IASB vurderer utvidet adgang til virkelig verdi-måling
International Accounting Standards Board (IASB) har foreslått endringer i adgangen til å måle investeringer i tilknyttede selskaper til virkelig verdi, men signaliserer også villighet til å vurdere en bredere adgang til virkelig verdi-måling. Denne artikkelen redegjør for de foreslåtte endringene i IAS 28.
Den nye standarden krever at resultatandelen fra investeringer som regnskapsføres i tråd med egenkapitalmetoden, skal inngå i investeringskategorien, altså under driftskategorien og dermed utenfor driftsresultatet.
Bakgrunn
Reglene for regnskapsføring av investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet har ikke vært vesentlig endret siden IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger ble introdusert tidlig på 2010-tallet. Investeringer i tilknyttede selskaper, som i resten av artikkelen brukes som fellesbegrep for både investeringer i tilknyttede selskaper og i felleskontrollert virksomhet, om ikke annet er angitt, skal regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, slik den er beskrevet i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet. Unntaket fra dette kravet er investeringer som er gjort direkte eller indirekte gjennom enkelte særskilt angitte typer foretak.
Som Karoline Thu og undertegnede redegjorde for i Revisjon & regnskap nr. 2 2025*Høringsutkast fra IASB om egenkapitalmetoden og virksomhetssammenslutninger | Revisjon & regnskap, har imidlertid International Accounting Standards Board (IASB), det standardsettende organet som utarbeider IFRS-regnskapsstandardene, et pågående prosjekt for å forbedre bruken av egenkapitalmetoden. Selv om dette prosjektet kun tar for seg egenkapitalmetoden, har et stadig tilbakevendende tema, både gjennom enkelte høringssvar, men også fra flere av IASBs styremedlemmer, vært om selskaper i stedet for å bruke egenkapitalmetoden bør få måle slike investeringer til virkelig verdi.
I februar i år publiserte IASB et høringsutkast*Exposure Draft: Amendments to the Fair Value Option for Investments in Associates and Joint Ventures—Proposed amendments to IAS 28 om endringer i dagens unntak fra å bruke egenkapitalmetoden. Dette endringsforslaget knytter seg i første omgang til introduksjonen av IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements (enn så lenge ikke oversatt til norsk), som trer i kraft 1. januar 2027, men det er samtidig tydelig at bevegelsen mot en bredere adgang til å benytte virkelig verdi-måling har fått økende moment.
IASBs endringsforslag
Dagens regler
IAS 28 krever at investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres ved å bruke egenkapitalmetoden. Denne metoden innebærer kort sagt at investor innregner investeringen til anskaffelseskost, og deretter innregner sin andel av resultatene i det tilknyttede selskapet med en tilhørende endring i den balanseførte verdien av investeringen. Det eneste unntaket fra denne hovedregelen gjelder investeringer som er holdt direkte eller indirekte gjennom «en risikokapitalorganisasjon, eller et verdipapirfond, et aksjefond og lignende foretak, herunder investeringstilknyttede forsikringsfond»* IAS 28 paragraf 18.. I det følgende omtales dette kollektivt som risikokapitalorganisasjon. Unntaket fra egenkapitalmetoden kan benyttes ved førstegangsinnregning av den enkelte investering, og innebærer at den i stedet måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet i tråd med IFRS 9 Finansielle instrumenter.
At investeringene må holdes direkte eller indirekte, innebærer at investor som helhet ikke må være en risikokapitalorganisasjon eller lignende, men at det er tilstrekkelig at investor eksempelvis er et konglomerat hvor en del av virksomheten vurderes å være en risikokapitalorganisasjon. Det innebærer samtidig at investeringer konglomeratet har gjort i andre deler av virksomheten utenfor risikokapitalorganisasjonen, ikke vil være innenfor virkeområdet for unntaket. Dersom unntaket benyttes, vil investor altså potensielt bruke ulike regnskapsprinsipper på ellers like investeringer, avhengig av om de er gjort gjennom en risikokapitalorganisasjon eller lignende.
En utfordring med dagens unntak er at ingen av de nærmere angitte selskapstypene er klart definert i IFRS-standardene. Heller ikke i annen IFRS-litteratur er de ulike selskapstypene klart avgrenset. Dermed har det utviklet seg en til dels uensartet praksis rundt anvendelsen av unntaket. Dette har blitt særlig fremtredende innenfor forsikringsbransjen, hvor begrepet investeringstilknyttet forsikringsfond, som i standarden eksemplifiseres som «et fond som innehas av et foretak som underliggende poster for en gruppe av forsikringskontrakter med elementer av direkte deltakelse», har vært forstått ulikt.
IFRS 18
Siden IFRS 18 kun vedrører presentasjon og opplysninger, vil den nye standarden ikke påvirke målingen av investeringer i tilknyttede selskaper når den trer i kraft neste år. Standarden fører imidlertid med seg nye regler for klassifisering i resultatoppstillingen, og innfører drifts-, investerings-, og finansieringskategorien som påkrevde og avgrensede kategorier i resultatoppstillingen. Selv om drifts- og finansieringsbegrepene ofte brukes i resultatoppstillinger i dag, er det ingen klare føringer for hvordan disse begrepene skal forstås i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, og resultateffekter fra investeringer i tilknyttede selskaper inkluderes i dag både i og utenfor driftsresultatet.
Den nye standarden krever at resultatandelen fra investeringer som regnskapsføres i tråd med egenkapitalmetoden, i alle tilfeller skal inngå i investeringskategorien, altså under driftskategorien og dermed utenfor driftsresultatet. Dette gjelder selv om investor betrakter investeringen som en del av sin egen kjernevirksomhet. IFRS 18 har spesialregler for selskaper med spesifikke hovedaktiviteter («specified main business activities»), som innebærer at selskaper med investering i eiendeler som hovedaktivitet skal inkludere enkelte poster som ellers inngår i investeringskategorien i driftsresultatet. Resultatandeler fra investeringer som regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden, skal imidlertid også for disse selskapene inngå i investeringskategorien. Selskaper som benytter seg av unntaket i IAS 28 om å måle investeringer i tilknyttede selskaper til virkelig verdi, og som har investering som hovedaktivitet, skal likevel klassifisere resultatpostene fra disse investeringene i driftskategorien, så fremt investeringen inngår i investeringsaktiviteten.
Denne interaksjonen mellom måle- og presentasjonsregler som følge av IFRS 18 har lagt ekstra press på vurderingene av om unntaket i IAS 28 kommer til anvendelse, fordi det ikke bare er styrende for målingen, men også for om de tilknyttede resultatpostene inngår i driftskategorien. Konsekvensene av uklarheten rundt unntakets rekkevidde, som omtalt over, blir derfor mer omfattende som følge av IFRS 18.
Hva er foreslått endret?
Etter innspill i høringsrunden fra sentrale interessenter, fremfor alt innenfor forsikringsbransjen, er det nå foreslått å gjøre endringer i IAS 28. Flere selskaper har investeringer i tilknyttede selskapet som de selv betrakter som en del av sin hovedaktivitet med å investere i eiendeler, selv om de ikke nødvendigvis benytter unntaket fra bruk av egenkapitalmetoden i IAS 28 i dag. Utfordringene ble oppfattet som så store at IASB sendte ut høringsutkastet med uvanlig kort høringsfrist, for å rekke å gjennomføre standardsettingsprosessen i rimelig tid før IFRS 18 trer i kraft 1. januar 2027. IASB har foreslått å endre IAS 28 slik at virkelig verdi-unntaket fremover skal være tilgjengelig for selskaper som i henhold til IFRS 18 har som særskilt hovedaktivitet å investere i enkelte typer eiendeler.
Unntaket er imidlertid formulert på en måte som ikke nødvendigvis avgrenser unntaket til investeringer som er holdt innenfor hovedaktiviteten. For det første vil flere, og ikke minst andre, selskaper kunne konkludere med at de har en særskilt hovedaktivitet om å investere i eiendeler, sammenlignet med gruppen med selskaper som bruker virkelig verdi-unntaket i IAS 28 i dag. IASB anerkjenner i høringsutkastet selv at dette for eksempel kan omfatte eiendomsselskaper. For det andre er ordlyden i forslaget uklar, og det kan leses som at det ikke er klart avgrenset til investeringer som faktisk gjøres innenfor denne hovedaktiviteten. Dermed vil et konglomerat som, i tillegg til annen virksomhet, har en investeringsvirksomhet som hovedaktivitet, etter denne lesningen kunne benytte virkelig verdi-måling også for investeringer i den andre virksomheten. Denne uklarheten er også trukket frem av EFRAG i deres høringssvar. Selv om resultatpostene knyttet til investeringer utenfor hovedaktiviteten ikke kan klassifiseres i driftskategorien, vil endringsforslaget fortsatt kunne åpne for en noe tilfeldig utvidelse av adgangen til å måle investeringer i tilknyttede selskaper til virkelig verdi.
Mindretallets forslag
Selv om IASB med det aktuelle høringsutkastet har forklart at målet var å endre dagens unntaksregel for virkelig verdi-måling med begrensede praktiske effekter, er det ingen tvil om at de siste årenes egenkapitalmetodeprosjekt har ført til fornyet diskusjon om hvorvidt adgangen til å bruke virkelig verdi-måling bør utvides. IASB fikk flere signaler om dette gjennom høringsrundene, og spørsmålet ble også tatt opp av flere styremedlemmer i forbindelse med behandlingen av de foreslåtte endringene i egenkapitalmetoden. Det siste har særlig blitt tydelig gjennom at tre av de tretten styremedlemmene i IASB i høringsutkastet om endringer i virkelig verdi-unntaket fremmet et alternativt syn, hvor de i stedet for en revidering av virkeområdet for unntaket foreslår å tillate alle selskaper å måle investeringer i tilknyttede selskaper til virkelig verdi. De tre styremedlemmene viser blant annet til at en slik valgadgang allerede finnes under US GAAP, at en slik adgang både kan gi mer relevant informasjon til regnskapsbrukere, og at den kan redusere kostnader for regnskapsprodusenter.
IASBs formål med endringsforslagene har vært å få på plass en rask løsning på et konkret problem knyttet til ikrafttredelsen av IFRS 18, og det forklares i høringsutkastet at det ikke ville ha vært mulig å vurdere en mer fundamental endring i IAS 28 før IFRS 18 trer i kraft. Samtidig holder IASB døren på gløtt for å gjøre en mer helhetlig vurdering av om spørsmålet virkelig verdi-måling bør tillates mer generelt, og skriver i høringsutkastet at dersom høringssvarene antyder en sterk etterspørsel etter en ubegrenset virkelig verdi-opsjon som et alternativ til egenkapitalmetoden, vil det vurderes hvordan dette kan tas inn i arbeidsplanen for fremtidig standardsettingsarbeid. I skrivende stund, før høringsfristen er gått ut, er omtrent halvparten av de innkomne høringssvarene positive til en bred adgang til virkelig verdi-måling.
Avsluttende kommentarer
Selv om IASBs intensjoner med høringsutkastet er gode, og de fortjener honnør for raskt å forsøke å løse en stor utfordring for enkelte selskaper, vil de foreslåtte endringene i virkelig verdi-unntaket medføre en delvis, og lite målrettet, åpning av adgangen til å benytte virkelig verdi-måling. At to ellers like konglomerater potensielt skal ha adgang til ulike målemetoder for samme investering, fordi det ene har et separat segment med investeringsvirksomhet, fremstår ikke som en fornuftig og konseptuelt forankret løsning. Det blir derfor interessant å se hvilke justeringer IASB eventuelt gjennomfører før endringen vedtas, trolig rundt sommeren 2026, og ikke minst om resten av høringssvarene indikerer en utstrakt appetitt for økt virkelig verdi-måling. En slik åpning ville kunne bidra til å løse flere praktiske problemstillinger som oppstår ved bruk av egenkapitalmetoden i dag, ikke minst knyttet til investeringer i noterte selskaper, og rundt nedskrivning av slike investeringer.
