Regnskapsmessige problemstillinger:

Utdelinger fra andre aksjeselskaper ved bruk av kostmetoden

Regnskapsføring av utdelinger fra andre selskaper når eieren bruker kostmetoden byr på ulike problemstillinger knyttet til hvilket beløp som skal resultatføres som inntekt, og hvilket beløp som skal redusere den balanseførte verdien av investeringen.

Statsautorisert revisor

Signe Moen

Partner PricewaterhouseCoopers

Statsautorisert revisor

Jens Erik Huneide

Partner PricewaterhouseCoopers

Mange av disse problemstillingene kommer tydelig frem for selskaper som brukte overgangsregel E i skattereformen i 2005. De såkalte «E-selskapene» ble enten stiftet med innskudd i form av aksjer i andre selskaper, eller det ble gjort kapitalutvidelse i eksisterende selskaper. Den regnskapsmessige løsningen for verdsettelse av aksjeinnskuddet ble mye diskutert i 2005. Avhengig av situasjonen ble følgende alternativer fremsatt som mulige løsninger innenfor god regnskapsskikk (se DnRS sirkulære 2005-21):

  • Virkelig verdi

  • Kontinuitet på

    • regnskapsmessig egenkapital

    • aksjonærens kostpris

I og med at måling av tingsinnskuddet kunne skje etter ulike alternativer, byr regnskapsføringen av senere utdelinger til E-selskapene fra de innskutte selskapene på noen utfordringer. Regnskapsføringen vil avhenge av hvilket alternativ som ble benyttet for verdsettelse av aksjeinnskuddet, og det er særlig løsningene for kontinuitetsalternativene som skaper utfordringer og er lite debattert. Selv om artikkelen tar utgangspunkt i E-selskaper, vil løsningene vi angir også gjelde for andre situasjoner av samme type. Omtalen begrenses til hvordan utdelingene skal regnskapsføres for de som bruker kostmetoden.

Vi vil først se på hvordan regnskapsføringen skal skje med utgangspunkt i noen viktige, generelle hovedregler for regnskapsføring av utdelinger fra andre selskaper. Deretter vil vi vise hvordan man kan foreta beregninger som grunnlag for regnskapsføringen ved et gjennomgående eksempel.

Generelle hovedregler for regnskapsføring

Regnskapsføringen er uavhengig av utdelingens formelle form

Regelen innebærer at mottatt utbytte, konsernbidrag, tilbakebetaling av innskutt kapital og utbetaling av opptjent egenkapital ved kapitalnedsettelser skal behandles likt regnskapsmessig hos mottakeren. Dette er en viktig forskjell i forhold til skatteretten og selskapsretten.

Utdelinger som overstiger egenkapital opptjent etter «verdsettelsestidspunktet» skal føres til reduksjon i balanseført verdi på investeringen

Når innskudd av aksjer regnskapsmessig anses å være en transaksjon, regnskapsføres aksjene til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Den regnskapsmessige behandlingen blir da som ved ordinære kjøp av aksjer til virkelig verdi. Utdelinger kan etter god regnskapsskikk bare resultatføres i den grad det er opptjent tilsvarende egenkapital i det underliggende selskapet etter transaksjonstidspunktet («verdsettelsestidspunktet»).

Når det er brukt en kontinuitetsløsning ved innskudd i E-selskapene, er begrunnelsen for kontinuitetsgjennomskjæringen at overføringen regnskapsmessig ikke er å anse som en reell transaksjon. I slike tilfeller må spørsmålet om resultatføring av utdeling fra selskapene som er skutt inn, vurderes i forhold til det transaksjonstidspunktet og den verdien som er overført fra den tidligere eieren, dvs. at E-selskapet «arver» tidligere eiers skjæringstidspunkt. For E-selskapene som har valgt kontinuitetsløsninger, betyr dette i praksis:

  • De som brukte aksjonærens kostpris som balanseført verdi på tingsinnskuddet, skal legge aksjonærens ervervstidspunkt og kostpris til grunn for vurderingen av om utdelingen representerer inntekt som skal resultatføres eller tilbakebetaling av kostpris.

  • De som brukte kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital, vanligvis pr. 31.12.2004, må bruke denne datoen som skjæringspunkt. Utdelinger som overstiger egenkapital opptjent etter dette tidspunktet, reduserer den balanseførte verdien av investeringen.

Når man vurderer størrelsen på opptjent egenkapital, tar man hensyn til avskrivning på eventuelle merverdier

Utgangspunktet for en vurdering av om en utdeling er å anse som inntekt eller tilbakebetaling av kapital, er opptjent egenkapital i det innskutte selskapet etter «verdsettelsestidspunktet». Men i og med at det er eieren som skal foreta vurderingen i forhold til sin regnskapsføring, er det resultatet i eierperioden fra eierens ståsted som skal legges til grunn for vurderingen. Når eieren har betalt mer for aksjene enn den forholdsvise andelen av balanseført egenkapital i selskapet tilsier, finnes det en merverdi. Merverdien reduseres normalt over tid. Avskrivning på merverdien reduserer derfor opptjent egenkapital sett fra investors ståsted, slik som ved konsolidering eller bruk av egenkapitalmetoden. Konsekvensen er at det beløpet som anses opptjent ved bruk av kostmetoden, normalt er det samme beløpet som ville vært regnskapsført som opptjent ved bruk av egenkapitalmetoden.

Etter forfatternes erfaring har det vært liten bevissthet rundt dette, og i praksis har det nok ofte ikke vært beregnet avskrivning på merverdier. Slik sett blir det et spørsmål om man må ta hensyn til avskrivning på merverdier ved beregningen av opptjent egenkapital, eller om praksis tilsier at man kan la være. Etter vår oppfatning kan man ikke som utgangspunkt la være å ta hensyn til avskrivning på merverdier. Ligger imidlertid anskaffelsen et stykke tilbake i tid, slik at det kan være både vanskelig og tidkrevende å rekonstruere merverdiene, kan likevel en kost/nyttebetraktning i mange tilfeller føre til at man ikke korrigerer for avskrivning på merverdier. Det er selvsagt en forutsetning at investor i slike tilfeller ikke kommer i en nedskrivningssituasjon ved å føre utdelingen til inntekt i stedet for reduksjon av kostpris. Foretak som utarbeider konsernregnskap kan vanskeligere bruke et slikt kost-/nytteargument, da de likevel må beregne og foreta avskrivning på merverdier i konsernregnskapet. Det kan også argumenteres ut fra en vesentlighetsbetraktning. I så fall vil også E-selskaper som har brukt virkelig verdi på investeringen kunne se bort fra avskrivning på merverdier hvis merverdiene er forholdsvis lave. Det må være en forutsetning at regnskapet ikke blir vesentlig feil ved å unnlate slike avskrivninger.

De som valgte kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital, slipper denne «merverdiøvelsen», fordi den balanseførte verdien av investeringen ikke inneholder merverdier.

Resultatføring skal skje når inntekten er opptjent

Hvis eieren har kontroll, skal resultatføring av utbytte skje i avsetningsåret# NRS har foreslått en endring i god regnskapsskikk, slik at utbytte i stedet kan resultatføres på det tidspunkt et utbyttet vedtas, dvs. på tidspunktet for generalforsamlingsvedtak for norske aksjeselskaper., ellers skal det skje ved utdelingen. Ved investering i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet kan inntektsføring av utbytte unntaksvis skje i avsetningsåret. Små foretak kan alltid velge å inntektsføre på tidspunktet for utdeling.

Eksempel

Vi vil vise de ulike løsningene ved hjelp av et eksempel, der vi har valgt følgende forutsetninger:

Virkelig verdi av aksjene i A ved stiftelsen av E i desember 20053000

Aksjonærens kostpris for aksjene i A (i slutten av 2001)800

Andel av egenkapital i A ved kjøpet i 2001500

Andel av regnskapsmessig egenkapital i A 31.12.20041000

Andel av årsresultat i A 2005 300

Andel av avsatt utbytte i A pr. 31.12.2005 (utdelt i 2006)400

Andel av regnskapsmessig egenkapital i A pr. 31.12.2005 etter utbytte900

Andel av årsresultat i A 2006400

Vi forutsetter at regnskapsføringen av utdelingen på 400 skal skje i 2006, og at en tar hensyn til avskrivning på merverdier.

a. Virkelig verdi

Regnskapsføringen blir som ved kjøp av aksjer fra tredjepart. Etter vår oppfatning må alle utdelinger i 2006 anses å stamme fra egenkapitalen pr. 31.12.2005. Dermed kan en ikke ta hensyn til opptjente resultater i 2006 ved beregningen, heller ikke hvis utdelingen skjedde ved ekstraordinært utbytte eller kapitalnedsettelse i slutten av 2006.

I og med at aksjene er overført i desember 2005, og at aksjeinnskuddet ble verdsatt til virkelig verdi på dette tidspunktet, må en normalt anse at utbyttet stammer fra opptjent egenkapital før overtakelsen («kjøpet»). Det betyr at hele utdelingen (utbyttet) på 400 må føres til reduksjon i balanseført verdi på investeringen. Denne blir da 2.600 pr. 31.12.2006. Når en skal vurdere hvilket beløp som skal resultatføres som inntekt i E i 2007 og fremover, må det foretas en merverdianalyse, på samme måte som ved konsolidering og ved bruk av egenkapitalmetoden.

Selskapets kostpris for aksjene i A3000

Andel av egenkapitalen i A ved kjøpet1300

Merverdi1700

Vi forutsetter at merverdien skal avskrives over 10 år. Beløpet som resultatføres i E ved utdeling i 2007, er da begrenset til andelen av årsresultatet i A i 2006 på 400 med fradrag for avskrivningene på 170, dvs. 230.

Den mest praktiske måten å foreta denne vurderingen på i årene fremover, er å ta utgangspunkt i differansen mellom den balanseførte verdien av aksjene i A i Es regnskap og den balanseførte egenkapitalen i A. Det må imidlertid korrigeres for gjenværende merverdier. I tillegg må det tas hensyn til eventuelle kapitalinnskudd (ikke aktuelt i eksemplet). Beregningen pr. 31.12.2006, som er grunnlaget for regnskapsføring av utdelinger i 2007, blir slik:

Balanseført verdi i E 31.12.2006 2600

Egenkapital i A 31.12.2006 (før utbytteavsetning) 1300

Gjenværende merverdi15302830

Utdeling i 2007 som kan resultatføres som inntekt i E 230

Utdelinger i 2007 ut over 230 må føres til reduksjon av balanseført verdi på investeringen.

b. Kontinuitet på kostpris

Ved bruk av kontinuitet vil den personlige aksjonærens anskaffelsestidspunkt og kostpris videreføres i E-selskapet. For å gjennomføre beregningen som gir grunnlag for regnskapsføring ved utdelingen i 2006, må vi foreta en merverdianalyse ved aksjonærens kjøp i slutten av 2001:

Aksjonærens kostpris for aksjene i A (i slutten av 2001)800

Andel av egenkapital i A ved kjøpet500

Merverdi300

Vi forutsetter at merverdien skal avskrives over 10 år

4 års akkumulerte avskrivninger-120

Resterende merverdi180

Egenkapital i A ved kjøpet500

Egenkapital i A pr. 31.12.2005 før utbytteavsetning1300

Opptjent egenkapital i selskapsregnskapet etter verdsettelsestidspunktet800

4 års avskrivning på merverdier-120

Maksimalt beløp som kan resultatføres680

E resultatfører derfor hele utdelingen på 400 fra A i 2006 som inntekt, fordi beløpet ligger innenfor grensen på 680. Beregningen kunne også vært foretatt slik:

Balanseført verdi i E 31.12.2005 800

Egenkapital i A 31.12.2005 (før utbytteavsetning) 1300

Gjenværende merverdi 1801480

Utdeling i 2006 som kan resultatføres som inntekt i E 680

Ut fra en kost/nytte-betraktning kunne en alternativt unnlate å foreta en merverdianalyse. Da må en i så fall normalt ta utgangspunkt i at merverdien ville vært fullt avskrevet. I eksemplet betyr det i så fall at utdelinger som overstiger 500 må føres til reduksjon av balanseført verdi.

c. Kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital

Ved bruk av kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital er «verdsettelsestidspunktet» for de aller fleste E-selskaper 31.12.2004. Ved bruk av regnskapsmessig egenkapital som kontinuitetsverdi oppstår det som nevnt ovenfor ingen mer- eller mindreverdi. Dermed blir det enklere å foreta vurderingen av hvilket beløp som skal inntektsføres i E. Ved utdeling av det ordinære utbyttet for 2005 i 2006 foretas vurderingen slik:

Mottatt utbytte 400

Opptjent resultat etter 31.12.2004 (verdsettelsestidspunktet) 300

Til reduksjon av balanseført verdi 100

I senere år kan det også her være enklest å finne beløpet som skal resultatføres som inntekt ved å se på balansen i de to selskapene. Beregningen pr. 31.12.2006 som gir grunnlaget for regnskapsføringen ved utdeling i 2007 blir slik:

Balanseført verdi 31.12.2006 900

Egenkapital i A 31.12.2006 inkl. årsresultatet for 2006 1300

Utdeling som kan resultatføres som inntekt i 2007 400

d. Kontinuitet på regnskapsmessig egenkapital når A er morselskap i konsern

Når A var morselskap i konsern, ble det anbefalt å bruke kontinuitet på konsernets egenkapital (i praksis pr. 31.12.2004) i stedet for kontinuitet på morselskapets egenkapital. De som valgte denne løsningen, må vurdere opptjent egenkapital i konsernet i stedet for opptjent egenkapital i selskapet.

Hvis A har et utenlandsk datterselskap, vil konsernregnskapet til A bli påvirket av valutakursendringer. Når kursen endres, øker/minker opptjent egenkapital i konsernet uten at endringen resultatføres. En skal derfor inkludere slike kursjusteringer av egenkapitalen når en vurderer hvilken utdeling som skal resultatføres i E. Hvis en foretar beregningen av opptjent egenkapital direkte fra balansen, kommer endringen automatisk med. Hvis en foretar beregningen med utgangspunkt i resultatet, må en korrigere resultatet for kursjusteringen som er ført direkte mot egenkapitalen.