Forenklet IFRS:

Nye muligheter fra 2007

Ny forskrift om forenklet IFRS Regnskapsspråket har kommet og kan nå brukes av de fleste. Navnet lyder forlokkende, men er egnet til å bedra - det gis absolutt forenklinger, men du skal kunne IFRS for å bruke forenklet IFRS, og ikke minst, det er fortsatt et krevende regnskapsspråk.

Statsautorisert revisor

Signe Moen

Partner PricewaterhouseCoopers

Forenklet IFRS er først og fremst rettet mot mor- og datterselskap innenfor IFRS-rapporterende konsern, og er utformet deretter. Enklere regler er i stor grad knyttet til notekrav, og forenklinger i vurderingsreglene er hovedsakelig rettet mot regnskapsposter som elimineres i konsernregnskapet.

Forskriften kom 21. januar, men med et «etterslep» via en endringsforskrift 4. april. Når forskrift om forenklet IFRS skal utformes, er lovens utgangspunkt at man i begrenset omfang kan gjøre unntak fra vurderingsreglene etter IFRS, mens man står forholdsvis fritt i utformingen av forskriftens notekrav. Oppstillingsplanen etter regnskapsloven skal uansett følges. Forslaget til forskrift fra Norsk RegnskapsStiftelse er i stor grad fulgt opp av departementet i endelig forskrift.

Den nye forskriften angir, i motsetning til tidligere forskrift, et komplett sett notekrav for foretak som følger forenklet IFRS. Kravene er stort sett hentet fra regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene. Forenklingene er dermed betydelige sammenlignet med «full» IFRS. På enkelte områder henvises det til IFRS, for eksempel IFRS 7. Når det gjelder vurderingsreglene, viser forskriften til IFRS, men angir noen unntak, se nedenfor.

Den tidligere forskriften kunne bare brukes i selskapsregnskapet til morselskap, datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet innenfor IFRS-rapporterende konsern. Den nye forskriften kan i utgangspunktet benyttes av alle regnskapspliktige, både i selskaps- og konsernregnskapet, med mindre de er pålagt å bruke full IFRS. For regnskapspliktige innenfor finansnæringen er spørsmålet om bruk av forenklet IFRS løst gjennom årsregnskapsforskrift for ulike Typer foretak, se egen faktaboks.

Forenklet IFRS i finansinstitusjoner

  • Banker og finansieringsforetak som inngår i konsern med lovpålagt bruk av full IFRS i sitt konsernregnskap, skal bruke full eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet. Andre banker og finansieringsforetak kan velge.

  • Forsikringsselskaper og pensjonskasser kan ikke benytte forenklet IFRS, verken i selskaps- eller konsernregnskapet, men vurderingsreglene er endret fra 1.1.2008 slik at vurderingsreglene for forsikringsselskaper og pensjonskasser er tilpasset IFRS. For eksempel skal vurderingsreglene i IAS 39 og IAS 40 følges.

  • Øvrige finansinstitusjoner kan velge.

Det er verdt å merke seg at tidligere forskrift om forenklet IFRS fortsatt kan benyttes for regnskapsår som avsluttes 31.12.2007 eller tidligere. Enkelte forhold som kan ha betydning for valg av gammel eller ny forskrift, omtales til slutt i denne artikkelen. I og med at artikkelen kommer såpass sent, har de aller fleste foretak allerede gjort sine valg, men konsekvensene av valget kan uansett være nyttig viten.

Forenklede vurderingsregler

Forskriften fra 2006 har kun ett unntak fra vurderingsreglene: Man kan følge god regnskapsskikk når det gjelder regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag. Gjennom den nye forskriften har vi fått flere unntak. Det legges opp til en differensiert løsning slik at enkelte unntak kun gjelder for morselskap og datterselskap i IFRS-rapporterende konsern (full og forenklet IFRS). Slike unntak er i stor grad laget for å unngå merarbeid knyttet til vurdering av poster som uansett elimineres i konsolideringen.

Forenklinger i vurderingsreglene som gjelder alle:

  • Utbytte og konsernbidrag kan regnskapsføres «på norsk vis», både for giver og mottaker.

  • Foretak som eier andel i et tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet, kan bruke kostmetoden på slike investeringer i selskapsregnskapet, uavhengig av om investors selskapsregnskap inngår i et konsernregnskap etter full eller forenklet IFRS.

  • Unntak fra å bruke IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet i selskapsregnskapet.

  • Ved overgang til forenklet IFRS kan regnskapsført verdi etter kostmetoden på datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet under god regnskapsskikk videreføres som anskaffelseskost i forenklet IFRS.

  • Oppskrivninger som er gjennomført under (tidligere) god regnskapsskikk kan videreføres under forenklet IFRS.

Forenklinger i vurderingsreglene som bare gjelder for mor- og datterselskaper i IFRS-rapporterende konsern:

  • Dekomponering av driftsmidler kan gjøres på samme måte som i konsernregnskapet. Konsernets vesentlighetskriterier får derved gjennomslag i selskapsregnskapet.

  • Investeringseiendom for et datterselskap som er klassifisert til «eget bruk» i konsernregnskapet, kan klassifiseres på samme måte i selskapsregnskapet.

  • Egenkapitalkomponenter i sammensatte finansielle instrumenter hvor et konsernselskap er motpart, behøver ikke å skilles ut, men klassifiseres i stedet som gjeld.

  • Innebygde derivater i konserninterne kontrakter behøver ikke skilles ut.

  • Forenkling i reglene for fjerning av finansielle konserninterne kontrakter fra balansen, slik at eiendelen fortsatt kan balanseføres dersom foretaket har beholdt kontroll over den finansielle eiendelen.

  • «Eget bruk-unntaket» i henhold til IAS 39 Finansielle instrumenter kan benyttes når det også benyttes i konsernregnskapet.

  • «Virkelig verdi-opsjonen» i henhold til IAS 39.9 kan benyttes når den benyttes i konsernregnskapet.

  • Forenkling i dokumentasjonskravet for sikringsbokføring når det foreligger full dokumentasjon for konsernregnskapet.

  • Adgang til å benytte midtkurser når et annet konsernselskap også har benyttet midtkurs for en utlignende risikoposisjon.

  • IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale kan fravikes for konserninterne avtaler.

Husk at bruk av forenklet IFRS kan lede til krav om avsetning til fond for urealiserte gevinster (FUG). Krav om slikt fond kom sammen med lovendring som tillot IFRS, og ble innført for å nøytralisere eventuell påvirkning på utbyttegrunnlaget ved bruk av IFRS og forenklet IFRS (asl./asal. §3-3a).

Forenklede notekrav

Forskriften fra 2006 viste i hovedsak til regnskapslovens kapittel 7 for notekrav, og presiserte kravet i regnskapslovens §7-1 om dekkende tilleggsopplysninger. En slik presisering var fornuftig i og med at regnskapslovens notekrav ikke utgjør et komplett sett av spesifikke krav (kapittel 7 er utfylt gjennom regnskapsstandardene). Det er også slik at IFRS har en rekke vurderingsregler som avviker fra regnskapslovens løsninger, og kapittel 7 mangler derved relevante notekrav på slike områder. Brukes forskriften fra 2006, har derfor den regnskapspliktige lite veiledning å hente på en rekke områder, og må selv ta stilling til hvilket omfang av informasjon som er nødvendig for å tilfredsstille kravet om dekkende tilleggsopplysninger.

Med ny forskrift er dette forholdet endret. Forskriften angir nå et komplett sett spesifiserte notekrav. Utgangspunktet er som før at notekravene i regnskapsloven kapittel 7 skal følges fullt ut, men bestemmelsene om noteinformasjon er nå spesifisert gjennom konkrete krav på en rekke områder. Kravene er i stor grad hentet fra standarder om god regnskapsskikk fra Norsk RegnskapsStiftelse, men noen krav er også hentet fra IFRS. Krav som er hentet fra god regnskapsskikk, er gjengitt i forskriften, mens krav som er hentet fra IFRS, kun er gitt ved en henvisning til aktuelle bestemmelser i IFRS. Der vurderingsreglene i IFRS og god regnskapsskikk er forskjellige, har det vært nødvendig å gjøre noen tilpasninger og utvidelser sammenlignet med god regnskapsskikk. Eksempler på områder hvor det har vært nødvendig å gjøre vesentlige utvidelser er finansielle instrumenter, investeringseiendom og biologiske eiendeler.

IFRS krever sammenligningstall, også for noteinformasjon. Bruker man forenklet IFRS, gis det unntak fra dette kravet, slik at det kun kreves sammenligningstall i noter når dette er angitt.

For brukeren av regnskapet vil det være viktig å vite hvilke forenklinger i vurderingsreglene foretaket har valgt å benytte. Forskriften krever derfor at man informerer om slike avvik fra IFRS i note.

Oppstillingsplaner mv.

Klassifisering av ulike balanse- og resultatposter skal være som i et IFRS-regnskap med mindre det er gitt unntak i forskriften. Vurderinger og klassifiseringer etter IFRS må derfor innarbeides i oppstillingsplanen etter regnskapsloven kapittel 6, uavhengig av om samme måling og klassifisering ville vært benyttet under god regnskapsskikk. Dette betyr for eksempel at et regnskap i samsvar med forenklet IFRS ikke kan inneholde ekstraordinære poster (ikke tillatt under IFRS), på tross av at ekstraordinære poster inngår i regnskapslovens oppstillingsplan. Det kan være behov for å foreta en ytterligere inndeling av resultatregnskap og balanse. Slike tilpasninger må gjennomføres innenfor rammen av kapittel 6.

Poster som skal presenteres brutto eller netto under IFRS, skal presenteres på tilsvarende måte under forenklet IFRS i og med at regnskapsloven kapittel 6 ikke regulerer området.

Under forenklet IFRS er det ikke krav om egenkapitaloppstilling. Du kan i stedet følge regnskapslovens krav om spesifikasjon av i endringer i egenkapital (§7-25).

Valgmuligheter i forskriften

Forenklingene er gjort valgfrie, slik at hver forenklingsmulighet med ett unntak kan velges hver for seg. Unntaket gjelder forenklinger relatert til finansielle instrumenter (IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon, IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling og IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger), hvor forenklingene må velges samlet.

Prinsippendringer

Det er viktig å være klar over at hvis du tar i bruk den nye forskriften og velger bort enkelte forenklinger i vurderingsreglene, kan ikke foretaket på et senere tidspunkt ta disse forenklingene i bruk. Dette skyldes at forskriften ikke gir unntak fra IAS 8 når det gjelder prinsippendringer. Man kan derved ikke gå over til et dårligere prinsipp enn man allerede benytter. Bestemmelsen er ikke til hinder for at nye forenklinger tas i bruk når de kommer, men man kan altså ikke reversere en beslutning om ikke å ta i bruk en forenkling. Er du usikker på hvilke valg du skal ta, kan det derfor vært lurt å vente med å ta i bruk den nye forskriften.

Skifter du prinsipp under forenklet IFRS, enten det er på grunn av ny forskrift eller andre forhold, skal du på vanlig måte omarbeide sammenligningstallene til nytt prinsipp, jf. IAS 8.