Innledning

Revisorforeningen setter pris på initiativet fra førsteamanuensis Tine Degerstrøm Stenvold ved Handelshøgskolen, UiT, for å undersøke revisjonsbransjens utfordringer knyttet til kvalitetskontroll, sanksjoner og profesjonelt skjønn. Artikkelen hennes i denne utgaven av Revisjon & regnskap belyser sentrale dilemmaer og spenninger i revisjonspraksis, og gir innsikt i hvordan kontrollregimer påvirker både revisorenes hverdag og bransjens utvikling. Som bransjeorganisasjon har vi et særlig ansvar for å ta slike funn på alvor, reflektere over egen rolle og bidra til konstruktiv utvikling. Det er derfor viktig for oss å adressere problemstillingene som reises.

Samtidig vil vi understreke at resultatene fra undersøkelsen må tolkes med varsomhet, ettersom kun 117 av våre ca. 5500 medlemmer som fikk undersøkelsen, valgte å besvare den. Dette begrenser datagrunnlaget og gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av situasjonen i bransjen. Revisorforeningen gjennomfører også årlig kvalitetskontroll av opptil 200 oppdragsansvarlige og mottar konkrete tilbakemeldinger i forbindelse med de gjennomførte kontrollene.

Revisorforeningens kvalitets­kontroll

Revisorforeningen er utpekt av Finans­tilsynet til å gjennomføre periodisk kvalitetskontroll av revisorer og revisjons­selskaper som er medlemmer, med klare retningslinjer for uavhengighet, kompetanse og ressursbruk. Det er sentralt at kontrollen utformes slik at den ivaretar både tillit og objektivitet. Det legges stor vekt på habilitet i alle ledd, og kontrollørene skal ikke ha vesentlige anmerkninger fra Finanstilsynet eller tidligere kvalitetskontroller. Revisorforeningens kvalitetskontroll innebærer ingen direkte sanksjoner, som overtredelsesgebyr eller tilbakekall av godkjenning, da slike sanksjoner bare kan ilegges av Finanstilsynet. Rapportene fra kvalitetskontrollen av de enkelte oppdragsansvarlige revisorene blir heller ikke offentliggjort. Vår ambisjon er å sikre at kontrollen er forutsigbar, rettferdig og læringsorientert, slik at den tjener både bransjens og samfunnets interesser. Samtidig er det nødvendig at kontrollen bidrar til å avdekke situasjoner hvor den kontrollerte ikke driver sin virksomhet i samsvar med kravene som følger av lovgivningen, og hvor det derfor vil være både i bransjens og samfunnets interesse at revisors godkjenning bør tilbakekalles.

Revisorforeningen har rutiner for å møte de utfordringene artikkelen omtaler, blant annet gjennom digitale spørre­undersøkelser til alle kontrollerte, som gir oss mulighet til å fange opp erfaringer og forbedringsbehov. Dette er viktige bidrag som styrker åpenheten og læringskulturen i bransjen.

Videre legges det stor vekt på dialog i kontrollprosessen. Kontrollørene gis opplæring og tilbys fadderordning, og det gjennomføres en årlig kontrollørkonferanse hvor fokusområder, rapportering og forventninger fra Finanstilsynet diskuteres. Kontrollerte revisorer kan gi skriftlige kommentarer til kontrollrapporten, og det er dialog med kontrollørene for utdypning av funn og for å hindre misforståelser. Det vurderes også hvordan det best mulig kan sikres at de kontrollerte før signering av kontroll­rapportene får en korrekt forståelse av funnene fra kontrollen og eventuelle konsekvenser av disse.

Hovedfunn fra artikkelen

Stenvold peker på at mange revisorer opplever kvalitetskontroll og tilsyn som uforutsigbart og sanksjonsdrevet, med betydelig innslag av frykt for å gjøre feil. Dette kan føre til mer dokumentasjon og mindre rom for risikobasert prioritering og substansielle vurderinger. Artikkelen viser også at opplevd personavhengighet i kontrollen og risiko for omdømmetap bidrar til stress og forsiktighet, og at rapportering av feil ikke alltid oppleves trygt. Samtidig vil Revisorforeningen understreke at kvalitetskontrollen er basert på en risikobasert tilnærming, der hovedvekten legges på de mest sentrale og vesentlige områdene i revisjonsarbeidet. Erfaringer fra kontrollene tilsier at det ikke nødvendigvis er slik at mindre viktige områder får uforholdsmessig stor oppmerksomhet, og det er heller ikke et generelt inntrykk at sentrale områder overrevideres. Likevel anerkjenner vi at enkelte revisorer kan oppleve kontrollene som omfattende eller ressurskrevende.

Disse funnene utfordrer oss til å tenke nytt om hvordan kontroll kan utformes for å fremme læring og kvalitet, snarere enn frykt. Samtidig vil vi understreke at erfaringene fra våre egne spørreundersøkelser til de kontrollerte revisorene gir et noe annet bilde enn det Tine Degerstrøm Stenvold trekker frem. Tilbakemeldingene vi mottar hvert år på Revisorforeningens kvalitetskontroll, er gjennom­gående svært gode, og indikerer at kontrollen oppleves som både læringsfremmende og rettferdig. På bakgrunn av funnene hennes ser Revisorforeningen likevel et behov for å åpne en bredere dialog med Finanstilsynet om hvordan kontrollregimet kan videreutvikles.

Målet er å sikre at både revisorene og kontrollmyndighetene har en felles forståelse av hva som er ønsket praksis, og at kvalitetskontroll ikke bare skal være et sanksjonsverktøy, men også bidra til økt tillit til bransjen, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Gjennom å invitere Finanstilsynet inn i samtalen om forbedringsområder og nye initiativer håper vi å styrke tilliten til kontrollprosessen og legge til rette for et enda mer åpent og læringsorientert revisjonsmiljø.

Utvikling av kvalitetskontrollen

Revisorforeningen har de siste årene gjort en bred gjennomgang av kvalitetskontrollen, i samarbeid med Kvalitetskontrollutvalget og kontrollørene. Målet har vært å sikre at kontrollen til enhver tid oppfyller mandatet fra Finanstilsynet, og samtidig optimalisere læringsutbyttet for bransjen. Det er lagt vekt på mer tilbakemelding til kontrollobjekter, flere kontrollører på større selskaper og tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre effektive kontroller.

Det ble i januar 2026 sendt e-post til alle oppdragsansvarlige som er underlagt kvalitetskontrollen, med informasjon om viktige generelle funn i kvalitets­kontrollen. Mottatte tilbakemeldinger viser at dette ble ansett som et viktig hjelpemiddel for å forbedre kvaliteten i egen virksomhet.

Det er også tatt initiativ til å tilgjengeliggjøre læring fra kontrollene bredere, blant annet gjennom kurs, artikler, nyhetsbrev og casebasert erfarings­deling. Kontrollen oppdateres jevnlig med utvelgelse av fokusområder, og det er en tydelig ambisjon om å styrke både den faglige kvaliteten og dialogen i bransjen.

Resultater fra siste kvalitets­kontroller – hovedfunn og tiltak

Årets kvalitetskontroll (2025) viser fortsatt utfordringer med kvaliteten på revisjonsarbeidet, særlig innen risikovurdering, dokumentasjon og rapportering. Kun 72 % av kontrollene ble godkjent, mot 75 % i 2024, og 21 % (18 % i 2024) resulterte i ny kontroll. 7 % av sakene ble oversendt til styret og Finanstilsynet, hovedsakelig på grunn av alvorlige mangler ved revisjonsutførelsen. Av kontrollene som ble oversendt Finans­tilsynet etter kontrollen i 2024, var det kun et lite mindretall hvor Finanstilsynet etter gjennomført tilsyn mente at det ikke var grunnlag for tilbakekall av godkjenningen for de aktuelle revisorene.

Disse resultatene understreker behovet for ytterligere kompetansehevende tiltak, grundigere analyser av avvik og tettere oppfølging av revisorer med gjentatte mangler. Foreningen evaluerer kontrollen fortløpende og vil presentere forslag til endringer for kommende år, med mål om å styrke bransjens kvalitet og tillit.

Veien videre

Revisorforeningen er opptatt av å balansere kontroll og sanksjoner med læring, åpenhet og profesjonelt skjønn. Vi etterstreber at kontrollen skal oppleves rettferdig og forutsigbar, og at det er behov for tydeligere skille mellom forbedringspunkter og alvorlige brudd. Vi ønsker å styrke casebasert erfaringsdeling, mer praktisk etterutdanning og raskere avklaringer når forventninger endres, og vi vil fortsette å jobbe for mer veiledende oppfølging i saker som primært gjelder forbedringspunkter.

Revisorforeningen ser Tine Degerstrøm Stenvolds artikkel som en viktig påminnelse om at kvalitetskontroll må utvikles i takt med bransjens behov og erfaringer. Vi oppfordrer til åpen dialog om både svakheter og styrker i kontrollregimet, og vi ønsker innspill fra medlemmer og bransjeinteresserte om hvordan kontrollen kan gjøres enda mer læringsfremmende og rettferdig. Sammen kan vi styrke revisjonsfagets legitimitet, attraktivitet og samfunnsrolle.

Med dette inviterer vi til fortsatt diskusjon, samarbeid og utvikling – til fordel for både revisorer, næringsliv og samfunn.