Uopptjent premie-tilnærming

Høringsutkastet inneholder en modifisert tilnærming for måling av forpliktelser før krav inntreffer for kortsiktige kontrakter. Denne tilnærmingen er ment å kunne gi et representativt uttrykk for forpliktelsene før en skade inntreffer for kortsiktige forsikringskontrakter. Etter forslaget defineres kortsiktige kontrakter i denne sammenheng som forsikringskontrakter med en dekningsperiode på omtrent 12 måneder eller kortere og som ikke inneholder innebygde opsjoner eller andre derivater som vesentlig påvirker kontantstrømmenes variabilitet.

Etter en slik tilnærming vil forsikringsgiver måle forpliktelsen ved innregning til mottatt premie pluss forventet nåverdi av fremtidige premier innenfor kontraktens «grense» minus de marginale salgskostnader. Denne forpliktelsen reduseres over dekningsperioden på en systematisk måte som best reflekterer eksponeringen ved å gi forsikringsdekning, enten med basis i tidsforløpet eller det forventede mønster over tid hvor ytelser og krav inntreffer dersom dette mønsteret avviker vesentlig fra tidsforløpet. Forsikringsgiver må også regnskapsføre rente på denne bokførte forpliktelsen.

Eksemplet nedenfor viser uopptjent premietilnærming for en kortsiktig kontrakt ved førstegangs innregning før og etter inn- og utbetalinger.

Figur 4

Eksempel Uopptjent premietilnærming for kortsiktige kontrakter

En forsikringsgiver utsteder en forsikringskontrakt med følgende betingelser:

• - Premie til innbetaling: 1000

• - Marginal salgskostnad: 200

I dette eksempelet er alle premier og marginale salgskostnader mottatt/betalt ved begynnelsen av forsikringsavtalen.

Dersom nåverdien av estimerte fremtidige utbetalinger til krav og ytelser overstiger bokført «før-krav», forsikringsforpliktelse (uopptjent premie), må forskjellen kostnadsføres og avsettes som forsikringsforpliktelse. Beregningen må gjennomføres ved hver regnskapsrapportering.

Forpliktelsen for inntrådte skader måles til nåverdien av fremtidige utbetalinger til krav og ytelser i samsvar med den generelle målemetoden beskrevet ovenfor. De totale regnskapsførte forpliktelser etter uopptjent premie-tilnærming vil være summen av uopptjent premie, forpliktelser for inntrådte skader samt de beregnede forpliktelser som eventuelt følger av å gjennomføre test av forpliktelsers tilstrekkelighet som beskrevet ovenfor.

Selv om denne tilnærmingen ligner på den regnskapspraksis som skadeforsikringsselskaper følger i dag, vil bruk av diskonteringsrente og fastsettelse av risikojustering representere endringer fra dagens praksis.

Dekomponering

Noen forsikringskontrakter inneholder en eller flere komponenter som ville falt inn under virksomhetsområdet til andre IFRS dersom forsikringsgiver regnskapsførte disse komponentene som om de var separate kontrakter, f.eks. en investeringskomponent eller en servicekomponent.

Dersom en komponent ikke er nært relatert til forsikringsdekningen som er spesifisert i kontrakten, foreslår IFRS i høringsutkastet at forsikringsgiver skal dekomponere og regnskapsføre komponenten i samsvar med den IFRS som måtte være relevant. Høringsutkastet inneholder noen eksempler på komponenter som ikke anses å være nært relatert til forsikringsdekningen:

• En investeringskomponent som reflekterer en saldo som krediteres med en eksplisitt avkastning basert på investeringsavkastningen for en pool av underliggende investeringer. Avkastningen som krediteres den enkelte polisetaker må omfatte all avkastning minus kontraktsmessige honorarer og gebyrer. Kontrakten kan godt inneholde en minimumsgarantert avkastning, men ikke et tak. Et tak ville innebære at ikke all investeringsavkastning krediteres polisetakerne.

• Et innebygd derivat skal separeres fra forsikringskontrakten etter de samme vilkår som gjelder for innebygde derivater etter IAS 39. IAS 39 skal anvendes på derivater innebygd i forsikringskontrakter og som skal separeres med mindre det innebygde derivatet i seg selv er en forsikringskontrakt. Anvendelse av IAS 39 innebærer at det innebygde derivatet skal måles til virkelig verdi med resultatføring av verdiendringer. Det lar seg ikke gjøre etter høringsutkastet å unngå dekomponering og vurdering av derivatet til virkelig verdi ved å vurdere hele forsikringskontrakten til virkelig verdi.

• Kontraktsmessige vilkår relatert til varer og tjenester som ikke er nært relatert til forsikringsdekningen, men som er inkludert i kontrakten for grunner som ikke har kommersiell substans.

Gjenforsikring

Samme tilnærming for innregning og måling av utstedte gjenforsikringskontrakter skal anvendes som for øvrige utstedte forsikringskontrakter.

For kjøper av gjenforsikring foreslår IASB en tilnærming for innregning og måling som tilsvarer den tilnærming som anvendes for de underliggende utstedte forsikringskontrakter. Nåverdien av kontantstrømmene for å oppfylle gjenforsikringskontrakten skal estimeres på samme måte som den tilsvarende del av nåverdien av å oppfylle kontantstrømmene for de underliggende forsikringskontrakter, etter å ha målt de underliggende kontrakter på tidspunktet for førstegangs innregning av gjenforsikringskontrakten. Kjøper av gjenforsikring skal vurdere risikoen for at gjenforsikringskontrakten ikke blir oppfylt av motparten på en forventet verdi-basis ved estimering av nåverdien av kontantstrømmene for å oppfylle kontraktene. Denne risikoen må revurderes på hvert rapporteringstidspunkt.

Ved førstegangs innregning skal kjøper av en gjenforsikringskontrakt måle gjenforsikringskontrakten som summen av:

• Nåverdien av de kontantstrømmer som kreves for å oppfylle kontrakten (forventet nåverdi av fremtidige innbetalinger pluss risikojustering minus forventet nåverdi av fremtidige utbetalinger) og

• En residualmargin som eliminerer tap ved førstegangs innregning av kontrakten

Residualmarginen kan ikke være negativ ved førstegangs innregning. Dersom nåverdien av å oppfylle kontantstrømmene er:

• mindre enn null, dvs. at forventet nåverdi av fremtidige innbetalinger pluss risikojustering er mindre enn forventet nåverdi av fremtidige utbetalinger, så skal kjøper av gjenforsikring regnskapsføre dette beløpet som residualmargin ved førstegangs innregning av gjenforsikringskontrakten.

• større enn null, dvs. at forventet nåverdi av fremtidige innbetalinger pluss risikojustering er større enn forventet nåverdi av fremtidige utbetalinger, så skal kjøper av gjenforsikring resultatføre dette beløpet som en gevinst ved førstegangs innregning av kontrakten.

Eventuelle kommisjoner som kjøper av gjenforsikring måtte motta, skal regnskapsføres som en reduksjon av premien som betales til utsteder av gjenforsikring.

Gjenforsikringsposter skal ikke nettes med relaterte poster fra direkte forsikring, verken i oppstilling over totalresultat eller oppstilling over finansiell stilling.

Forventet nåverdi av tap fra mislighold eller dekningsdisputter skal inkluderes i målingen av gjenforsikringseiendelene.

Forsikringskontrakter anskaffet i en foretaksintegrasjon eller en porteføljeoverføring

En forsikringsgiver skal måle porteføljen av forsikringskontrakter som anskaffes i en foretaksintegrasjon ved førstegangs innregning som den høyeste av virkelig verdi eller nåverdien av kontantstrømmene som kreves for å oppfylle de anskaffede forsikringskontrakter. Dersom kontantstrømmen som kreves for å oppfylle de anskaffede forsikringskontrakter er høyere enn virkelig verdi, skal forskjellen øke den initielle bokførte verdien av goodwill. Dersom virkelig verdi er høyere, utgjør forskjellen residualmarginen.

En forsikringsgiver skal måle porteføljen av forsikringskontrakter som anskaffes i en porteføljeoverføring ved førstegangs innregning som den høyeste av mottatt vederlag eller nåverdien av kontantstrømmene som kreves for å oppfylle de anskaffede forsikringskontrakter. Dersom kontantstrømmen som kreves for å oppfylle de anskaffede forsikringskontrakter er høyere enn vederlaget, skal forskjellen umiddelbart kostnadsføres. Dersom vederlaget er høyere, utgjør forskjellen residualmarginen.

Valuta

Forsikringskontrakter som resulterer i betalinger i utenlandsk valuta behandles som pengeposter i samsvar med IAS 21, «Virkningene av valutakursendringer».

Presentasjon i oppstilling over totalresultat og finansiell stilling

Høringsutkastet foreslår at forsikringsgiver presenterer hver portefølje med forsikringskontrakter som en enkelt post innen forsikringskontrakt-eiendeler eller forsikringskontrakt-forpliktelser. Høringsutkastet foreslår videre at den pool av eiendeler som tilhører «unit linked»-kontrakter presenteres på en regnskapslinje separat fra forsikringsgivers øvrige eiendeler, og at de tilhørende forpliktelser presenteres på en regnskapslinje separat fra forsikringsgivers øvrige forpliktelser. Gjenforsikringseiendeler kan ikke nettes mot de underliggende forsikringsforpliktelser.

Etter høringsutkastet skal alle inntekter og kostnader fra forsikringskontraktene presenteres i resultatregnskapet. Følgende linjer skal presenteres i oppstillingen av totalresultatet:

• Tegningsmarginen, hvor følgende spesifiseres i oppstillingen eller i noter:

  • Endringer i risikojusteringen

  • Periodens oppløsning av residualmarginen

• Gevinster og tap ved førstegangsinnregning, hvor følgende spesifiseres i oppstillingen av totalresultatet eller i noter

  • Tap på forsikringskontrakter som anskaffes ved kjøp av en portefølje

  • Gevinster på kjøpte gjenforsikringskontrakter

  • Tap ved førstegangsinnregning av forsikringskontrakter

• Salgskostnader som ikke er marginale for den enkelte forsikringskontrakt

• Erfaringsjusteringer og endringer i estimater, hvor følgene spesifiseres i oppstillingen av totalresultatet eller i noter

• Forskjeller mellom faktiske kontantstrømmer og tidligere estimater på slike kontantstrømmer (erfaringsjusteringer)

  • Endringer i estimater på kontantstrømmer og endringer i diskonteringsrente

  • Nedskrivning av gjenforsikringseiendeler

• Rente på forsikringsforpliktelser

Dette representerer en vesentlig endring fra hvordan forsikringskontrakter presenteres i regnskapet i dag. Høringsutkastet fokuserer i resultatoppstillingen på netto marginer heller enn brutto premier, erstatninger/ytelser og andre kostnader som i tradisjonell regnskapsføring. Etter dagens praksis resultatføres premieinntektene i sin helhet. Dette selv om en del premier inneholder betydelige sparebeløp. Sparing i bank føres som kjent direkte i balansen som spareinnskudd mens premien inklusive sparedel resultatføres i forsikring. Endringen vil gjøre forsikring mer sammenlignbart med bank og legger bedre til rette for at blandede finanskonsern kan få et mer konsistent og harmonisert konsernregnskap.

Inntekter og kostnader fra «unit linked»-kontrakter skal presenteres som en enkelt separat linje i oppstillingen av totalresultatet.

Premier samt erstatninger og ytelser skal generelt ikke presenteres i oppstillingen over totalresultatet. De representerer oppgjør av eiendeler eller forpliktelser etter forsikringskontrakter heller enn inntekter og kostnader. Imidlertid skal slik informasjon gis i note. For kortsiktige kontrakter hvor uopptjent premietilnærming anvendes som modell for måling av kontrakten, skal forsikringsgiver i tillegg til de aktuelle linjene spesifisert ovenfor inkludere følgende linjer i oppstillingen over totalresultatet:

• Tegningsmarginen, hvor følgende spesifiseres i oppstillingen eller i noter:

  • Premieinntekter, bestemt som brutto oppløsning av forpliktelse før krav inntreffer

  • Inntrådte skader

  • Pådratte kostnader

  • Amortisering av de marginale salgskostnader som inngår i «før-krav»-forsikringsforpliktelsen

• Endringer i avsetning som må foretas fordi nåverdien av estimerte fremtidige utbetalinger til krav og ytelser overstiger bokført «før-krav»-forsikringsforpliktelse (uopptjent premie)

Noteopplysninger

For at regnskapsbrukerne bedre skal forstå beløpsmessig størrelse, tidfesting og usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer som oppstår fra forsikringskontrakter, skal forsikringsgiver gi kvalitativ og kvantitativ informasjon om:

• de regnskapsførte beløp som oppstår fra forsikringskontrakter og

• arten og omfanget av risiko som oppstår fra forsikringskontrakter

En forsikringsgiver må vurdere det nødvendige detaljnivå på den informasjon som skal gis, herunder hvordan informasjon skal aggregeres og deles opp, for eksempel etter kontraktstype og geografi. Informasjon fra ulike segmenter, slik dette rapporteres etter IFRS 8, kan ikke aggregeres. Høringsutkastet inneholder ytterligere notekrav i forhold til de krav som i dag er stilt i IFRS 4. En del av disse kravene kommer naturlig som følge av de endrede metoder for måling av forsikringskontraktene samt den endrede presentasjon i oppstillingene over totalresultat og finansiell stilling. I tillegg kommer de eksisterende notekrav i IFRS 4 som i stor grad videreføres. Enkelte av disse har dog en ny utforming.

Krav til noteinformasjon inkluderer blant annet følgende:

• Avstemming av inngående og utgående balanse for forsikringskontrakt eiendeler og gjeld med krav til hvilke forhold som må spesifiseres

• Metoder og forutsetninger anvendt i målingen, inklusive en analyse av usikkerhet

• Art og omfang av risikoer som oppstår fra forsikringskontrakter

• Sensitivitetsanalyser for ulike risikoer

• Erstatningsutviklingstabeller

Informasjon om forsikringsrisiko skal gis både før og etter risikostyringstiltak som gjenforsikring. Når det gjelder sensitivitetsanalyser, tillates «embedded value- og «value-at-risk»-analyser dersom slike analyser anvendes i forsikringsgivers risikostyring. Adgangen etter IFRS 4 til å velge å gi kvalitativ informasjon om sensitivitet for forsikringsrisiko istedenfor kvantitativ informasjon, videreføres ikke i høringsutkastet.

Vi har i tabellen nedenfor inkludert en analyse av kravene i høringsutkastet mot de eksisterende krav i IFRS 4.

Avslutning

Fristen for å avlevere høringsuttalelser var 30. november 2010 og IASB har ambisjoner om å utgi den endelige standarden i juni 2011. IASB har på det nåværende tidspunkt ikke fastsatt implementeringsdato for standarden. Dette vil bli vurdert og koordinert med andre standarder som er under utvikling og som ventes å bli utgitt som endelige standarder i 2011. Det ventes at implementeringsdato først vil bli fastsatt i 2011. IASB har intensjon om å gi nok tid til implementering av standarden.