Del I:

IFRS 7 - noen refleksjoner etter ett år

IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger ble obligatorisk for IFRS-rapporterende foretak for 2007. Bakgrunnen for denne artikkelen er en gjennomgang av 2007-årsrapportene fra et utvalg norske børsnoterte industri- og handelsforetak.

Statsautorisert revisor

Geir Moen

KPMG

Statsautorisert revisor

Svein Arthur Lyngroth

KPMG

Finanskrisen den siste tiden har bidratt til ytterligere fokus på finansmarkedene, finansielle instrumenter og finansiell risiko. I tider med stor finansiell uro blir det ekstra viktig med gode og relevante opplysninger knyttet til finansielle instrumenter.

Vår gjennomgang avdekket flere viktige forbedringsområder. Det er spesielt fire forhold vi vil fremheve:

  • Det må gis bedre informasjon om hvordan finansielle instrumenters virkelige verdi er fastsatt

  • Det må gis mer og bedre kvalitativ informasjon om hvordan foretaket styrer risiko

  • Sensitivitetsberegninger må samsvare bedre med formålet og definisjonene i IFRS 7

  • Det må gis en mer samlet og oversiktlig fremstilling av de ulike instrumentenes kategorisering og hvordan de påvirker foretakenes finansielle stilling og resultat

Kort om IFRS 7

Formålet med IFRS 7 er å gi opplysninger i finansregnskapet som setter brukerne i stand til å vurdere:

  • -betydningen av finansielle instrumenter for foretakets finansielle stilling og inntjening

  • -arten og omfanget av risiko som oppstår av finansielle instrumenter og som foretaket utsettes for i løpet av perioden og på rapporteringstidspunktet og hvordan foretaket håndterer slik risiko.

For å oppfylle dette formålet krever IFRS syv opplysninger om hvordan de ulike finansielle instrumenter er behandlet i regnskapet, herunder hvilke måleregler som er anvendt, informasjon om instrumentenes virkelige verdi, hvordan endring i kredittrisiko påvirker virkelig verdi for lån, fordringer og gjeld som er øremerket til virkelig verdi over resultatet samt informasjon om hvordan sikring påvirker regnskapet.

Når det gjelder arten og omfanget av risiko, skal det blant annet gis kvalitative beskrivelser om risikoeksponering og hvordan foretaket håndterer denne risikoen. Videre skal det gis kvantitative opplysninger om kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko.

Betydningen av finansielle instrumenter for foretakets finansielle stilling og inntjening

Opplysningskravene knyttet til foretakets finansielle stilling og inntjening er delt i tre deler:

  • Opplysninger vedrørende balansen

  • Opplysninger vedrørende resultatregnskap og egenkapital

  • Opplysninger vedrørende andre forhold

Opplysninger vedrørende balansen

Klassifisering av de finansielle instrumenter er bestemmende for måling og resultatføring. Det er derfor viktig for regnskapsbruker å få en oversikt over omfanget av finansielle instrumenter klassifisert i de ulike kategoriene.

Dette er løst ved at IFRS 7.8 krever at det skal gis opplysninger om den balanseførte verdien for hver kategori av finansielle instrumenter slik disse er definert i IAS 39:

  • Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

  • Investeringer som holdes til forfall

  • Utlån og fordringer

  • Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

  • Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

  • Finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Det er opp til det enkelte foretak å velge hvorvidt spesifikasjonene gis direkte i balansen eller i notene. Vår erfaring er at måten foretakene har spesifisert balansen på ikke er sammenfallende med kategoriene etter IAS 39. Det er videre vår erfaring at flere foretak heller ikke har gitt fullstendig informasjon om den balanseførte verdien for hver kategori, i noter. Ofte gis slik informasjon spredt over flere noter og det er ikke tydelig hvilke kategorier de bokførte verdier som oppgis i noter, tilhører. Etter vår mening gir det best informasjon om foretaket samler alle finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier spesifisert pr. kategori i én tabell, slik Yara har gjort i noten som følger.

Opplysninger vedrørende resultatregnskap og egenkapital

Ifølge IFRS 7.20 skal det blant annet gis følgende opplysninger vedrørende resultatregnskapet:

  • netto gevinster eller tap for hver av kategoriene finansielle instrumenter

  • samlede renteinntekter og rentekostnader

  • provisjonsinntekter og -kostnader

Det er, også for resultatregnskapet, opp til det enkelte foretak om informasjonen gis direkte i resultatet eller i noter. Vårt generelle inntrykk er at IFRS-rapporterende foretak har et forbedringspotensial med hensyn til å oppfylle kravene til spesifikasjoner. Mange foretak viser ikke netto gevinster eller tap for hver av kategoriene i IAS 39, verken i resultatoppstillingen eller i note til regnskapet. Eksemplene som følger viser hvordan Deutsche Telekom oppfyller kravene i noter til regnskapet.

Regnskapsprinsipper

Gjennom regnskapsprinsippene beskriver foretakene hvordan de finansielle instrumenter måles i regnskapet, noe som er avgjørende for å forstå hvordan de påvirker finansiell stilling og inntjening.

Ifølge IFRS 7.21 og IAS 1.108 skal det gis opplysninger om viktige regnskapsprinsipper.

Vårt inntrykk er at omfang og detaljeringsgrad i beskrivelsen av regnskapsprinsipper knyttet til finansielle instrumenter varierer fra foretak til foretak, dog slik at variasjonen ikke nødvendigvis er proporsjonal med betydningen av finansielle instrumenter for foretaket.

En generell betraktning er at flere foretak har en begrepsbruk som ikke er i overensstemmelse med IFRS. I enkelte regnskap kan det se ut til at prinsipper fra tidligere NGAAP-regnskaper ikke er helt oppdaterte.

Opplysninger om finansielle eiendeler eller forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

For kategoriene lån og fordringer samt finansielle forpliktelser som er øremerket til virkelig verdi over resultatet, er det blant annet krav om å vise verdiendringen som er henførbar til endringer i kredittrisiko i løpet av perioden og kumulativt.

Vi har sett få industri- og handelsforetak som har øremerket lån og fordringer eller finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet. Hafslund har imidlertid anvendt kategorien på egne finansielle forpliktelser; både på kortsiktige og langsiktige lån. Selskapet har i den forbindelse gitt opplysninger om effekten endringer i kredittspreader har på virkelig verdi.

Opplysninger om virkelig verdi

I mange tilfeller kan det være stor usikkerhet med hensyn til hva som er den virkelige verdi av et finansielt instrument. Dette gjelder spesielt i tider med dårlig likviditet i markedet slik som vi har hatt under finanskrisen nå i høst. Måling av virkelig verdi har vært et mye debattert tema den senere tiden. CESR, en organisasjon hvor medlemmene består av nasjonale regnskapstilsyn og regulatorer for verdipapirmarkedene, har avgitt en uttalelse om måling av virkelig verdi for finansielle instrumenter i illikvide markeder og tilhørende noteopplysninger. IASB har utgitt et høringsutkast til endringer i IFRS 7 hvor det foreslås å kreve ytterligere informasjon om fastsettelsen av virkelig verdi. Videre har IASB nedsatt et Expert Advisory Panel som har diskutert måling av finansielle instrumenter i markeder som ikke lenger er aktive samt tilhørende noteopplysninger. Panelet har utgitt en rapport som oppsummerer viktige forhold fra diskusjonene.

Ifølge IFRS 7.25 skal det opplyses om virkelig verdi for hver klasse finansielle eiendeler og forpliktelser. Det følger av IFRS 7.27 at foretaket skal opplyse om hvilke metoder og, når det benyttes en verdsettingsmetode, hvilke forutsetninger som er anvendt ved beregningen av virkelig verdi.

I mange tilfeller gis det kvalitative beskrivelser av hvilke metoder som er anvendt i beregningen av virkelig verdi. Det er imidlertid mer sjelden å observere kvantifisering av forutsetninger. Følgende eksempel, hvor det opplyses om kredittspreader som er benyttet i beregningen av gjeldsposters virkelige verdi, er hentet fra regnskapet til Hafslund.

IFRS 7.27 krever videre at det opplyses om hvorvidt virkelige verdier blir beregnet direkte, fullt ut eller delvis, ved en henvisning til kvoterte kurser i et aktivt marked eller om de blir estimert ved hjelp av verdsettelsesmetoder. Der hvor verdsettelsesmetoder anvendes, skal det opplyses om hvorvidt de virkelige verdier som innregnes i balansen eller vises i note, er beregnet fullt ut eller delvis basert på forutsetninger som ikke støttes av priser fra observerbare markedstransaksjoner. Den beløpsmessige endringen i virkelig verdi som innregnes i resultatet i løpet av perioden, skal opplyses for instrumenter hvis verdi er beregnet basert på forutsetninger som ikke støttes av priser fra observerbare markedsdata. Dersom en endring av en eller flere av disse forutsetningene til alternative forutsetninger innenfor et rimelig mulighetsområde vesentlig endrer virkelig verdi som innregnes i finansregnskapet, skal foretaket opplyse om dette samt om virkningene av disse endringene.

Informasjon som beskrevet i avsnittet ovenfor er viktig for å forstå omfanget av usikkerhet knyttet til verdsettelsen. Vår gjennomgang av årsregnskap for norske børsnoterte foretak for 2007 har vist at slik informasjon ikke gis i særlig grad. CESR mener at opplysninger om hvordan virkelig verdi fordeler seg beløpsmessig i et verdsettelseshierarki, er en god måte å tilfredsstille noen av informasjonskravene nevnt tidligere. IASB har imøtekommet dette innspillet fra CESR og inntatt krav om verdsettelseshierarki i høringsutkast til endringer i IFRS 7. Med basis i den dårligere likviditeten vi har sett i finansmarkedene i høst og den påfølgende utfordringen det vil være å måle virkelig verdi av en del finansielle instrumenter, vil vi forvente å finne mer omfattende informasjon om fastsettelsen av virkelig verdi i notene til norske foretak i årsrapporten for 2008.

Nivå 1 omfatter virkelig verdi målt direkte med referanse til kvoterte priser i aktive markeder. Nivå 2 omfatter virkelig verdi målt ved hjelp av verdsettelsesmetoder hvor vesentlig modellinput er basert på observerbare markedsdata. Nivå 3 omfatter virkelig verdi målt ved bruk av verdsettelsesmetoder hvor en vesentlig del av input ikke støttes av observerbare markedsdata. I IASBs høringsutkast til endringer kreves mer detaljert informasjon om verdiene fastsatt på nivå 3.

Etter IFRS 7.29 kreves ikke noteopplysninger om virkelig verdi når den balanseførte verdien er en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Mange av foretakene har inkludert informasjon om virkelig verdi i tilknytning til den note hvor det enkelte instrument for øvrig er behandlet, eksempelvis inkludert virkelig verdi av fastrentegjeld i gjeldsnoten.

Vi er imidlertid av den oppfatningen at det gir bedre informasjon å samle alle finansielle instrumenter i en tabell som viser både balanseførte verdier og virkelige verdier. Tabellen gir en god oversikt over bruken av og størrelsen på virkelige verdier for de finansielle instrumentene. En slik tabell vil også enkelt oppfylle kravet om å spesifisere balanseførte verdier pr. kategori, jf. diskusjonen tidligere i artikkelen. Dette fordrer at foretakets definisjon av klasser er sammenfallende med kategori. Som eksempel på dette viser vi til noten fra Yara gjengitt tidligere under avsnittet om opplysninger vedrørende balansen.

Sikringsbokføring

IFRS 7.22 krever at det gis en beskrivelse av hver type sikring, de finansielle instrumenter som inngår i sikringsrelasjonen samt deres virkelige verdi og arten av risiko som sikres. Utdragene som følger på neste side viser hvordan Orkla har gitt disse opplysningene. Beskrivelsen av sikringene er delt i kontantstrømsikring, sikring av nettoinvestering og sikring av virkelig verdi. For hver av disse sikringstypene, som er definert i IAS 39, er arten av risiko nærmere beskrevet sammen med beskrivelsen av hvilke instrumenter som anvendes, eksempelvis bruk av renteswapper til sikring av fremtidige rentebetalinger på gjeldsinstrumenter.

Videre skal det opplyses om hvilket beløp som er blitt innregnet i egenkapitalen i løpet av perioden, samt hvilke beløp som er blitt ført ut av egenkapitalen og inkludert i resultatet i perioden. For de beløp som er ført ut av egenkapitalen, skal det vises på hvilken linje i resultatregnskapet eller balansen disse er innregnet.

Vi har sett at enkelte foretak har vist nettobevegelsen til egenkapitalen og ikke bruttotall. Etter vår mening har Orkla løst dette kravet på en oversiktlig og god måte, se følgende tabell.

Videre krever IFRS 7 at det gis følgende opplysninger for de enkelte typer sikringer:

  • Virkelig verdi-sikringer; gevinster og tap på sikringsinstrument og på sikringsobjektet med hensyn til den sikrede risikoen

  • Kontantstrømsikringer og sikring av nettoinvestering; ineffektivitet innregnet i resultatet. Ineffektivitet innebærer at verdiendringen på sikringsinstrumentet avviker fra verdiendringen på sikringsobjektet, se IAS 39.88 b.

Eksemplene nedenfor viser hvordan Telenor gir slike opplysninger i tabellformat:

For kontantstrømsikringer skal det gis opplysninger om i hvilke perioder kontantstrømmene forventes å finne sted og når de forventes å påvirke resultatet.

Vi finner at denne informasjonen for enkelte foretak er manglende. Noen foretak viser denne informasjonen integrert i teksten, mens andre anvender tabellformat.

Utdraget nedenfor viser hvordan REC gir slik informasjon i tabellformat:

I del II av artikkelen beskrives blant annet art og omfang av risiko som oppstår av finansielle instrumenter.