ikke bare kravene innen IFRS som har gjort at notekravene har blitt så omfattende, også selskapenes utvikling har bidratt til dette. Selskapene har med årene blitt mer komplekse og det krever også mer omfattende noteopplysninger for at investorer og lånegivere skal kunne forstå virksomheten. Det er imidlertid etter vår oppfatning nå en fare for at de omfattende noteopplysningskravene gjør det vanskeligere å se hva som reelt sett er risiko- og avkastningspotensial i virksomhetene. Det er derfor gledelig å se at også IASB ser behovet for å se nærmere på de omfattende notekravene.

Det er også betryggende å høre at IASB nå ser ut til å høre på regnskapsprodusentenes ønske om roligere perioder i utviklingen av regnskapsstandarder. De siste ti årene har vært preget av omfattende endringer og det er en stor utfordring for produsenter å håndtere den kontinuerlige strømmen av endringer i regelverket. Det er også utvilsomt slik at det er en stor utfordring for brukerne å forstå de stadige endringene i regnskapsprinsipper.

Til slutt skal det bli spennende å se hva IASB gjør med «other comprehensive income (OCI)». I dag havner en rekke verdiendringer i OCI uten at OCI er definert. Dette er et problem og det blir ikke mindre av at enkelte av postene skal resirkuleres over resultatet ved realisasjon, mens andre ikke skal det.

EFRAGs støtte til IFRS 10, IFRS 11 og IFRS 12

Til slutt vil vi nevne at EFRAG har støttet innføringen av IFRS 10–12 i EU, men foreslår at ikrafttredelsestidspunktet blir utsatt fra 1. januar 2013 til 1. januar 2014. Begrunnelsen for at de foreslår en utsettelse er tilbakemeldinger de har fått fra regnskapsprodusenter om at de trenger mer tid til å implementere standardene på en tilfredsstillende måte. For enkelte selskaper medfører IFRS 10 og 11 omfattende endringer, både vurderingsmessig og for innhenting av informasjon for å kunne håndtere overgangen til nye regler.