Nye krav til segmentrapportering:

Intern rapportering slår gjennom!

Senest fra 2009 trer den nye standarden IFRS 8 Driftssegmenter i kraft. Rapporteringen skal fremover baseres på foretakets interne ledelsesrapportering, og ny standard kan innebære betydelige endringer for mange. Det skal gis sammenligningstall for 2008 allerede ved første delårsrapportering 2009, så konsekvensene av nye krav må vurderes så raskt som mulig.

Statsautorisert revisor

Signe Moen

Partner PricewaterhouseCoopers

Certified Public Accountant (US)

Lori Wheeler Næss

Direktør PricewaterhouseCoopers

Anvendelse av IFRS 8 krever vurdering. Ledelsen bør se hen til dette når de tar standpunkt til segmentopplysningene heller enn å stole på et sett med regler. Konseptet er at virksomheten gir brukerne den informasjon ledelsen benytter, slik at brukerne blir i stand til å forstå foretakets hovedaktiviteter, hvor disse aktivitetene er lokalisert og deres inntjening

IFRS 8 Driftssegmenter ble utgitt i november 2006 og erstatter IAS 14 Segmentrapportering fra 1. januar 2009 (regnskapsår påbegynt 1. januar 2009 eller senere# Tidligere anvendelse er tillatt.). Krav om segmentinformasjon gjelder foretak med gjelds- eller egenkapitalinstrumenter som er gjenstand for alminnelig omsetning eller er i prosess mot slik omsetning, i all hovedsak børsnoterte foretak. Avlegger foretaket konsernregnskap, gjelder kravet kun for konsernregnskapet, ikke selskapsregnskapet.

Ved utvikling av IAS 14 forsøkte man i samarbeid med Financial Accounting Standards Board (FASB, US GAAP) å komme frem til en felles overbygning for segmentrapportering i IAS og US GAAP, men klarte ikke å komme til enighet. FASB endte opp med en løsning som tok utgangspunkt i virksomhetenes ledelsesrapportering, og la dermed mer vekt på muligheten for å følge det enkelte foretak over tid. IAS 14 fokuserte på sammenlignbarhet mellom ulike foretak, og benyttet en modell hvor segmenter ble definert med utgangspunkt i ulik risiko og avkastning.

Med IFRS 8 har IASB nå snudd, og den nye standarden er i all hovedsak sammenfallende med US GAAP.

Grunnprinsippet for segmentrapportering fastsettes i IFRS 8.1:

«Et foretak skal gi opplysninger som gjør det mulig for brukere av finansregnskapet å vurdere arten og de økonomiske virkningene av foretakets forretningsvirksomhet og av de økonomiske miljøene som det driver sin virksomhet innenfor.»

For selskaper som driver ulike typer virksomhet, gjerne i flere geografiske områder og med ulike økonomiske og regulatoriske rammebetingelser, vil spesifisert økonomisk informasjon være avgjørende for god styring og overvåking av selskapets inntjening. Slik informasjon gjør ledelsen bedre i stand til å gjennomføre en optimal allokering av foretakets ressurser (investeringsbeslutninger), styre de enkelte segmentene og fokusere på nye muligheter eller snu negative trender innenfor virksomhetsområder, geografiske områder eller markeder.

Ved innføring av IFRS 8 skal virksomheten nå gi informasjon slik den benyttes av ledelsen, og derved gjøre brukerne i stand til å forstå foretakets hovedaktiviteter, hvor disse er lokalisert og aktivitetenes inntjening. Standarden gir ikke et sett med regler, men angir hovedprinsipper som ledelsen må vurdere når de avgjør hvilke segmentopplysninger som skal presenteres.

Sentralt ved overgangen til ny standard

  • Metoden som er valgt for identifikasjon av segmentene og måling av segmentets inntjening, er basert på foretakets interne rapportering til ledelsen. Dette innebærer blant annet:

  • At det kan bli endringer i foretakets identifikasjon av segmenter samt måling og presentasjon av rapporteringspliktige segmenter.

  • Enklere rapportering i og med at foretakene ikke lenger trenger å utarbeide to sett med informasjon, ett for intern rapportering og ett for ekstern rapportering. Av den grunn kan det også forventes at arbeid og kostnader ved å utarbeide segmentinformasjon blir mindre omfattende.

  • At segmentinformasjon ikke nødvendigvis måles i samsvar med IFRS. Avviker måling i intern rapportering fra IFRS, rapporteres det også slik eksternt. Det kreves i så fall at foretakene avstemmer segmentrapporteringen mot regnskapet.

  • Større grad av mangfold i segmentrapporteringen og dårligere grunnlag for sammenlignbarhet mellom foretakene. Dette fordi foretak som i utgangspunktet har mange fellestrekk, kan komme til å rapportere sine segmenter med ulik inndeling.

  • Rapporteringspliktige segmenter er ikke lenger begrenset til segmenter som har hovedinntekten fra eksternt salg. Vertikalt integrerte virksomheter kan dermed møte krav om å rapportere vesentlige ledd i verdikjeden separat.

I og med at prinsippene i IFRS 8 samsvarer med US GAAP, er det interessant å se litt på erfaringer ved bruk av den amerikanske standarden, SFAS 131. Erfaringen fra USA viser følgende:

  • Standarden krever at øverste beslutningstaker (Chief Operating Decision Maker, CODM) skal identifiseres. Vurderingen krever blant annet at man tar stilling til hvilke deler av foretaket som regelmessig gjennomgås av øverste beslutningstaker. Praksis viser at dette kan være en utfordring, særlig ved komplekse organisasjonsstrukturer.

  • Regulatoriske myndigheter har utfordret selskapenes identifikasjon og sammenslåing av driftssegmenter. Vi må forvente at også Kredittilsynet vil legge vekt på hvordan den nye standarden blir implementert når de foretar sitt tilsyn.

  • For selskap som er underlagt kravene i Sarbanes-Oxley Section 404, kan det påløpe tilleggskostnader for å sikre at interne prosesser og systemer som genererer data for intern rapportering er tilstrekkelig robuste.

Hva er et driftssegment og hvordan kan det identifiseres?

Alle driftssegmenter må ikke nødvendigvis rapporteres, men for å fastslå hva som er foretakets rapporteringspliktige driftssegmenter, må man innledningsvis ta stilling til hvilke driftssegmenter foretaket har. For at en del av et foretak skal anses som et driftssegment må det:

  • Ha forretningsmessig virksomhet som potensielt skaper inntekter og kostnader for foretaket.

  • Gjennomgås regelmessig av foretakets øverste beslutningstaker med det formål å avgjøre hvilke ressurser som skal tildeles segmentet samtidig som inntjeningen vurderes.

  • Foreligge atskilt finansiell informasjon.

At et segment må være potensielt inntektsskapende, innebærer at avdelinger som kun har enkeltstående inntekter eller omsetning av mer tilfeldig karakter, ikke kvalifiserer som et driftssegment. At avdelingen kun leverer konserninterne ytelser, vil imidlertid ikke forhindre at det kan kvalifisere som et driftssegment.

For å identifisere segmentene, må foretaket gjennom en vurdering i fire hovedtrinn.

  1. Identifisere øverste beslutningstaker.

  2. Identifisere forretningsmessige virksomheter.

  3. Fastslå om det foreligger atskilt finansiell informasjon.

  4. Fastslå om denne informasjonen gjenomgås regelmessig av øverste beslutningstaker.

I en matriseorganisasjon mottar ledelsen typisk rapportering i mer enn én dimensjon. For rapporteringsformål etter IFRS 8 er det imidlertid tilstrekkelig å gi segmentinformasjon i én dimensjon. Segmentinformasjonen skal gjøre brukeren av regnskapet i stand til å vurdere den forretningsmessige virksomhetens karakter og økonomiske konsekvenser i det miljø de gjennomføres. Med dette for øyet, vil det være naturlig å gi informasjon etter den snittflate i matrisen som best uttrykker foretakets forretningsmessige virksomhet.

IFRS 8

IAS 14

Kommentarer

Hvem omfatter dette?

Foretak hvis egenkapital- eller gjeldsinstrumenter er alminnelig omsettelige.Foretak som rapporterer sitt finansregnskap til et børstilsyn eller annen regulatorisk myndighet i den hensikt å utstede en klasse av instrumenter i et offentlig marked.

Foretak som har alminnelig omsettelige verdipapirer eller er i gang med å utstede dem i et fritt verdipapirmarked.

Hva er driftssegmenter?

Forretningsvirksomhet som genererer driftsinntekter eller pådrar kostnader hvor driftsresultatet gjennomgås regelmessig av øverste beslutningstaker. Videre at det foreligger atskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten.

Forretningsmessige eller geografiske bestanddeler som har avvikende risiko og inntjening.

Ny standard kan føre til endringer i segmentenes sammensetning og en økning i antallet rapporteringspliktige segmenter.

Hvilken informasjon skal rapporteres for et driftssegment?

Rapportert informasjon er basert på samme informasjon som ledelsen anvender for å styre driften av foretaket.

Rapportert informasjon er basert på finansiell informasjon presentert i finansregnskapet.

Ledelsens vurderinger knyttet til foretakets prestasjoner vil bli mer transparent. Ny løsning antas å føre til grundigere gjennomgang av segmentinformasjon fra brukerne side.

Hva er basis for måling av segmentinformasjon?

Segmentinformasjon er basert på ledelsesinformasjon rapportert til øverste beslutningstaker. Denne kan avvike fra IFRS.

Segmentinformasjon er basert på finansiell informasjon basert på måleregler i samsvar med IFRS

Ledelsesinformasjon er ikke nødvendigvis underbygd av de samme robuste prosesser og kontroller som årsregnskap, og den er ikke underlagt ekstern revisjon. Implementering av slike prosesser og systemer kan bli kostbart.

Hva eller hvem er øverste beslutningstaker?

Identifikasjon av øverste beslutningstaker er nøkkelen til rapportering i samsvar med IFRS 8. Øverste beslutningstaker er en funksjon og ikke en bestemt gruppering eller tittel. Øverste beslutningstaker allokerer ressurser til ulike deler av foretaket og gjør en vurdering av deres prestasjoner og lønnsomhet på et strategisk nivå. Hvem dette er, kan variere fra virksomhet til virksomhet, og kan i det ene foretaket være daglig leder, mens det i et annet foretak kan være konsernledergruppen eller styret. Ofte vil høyeste beslutningstaker(-e) representere det øverste nivå av daglig ledelse.

Leser man aksjelovens bestemmelser om styrets ansvar og oppgaver, kan man lett komme til den feilaktige konklusjon at det alltid er styret som vil være øverste beslutningstaker i et aksjeselskap. Etter vår oppfatning vil man for større selskaper ofte komme til motsatt konklusjon; styret fungerer ikke på en måte som tilsier at det er øverste beslutningstaker i forhold til intensjonen i IFRS 8. Øverste beslutningstaker vil typisk være tungt involvert i vurderinger med hensyn til ressursallokering og evaluering av driften, mens styret vil gå inn på et mer overordnet nivå og bekrefte de beslutninger som i realiteten er gjort av øverste beslutningstaker.

Mindre selskaper vil oftere ha et mer aktivt styre, med hyppige styremøter og stor grad av deltakelse i daglig drift, kanskje med en arbeidende styreformann. Dette gjelder imidlertid mer sjelden for den typen foretak som har krav om segmentrapportering.

Ulike nivåer av styringsorganer får som regel ulik grad av spesifisert informasjon. Korrekt identifikasjon av øverste beslutningstaker er derfor avgjørende for at segmentrapporteringen verken blir for detaljert eller aggregert.

Hvilke segmenter er rapporteringspliktige og når kan de slås sammen?

Driftssegmenter kreves kun rapportert særskilt dersom de overstiger definerte, kvantitative grenser. IFRS 8 angir når segmentene må rapporteres separat, når ett eller flere kan slås sammen og laveste antall rapporteringspliktige segmenter.

Informasjon om et driftssegment skal rapporteres separat dersom (IFRS 8.13):

  • Rapportert driftsinntekt (eksternt og mellom segmenter) utgjør minst 10 % av samlet inntekt for alle segmenter,

  • Segmentets absolutte rapporterte fortjeneste eller tap utgjør minst 10 % av den største av:

    • samlet rapportert overskudd fra alle driftssegmenter som ikke rapporterte underskudd og

    • samlet underskudd for alle driftssegmenter som rapporterte underskudd,

  • Segmentets eiendeler utgjør minst 10 % av samlede eiendeler for alle driftssegmenter.

Identifikasjon av øverste beslutningstaker og hvilke deler av foretaket som gjennomgås regelmessig av beslutningstaker kan være vanskelig. Det er også viktig å revurdere identifiseringen av øverste beslutningstaker regelmessig, spesielt etter en omorganisering, et oppkjøp eller et salg.

Nyttige tips ved førstegangs anvendelse av IFRS 8

  • Start med å identifisere den øverste beslutningstakeren i foretaket. Vær klar over at vurderingen kan være vanskelig, men identifikasjon av øverste beslutningstaker er nøkkelen til en korrekt fastsettelse av foretakets rapporteringspliktige segmenter.

  • Vær klar over at du kan ende opp med flere rapporteringspliktige driftssegmenter enn det du har ved dagens rapportering, for eksempel i vertikalt integrert virksomhet hvor flere ledd i verdikjeden regelmessig gjennomgås av øverste beslutningstaker. Vurder mulige implikasjoner av å presentere denne informasjonen i finansregnskapet.

  • Erfaringen fra USA, som har en segmentstandard som er meget lik IFRS 8 (SFAS 131), tilsier at vi kan forvente at Regnskapstilsynet vil utfordre foretakene på hvilke segmenter som rapporteres.

  • Vurder konsekvensene av å legge frem informasjonen slik den vil bli ved nåværende rapportering. Intern ledelsesrapportering kan inneholde sensitiv informasjon, og IFRS 8 gir ikke unntak fra opplysningsplikten i den typen situasjoner slik den gamle segmentstandarden gjorde. Dette forholdet var sentralt og ble nøye vurdert av mange selskaper ved førstegangs anvendelse av SFAS 131.

  • Gjennomgå kontrollrutinene for den interne rapporteringen. Disse rutinene er kanskje ikke underlagt de samme prosesser og systemer som de som leder frem til det konsoliderte finansregnskapet. Det kan være at foretaket må bruke noen ressurser på å sikre at driftsregnskaper har tilstrekkelig kvalitet for publisering og at de er mulig å revidere. IFRS 8 krever også en avstemming mellom segmentenes totale driftsinntekter, resultat, eiendeler og andre segmenttall som eventuelt er rapportert, mot tilsvarende beløp i finansregnskapet. Det skal være klare revisjonsspor mellom driftsregnskapet og det konsoliderte finansregnskapet.

  • Vurder behov for nedskrivning av goodwill. Ved endring i inndelingen av segmenter må goodwill reallokeres. Bruk av relativ verdi i tråd med øvrig omorganisering som nøkkel for fordeling, gjelder i utgangspunktet, jf. IAS 36. Goodwill kan ikke henføres til en kontantstrømgenererende enhet som ligger høyere enn et driftssegment. Endring i segmenter kan derfor føre til nedskrivning av goodwill.

  • Sist, men ikke minst - har du ikke startet ennå, så start nå. Vurder effekten av IFRS 8, løs eventuelle problemer og begynn innhentingen av relevante data i år. Utarbeid segmentinformasjon for hvert kvartal i 2008 basert på IFRS 8, slik at sammenligningstallene er klare i god tid før rapporteringen for 2009.

Referanse til informasjonskrav

Obligatorisk informasjon

Generell informasjon

Faktorer som har vært benyttet for å identifisere rapporteringspliktige segmenter.

Fra hvilke typer produkter og tjenester hvert enkelt rapporteringspliktig segment har sine driftsinntekter.

Informasjon om det rapporteringspliktige segmentet; resultat, driftsinntekter, kostnader, eiendeler og forpliktelser, samt hvilket resultatmål segmentet rapporterer etter

Grunnlag for måling av resultat (for eksempel EBIT eller bruttofortjeneste) og samlede eiendeler (for eksempel varelager eller kundefordringer) for hvert enkelt rapporteringspliktig segment.

En rekke spesifikke opplysninger, eksempelvis eksterne driftsinntekter dersom disse er inkludert i segmentets resultat og regelmessig innberettes til øverste beslutningstaker.

Forklare anvendte prinsipper for måling av segmentinformasjonen (prinsippene kan som nevnt avvike fra IFRS).

Grunnlaget for regnskapsføring av transaksjoner mellom rapporteringspliktige segmenter.

Forklare forskjeller mellom anvendte måleprinsipper for rapporteringspliktige segmenter og måleprinsipper for foretakets totale finansielle rapportering (for eksempel avvikende regnskapsprinsipper og asymmetriske allokeringer).

Avstemminger

Avstemming mellom samlede rapporteringspliktige segmenters driftsinntekter, resultat, eiendeler, forpliktelser og andre vesentlige elementer mot tilsvarende poster for foretakets finansielle rapportering totalt.

Noteinformasjon knyttet til hele foretaket

Foretakets eksterne driftsinntekter for hvert produkt og hver tjeneste, eller for hver gruppe av lignende produkter og tjenester.

Foretakets eksterne driftsinntekter fordelt mellom driftsinntekter fra foretakets hjemstat og utlandet. Dersom driftsinntekter fra ett enkelt land utenfor hjemlandet er vesentlig, skal det gis separat informasjon.

Alle foretakets anleggsmidler med unntak av finansielle instrumenter, eiendeler ved utsatt skatt, eiendeler knyttet til pensjonsytelser og rettigheter knyttet til forsikringskontrakter, fordelt mellom hjemland og utlandet. Dersom slike eiendeler i ett enkelt land utenfor hjemlandet er vesentlig, skal det gis separat informasjon.

Omfang av kundeavhengighet, inklusive mer inngående informasjon dersom inntekt fra en kunde overstiger 10 % av foretakets totale driftsinntekter.

To eller flere driftssegmenter kan under visse betingelser rapporteres samlet som ett segment (IFRS 8.12). Dette gjelder dersom:

  • Samlet rapportering gir brukerne informasjon som muliggjør en evaluering av foretaket og miljøene det driver sin virksomhet innenfor.

  • Segmentene har like økonomiske kjennetegn

  • Segmentene har klare likhetstrekk på følgende områder:

  • produktenes og tjenestenes art,

  • produksjonsprosessenes art,

  • produktenes og tjenestenes kundetype og kundekategori,

  • metode for distribusjon av produktene eller tjenesteyting og

  • regulatoriske rammebetingelser der dette er relevant (eksempelvis bank og forsikring)

Minimum antall rapporterte segmenter (IFRS 8.15)

Etter å ha fastsatt segmentene som skal rapporteres, må foretaket sikre at totale eksterne driftsinntekter som rapporteres gjennom driftssegmentene tilsvarer minst 75 % av foretakets totale driftsinntekter. Hvis 75-prosentgrensen ikke er nådd, må tilleggssegmenter identifiseres (selv om de ikke oppfyller 10-prosentgrensen) til minst 75 % av foretakets totale eksterne inntekter er inkludert i foretakets rapporterte segmenter.

Segmentinformasjon

Informasjonskravene fokuserer på hva ledelsen mener er sentralt for styringen av foretaket. Det finnes ikke lenger primære og sekundære rapporteringsformat. Et foretak som har fastslått at dets driftssegmenter er basert på produkter og tjenester, behøver ikke å informere om geografiske segmenter, utover opplysningene om hele foretaket slik de er oppsummert i tabellen nedenfor:

Delårsrapportering

På samme måte som for årsregnskapet, er segmentinformasjonen basert på rapportert, økonomisk beslutningsgrunnlag til ledelsen. Følgende skal opplyses pr. segment i delårsrapporten (IAS 34 Delårsrapportering, pkt. 16):

  • Eksterne driftsinntekter

  • Interne driftsinntekter (under visse kriterier)

  • Resultatmål for segmentene

  • Samlede eiendeler hvis det har vært vesentlige endringer etter sist avlagte årsregnskap

Videre skal det opplyses om eventuelle endringer etter sist avlagte årsregnskap, enten i grunnlaget for segmentrapportering eller i grunnlaget for måling av segmentenes resultat. Det skal også gjennomføres en avstemming mellom resultat fra rapporterte segmenter og totalt resultat før skatt (hvis segmentene rapporteres etter skatt, gjennomføres avstemmingen mot totalt resultat etter skatt). Vesentlige avstemmingsposter skal identifiseres og forklares.