Nytt merverdiavgiftsdirektiv i EU
15. april 2004 oversendte EU-kommisjonen forslag til et nytt merverdiavgiftsdirektiv til Rådet og Europaparlamentet. Forslaget innebærer en total omredigering og innarbeiding av gjeldende bestemmelser knyttet til merverdiavgift i ett direktiv.
Advokatfullmektig
BA-HR
Advokatfullmektig
BA-HR
Det er ikke klart når Rådet vil behandle forslaget og ikrafttredelsestidspunktet er derfor usikkert.
Norge er ikke bundet av EUs merverdiavgiftsdirektiver fordi skatter og avgifter ikke er omfattet av EØS-avtalen. Gjeldende merverdiavgiftslov bygger imidlertid på EUs regelverk, og regelverket har derfor betydning ved fortolkningen av norsk avgiftsrett. Den foreslåtte endringen er derfor av stor interesse også i Norge. Det fremgår av forarbeidene til merverdiavgiftsloven (Ot. prp. nr. 2 (200-2001) at det er ønskelig at norske regler mest mulig er i overensstemmelse med merverdiavgiftsreglene innen EU, blant annet for å hindre konkurransevridning. For øvrig må norske bedrifter som driver handel innen EU uansett forholde seg til avgiftsdirektivene.
I stedet for å foreta endringene i det som i dag er det sentrale merverdiavgiftsdirektiv, sjette avgiftsdirektiv (Rdir. 77/388 EØF), har EU-kommisjonen valgt å foreslå dette opphevet, og i stedet gi et nytt direktiv for merverdiavgift. Dette fordi det dreier seg om en gjennomgripende omredigering, til tross for at reglenes materielle innhold ikke endres.
Kort om de viktigste endringene
Sjette avgiftsdirektiv setter krav til, og rammer for, medlemslandenes regelverk på merverdiavgiftsområdet, uten at det dermed gis en uttømmende beskrivelse av et helhetlig merverdiavgiftssystem.
EUs regler om merverdiavgift har blitt endret en rekke ganger siden det første direktivet ble vedtatt i 1967. Reglene er videre spredt i forskjellige direktiver. Endringsforslaget innebærer altså at man skal samle alle regler som gjelder merverdiavgift i ett dokument. Dette vil gjøre det mye mer oversiktlig for brukerne. For eksempel vil dagens første avgiftsdirektiv, som nedfeller prinsippene som ligger til grunn for EUs felles merverdiavgiftssystem og definerer hva merverdiavgift er, bli inntatt i det nye direktivet, sammen med de mer detaljerte regler som i dag er å finne i sjette avgiftsdirektiv. Også alle spesielle unntak som er gitt for enkelte medlemsland er foreslått inntatt i det nye direktivet. I dag er disse unntakene å finne i egne direktiver.
Direktivets oppbygging vil også endres betydelig. I dag består sjette avgiftsdirektiv av 53 artikler. I det nye direktivet er det 402 artikler. Under oppryddingsarbeidet er det lagt vekt på at man skal ha korte bestemmelser som er mer oversiktlige og enklere å lese for brukerne. Mangedoblingen av artikler forventes med andre ord ikke å føre til en forvanskning av regelverket.
Hver artikkel skal videre ikke bare presenteres under en tittel, slik som i dag. I det nye direktivet er det også foretatt oppdelinger i kapitler, avsnitt og underavsnitt. Også dette som et ledd i arbeidet med å lette tilnærmingen for brukerne.
Under arbeidet med det nye direktivet har man videre fjernet regler som er foreldet samt regler som ikke direkte gjelder merverdiavgift. F.eks. inneholder sjette avgiftsdirektiv bestemmelser som regulerer bruken av egne ressurser. Disse er ikke videreført i det nye direktivet.
I sjette avgiftsdirektiv er det også tilfeller av at samme regel fremkommer to steder. Dette gjør regelverket mindre oversiktlig, og vil bli ryddet opp i.
I det nye direktivet er det også foretatt en språklig revisjon. I tillegg til at man har modernisert språket, er det lagt vekt på at teksten skal være forståelig og entydig, uten at det skal gå ut over tekstens presisjon.
Man har videre tilstrebet at samme ord defineres på samme måte gjennom hele direktivet, og at ordet brukes slik det er definert gjennom hele teksten.
En annen målsetting har vært å redusere antallet henvisninger til andre artikler, eller andre lover, til et absolutt minimum. Det er videre lagt vekt på at man skal kunne forstå hovedessensen i den bestemmelse det henvises til, uten at det er nødvendig å lese selve bestemmelsen. Igjen et tiltak som vil øke tilgjengeligheten for brukerne betraktelig.
Avslutning
Som nevnt innledningsvis har EUs regler for merverdiavgift også betydning for oss i Norge. Større klarhet i EUs regleverk vil kunne gi en løsning på tolkningsspørsmål vi har etter norsk rett. De mange bedrifter som handler med EU-land, kan også forventes å gå bedre tider i møte med hensyn til spørsmål om hvordan de skal forholde seg til regelverket ved handel over landegrensene.
Slik avgiftsreglene innen EU er i dag, kan det være nødvendig å foreta omfattende undersøkelser av mange forskjellige direktiver, for å fastslå hvilke regler som gjelder. Teksten i direktivene kan dessuten være tungt tilgjengelig.
Det betydelige arbeidet, som ved dette forslaget er lagt ned for å bedre tilgjengeligheten for de mange brukerne av avgiftsdirektivene, er således svært positivt, og forventes å ville lette hverdagen for mange som berøres av merverdiavgiftsregelverket. At det blir enklere å finne frem i, og forstå, regelverket, vil også bidra til mer korrekt avgiftsbehandling, noe som må sies å gagne alle som betaler merverdiavgift.
Foreløpig er det ikke mulig å si når de nye reglene vil tre i kraft. Før Rådet vedtar reglene, vil de bli gjennomgått i detalj av en arbeidsgruppe i Rådet, og det er foreløpig ikke gitt noen indikasjoner på når arbeidsgruppen vil sette i gang sitt arbeid. Siden innholdet i endringene ikke synes å være kontroversielle, kan man imidlertid håpe på en relativt snarlig behandling i Rådet.