Innledning

Arbeidet med norske regnskapsstandarder står ved et vendepunkt. I flere år har standardsettingen vært preget av lav aktivitet. Dette skyldes uavklarte rammer for standardsettingen. For det første tok det lang tid før det kom en politisk avklaring på Regnskapslovutvalgets forslag om ny regnskapslov. For det andre har NRS over tid manglet finansiering til aktivt standardsettingsarbeid.

Dette har endret seg. Stortinget vedtok 22. desember 2025 å bevilge fire millioner kroner for å styrke arbeidet med utvikling og vedlikehold av norske regnskaps- og bokføringsstandarder.^{*Artikkelen omtaler primært arbeidet med å utarbeide regnskapsstandarder mm. Ikke arbeidet med å utarbeide bokføringsstandarder og uttalelser m.m.} Tilskuddet er ikke bare et økonomisk bidrag, men også et signal om at myndighetene anser nasjonal standardsetting som en viktig forutsetning for en kvalitetsmessig god norsk regnskapsregulering og regnskaps­praksis. I etterkant av dette har NRS sendt på høring et utkast til ny strategi for standardsetting. Her foreslås det at standardsettingen under god regnskapsskikk skal bygge på tre pilarer: å ivareta norske rettslige og praktiske rammer, å vurdere anerkjente internasjonale løsninger (IFRS) og å balansere behovet for høy regnskapskvalitet mot etterlevelseskostnader.

Spørsmålet er derfor ikke lenger om det fortsatt vil foregå standardsetting på regnskapsområdet i Norge.^{*Før finanseringen ble sikret, var det usikkert om NRS kunne fortsette sin virksomhet.} Spørsmålet er hvilken retning standardsettingen bør ta, og hvordan NRS bør innrette arbeidet for å sikre legitimitet, faglig kvalitet og praktisk gjennomførbarhet.

God regnskapsskikk forutsetter en aktiv standardsetter

God regnskapsskikk står sentralt i norsk regnskapsregulering. Etter regnskaps­loven § 4-6 skal årsregnskapet utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk. Loven fastsetter rammene, mens det nærmere innholdet utvikles gjennom praksis, teori, samfunnsutvikling og standardsetting. Reguleringen er dermed fleksibel, men i praksis avhengig av at noen faktisk konkretiserer hva lovens krav innebærer i møte med nye transaksjonsformer, nye informasjons­behov og endringer i næringslivet. På områder hvor det foreligger regnskapsstandarder, vil disse ofte være den viktigste kilden til å avklare hvilke løsninger som er å anse som god regnskapsskikk.

Tradisjonelt har «skikk»-elementet i god regnskapsskikk vært knyttet til hvilken utbredelse en regnskapsmessig løsning har i praksis, mens «god»-elementet har vært knyttet til kvaliteten på den regnskapsmessige løsningen. Over tid har imidlertid tyngdepunktet mellom disse to elementene forskjøvet seg i retning av kvalitetskriteriet. Det inne­bærer at god regnskapsskikk ikke bare springer ut av etablert praksis, men også utvikles gjennom standardsetting (se NOU 2015: 10 side 330-331).

Fra tydelig strategisk retning til stillstand

Perioden etter at NRS vedtok sin forrige strategi i 2012, har vært preget av store endringer – fra store ambisjoner og høy aktivitet, med mål om omfattende endringer i regnskapsreguleringen, til nærmest stillstand i standardsettings­arbeidet. NRS’ strategi fra 2012 la opp til at det skulle utvikles en felles regnskaps­standard med utgangspunkt i IFRS for SMEs for regnskapspliktige som ikke er små foretak.

Regnskapslovutvalget fulgte opp tanken om å tilpasse regnskapsreguleringen til IFRS for SMEs i forslaget til ny regnskapslov. I NOU 2015: 10 ble det foreslått en ny regnskapslov, tilpasset IFRS for SMEs innenfor rammene av regnskaps­direktivet. Det ble også foreslått at regnskapsstandardene skulle få rettslig status på linje med forskrifter, fastsatt av en omorganisert standardsetter. I høringsrunden var det mange som sluttet opp om behovet for større endringer i regnskapsloven, men det var også en rekke kritiske innvendinger. Kritikken gjaldt særlig tolkningen av visse bestemmelser i regnskapsdirektivet, tilpasningen av regnskapsloven til IFRS for SMEs og spørsmålet om å gi standardene en mer formell rettslig status.

Den videre lovgivningsprosessen ga ikke noen umiddelbar avklaring på lovutvalgets forslag. Først i 2020 ble klart at lovutvalgets forslag til ny regnskapslov ikke ville bli fulgt opp av Finansdepartementet, jf. Prop. 66 LS (2020–2021) side 19–20. I årene etter at denne avklaringen kom, har det vært begrenset med aktivitet som følge av manglende finansiering. Standard­settingen har i hovedsak vært knyttet til nødvendige oppdateringer av regnskaps­standardene, uten større utviklingsprosjekter.

Ny strategi og veien videre

Forslaget til ny strategi fra NRS, publisert 22. mars 2026, markerer et tydelig skifte fra 2012-strategien. IFRS for SMEs er ikke lenger tenkt som sentralt referansepunkt for norsk regnskapsstandardsetting. NRS begrunner dette med at IFRS for SMEs ikke har fått den internasjonale utbredelsen som var forventet, at lovgivende myndigheter ikke fulgte opp forslaget til ny regnskapslov, og at IFRS for SMEs oppdateres så sjelden at den i begrenset grad reflekterer utviklingen i full IFRS.

I stedet foreslår NRS en strategi som ligger forholdsvis tett opp til den strategien som gjaldt før strategien om tilpasning til IFRS for SMEs. Strategien innebærer at IFRS-reguleringen brukes som inspirasjon, men tilpasses norske rettslige og praktiske rammer og avveies mot kost-nytte. Et sentralt underliggende premiss er at standardsettingen skal være tilpasset behovene norsk næringsliv har for regnskapsinformasjon, samt det behovet som brukerne av årsregnskaper (årsberetninger) til ikke-børsnoterte selskaper har for slik informasjon (se strategiutkastet side 9).

Ettersom ingen regnskapsstandard ble vedtatt under 2012-strategien, inne­bærer den foreslåtte strategien ikke et vesentlig brudd med de prioriteringene som lå til grunn for eksisterende standarder. Dette betyr likevel ikke at ny strategi, dersom den blir vedtatt, ikke vil kunne medføre betydelige endringer i eksisterende standarder. Årsaken er det betydelige etterslepet i vedlikehold og utvikling av eksisterende standarder. Mange av regnskapsstandardene har ikke vært vesentlig oppdatert på 15 år eller mer.

I forslaget som nå er på høring, skal standardsettingen under god regnskapsskikk bygge på tre pilarer:

• å ivareta norske rettslige og praktiske rammer

• å vurdere anerkjente internasjonale løsninger (IFRS)

• å balansere behovet for høy regnskapskvalitet mot etterlevelses­kostnader

Etter vårt syn er dette fornuftig. Den foreslåtte strategien vil ikke medføre en gjennomgripende reform av den typen utvikling av en felles standard basert på IFRS for SMEs ville innebære. I stedet representerer den en pragmatisk løsning som i noen grad bygger videre på tidligere strategi for utvikling av eksisterende regnskapsstandarder – en løsning som fortsatt innebærer internasjonal tilpasning innenfor lovens rammer, under hensyn til kost-nytte.

Samtidig stiller en slik strategi krav til disiplin. Den foreslåtte strategien gir i praksis rom for betydelig fleksibilitet. Selve kost-nytte-vurderingen er krevende og vil medføre bruk av betydelig skjønn fra standardsetterens side. I praksis vil det verken være mulig eksplisitt å vurdere nytten eller kostnaden ved ulike regnskapsmessige løsninger. I tillegg vil det i mange sammenhenger være uklart når en IFRS-løsning ligger innenfor eller utenfor rammene av god regnskapsskikk, slik disse rammene er trukket opp i regnskapsloven. Dette settes særlig på spissen der hvor balanseorienterte IFRS-løsninger møter regnskapslovens resultatorienterte, grunnleggende prinsipper. Ettersom det her vil være behov for bruk av skjønn både i tolkningen av regnskapslovens bestemmelser og i vurderingen av kost-nytte, blir det viktig å sikre bred involvering og åpne prosesser i standardsettingen, og god grunngivning av regnskapsmessige valg, for eksempel i form av begrunnelsesvedlegg til standardene.

Avslutning

Norsk regnskapsstandardsetting går nå inn i en ny fase. Etter flere år med usikkerhet, begrenset aktivitet og manglende avklaringer ligger forholdene endelig til rette for et mer aktivt og målrettet arbeid med norske regnskapsstandarder. En ny strategi for standard­settingen er et viktig ledd i dette. Etter vår mening angir forslaget til ny strategi en fornuftig retning for utviklingen av norske regnskapsstandarder. Samtidig vil strategien, slik den er foreslått, by på utfordringer når det gjelder tolkningen av rammen for IFRS-tilpasning innenfor gjeldende lov og balanseringen av regnskapskvalitet (nytte) mot etter­levelseskostnader (kostnad).

Svar på kryssordet finner du på side 27.