Ernæringsfysiolog cand. scient. og yogalærer
Gunn Helene Arsky

En sunn livsstil

I denne spalten vil ernæringsfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky komme med tips og gode råd til en sunn livsstil – spesielt rettet mot de som gjerne har stillesittende, men hektiske hverdager.

Fra stress til styrke:

Hvordan ernæring kan dempe jobbstress

14-15

Kortisol i små mengder er viktig for hukommelse og læring. Det er kortisol som gir kroppen den ekstra «drivkraften» til å møte krevende situasjoner. Men når stresset blir kronisk og kortisolnivåene forblir høye over tid, kan det få uheldige effekter på kroppen.

Omega-3, magnesium og B-vitaminer kan hjelpe mot jobbstress, viser forskning. Og det er bra, for stress er en uunngåelig del av mange menneskers arbeidsliv, særlig for dem som jobber i krevende yrker som revisjon og regnskap.

Vi ser nærmere på hvordan maten du spiser, kan hjelpe deg å forebygge stressrelaterte problemer i kroppen.

Hva er jobbstress, og hvordan arter det seg?

Lange arbeidsdager, stramme tidsfrister og høyt prestasjonskrav kan påvirke både den mentale og fysiske helsen. Å føle stress i perioder er normalt, men kronisk stress kan ha alvorlige konsekvenser, inkludert dårlig søvn, redusert immunforsvar og økt risiko for utbrenthet.

Jobbstress oppstår når kravene på arbeidsplassen overstiger vår evne til å håndtere dem. Dette kan være midlertidig, som i hektiske årsoppgjørsperioder, eller vedvarende, som når vi opplever konstant høyt arbeidspress.

Symptomer på jobbstress omfatter:

  • Fysiske tegn som hodepine, muskelspenninger og mageproblemer.

  • Psykiske effekter som irritabilitet, angst og problemer med konsentrasjon.

  • Atferdsendringer som dårlig søvn, overspising eller redusert motivasjon for trening.

Langvarig jobbstress aktiverer kroppens «kamp eller flukt»-respons, som kan føre til forhøyet nivå av ulike stresshormoner, deriblant kortisol og adrenalin. De høye nivåene påvirker blant annet immunsystemet, blodtrykket og hjernens funksjon.

Adrenalin: Korttidsstresset

Adrenalin er et stresshormon som skilles ut fra binyrebarken i akutte stresssituasjoner. Det øker hjertefrekvensen, sender blod til musklene og frigjør sukker fra lagrene i leveren. Kortisol kommer inn etter adrenalin som en mer langsiktig støtte for å holde kroppen i alarmberedskap.

Mens adrenalin virker i løpet av sekunder og forsvinner raskt etter at stresset avtar, tar kortisol lengre tid både å aktiveres og brytes ned. Derfor kan langvarig stress føre til vedvarende høye nivåer av kortisol, med de negative konsekvensene dette har for kroppen.

Kortisol: Stresshormonet med to sider

Kortisol er kroppens primære stresshormon og produseres i binyrene som en del av den naturlige responsen på stress. I små doser er kortisol viktig og gunstig – det hjelper oss å reagere på utfordringer ved å øke våkenhet, frigjøre energi og redusere betennelse. Det er kortisol som gir kroppen den ekstra «drivkraften» til å møte krevende situasjoner.

Men når stresset blir kronisk og kortisolnivåene forblir høye over tid, kan det få uheldige effekter på kroppen.

Kortisol demper immunresponsen ved å redusere produksjonen av betennelsesfremmende signalstoffer. Dette er nyttig i akutte situasjoner for å unngå overreaksjoner fra immunforsvaret, men ved kronisk stress kan en vedvarende demping gjøre deg mer mottakelig for infeksjoner og svekke sårheling.

Et forhøyet kortisolnivå bidrar til å regulere blodtrykket ved å påvirke balansen mellom salter og vann i kroppen, og ved å øke følsomheten for adrenalin. Går du med høye kortisolnivåer over tid, kan det føre til kronisk forhøyet blodtrykk. Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Kortisol i små mengder er viktig for hukommelse og læring. Kronisk forhøyede nivåer kan skade hippocampus, som er hjernens senter for nettopp hukommelse og læring. Dette kan føre til problemer med konsentrasjon, dårligere hukommelse og økt risiko for angst og depresjon.

Stress ned med mat

Forskning viser at næringsstoffer som omega-3 fettsyrer, magnesium og B-vitaminer kan spille en avgjørende rolle i å dempe stressreaksjoner og forbedre mental helse.

Omega-3 fettsyrer, spesielt EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre), er kjent for sine betennelsesdempende egenskaper og deres rolle i hjernefunksjonen. Forskning* Stavrinou, P., Andreou, E., Aphamis, G., Pantzaris, M., Ioannou, M., Patrikios, I., & Giannaki, C. (2020). The Effects of a 6-Month High Dose Omega-3 and Omega-6 Polyunsaturated Fatty Acids and Antioxidant Vitamins Supplementation on Cognitive Function and Functional Capacity in Older Adults with Mild Cognitive Impairment. Nutrients, 12. https://doi.org/10.3390/nu12020325. viser at disse fettsyrene kan redusere stress og forbedre kognitive evner ved å støtte hjernens signalveier og dempe betennelsesprosesser som stress kan trigge.

Gode kilder til omega-3

Fet fisk som laks, makrell, sild og ørret er de rikeste naturlige kildene til EPA og DHA. Tran er også en utmerket kilde til omega-3. For deg som ikke spiser fisk, vil valnøtter, linfrø, hampfrø, chiafrø og tilskudd fra alger være et alternativ.

Tips:

Kombiner omega-3-rik mat med grønnsaker, frukt og bær med mye antioksidanter, slik som brokkoli, spinat, blåbær, papaya, gulrot eller tomat, for å støtte omega-3s antiinflammatoriske effekter.

Magnesium spiller en viktig rolle i kroppens evne til å håndtere stress. Dette mineralet regulerer blant annet funksjonen til stresshormonet kortisol. Flere studier, deriblant en fra Frankrike i 2021*Noah, L., Dye, L., Bois De Fer, B., Mazur, A., Pickering, G., & Pouteau, E. (2021). Effect of magnesium and vitamin B6 supplementation on mental health and quality of life in stressed healthy adults: Post-hoc analysis of a randomised controlled trial. Stress and health: journal of the International Society for the Investigation of Stress, 37(5), 1000–1009. https://doi.org/10.1002/smi.3051, viser at magnesium kan redusere alvorlige stressymptomer, spesielt når magnesiumrik mat spises samtidig som mat med vitamin B6.

Gode kilder til magnesium

Nøtter (spesielt mandler og cashewnøtter), frø, mørk sjokolade, spinat, avokado og fullkorn.

Tips:

Kombiner magnesiumrike matvarer med proteinkilder for en balansert rett. Et eksempel kan være en salat med spinat, avokado, grillet kylling og ristede gresskarkjerner.

B-vitaminer er essensielle for hjernens helse og nervesystemets funksjon. Spesielt B6, B9 (også kjent som folat eller folsyre) og B12 bidrar til produksjonen av signalstoffer som serotonin og dopamin. Disse er avgjørende for humørregulering og stressmestring.

Gode kilder til B-vitaminer

  • B6: Kylling, kalkun, bananer, poteter og kikerter.

  • Folat (B9): Grønne bladgrønnsaker, belgfrukter, asparges og appelsin.

  • B12: Kjøtt, egg, melk og fisk. For vegetarianere og veganere anbefales B12-tilskudd eller matvarer beriket med B12.

Tilberedningstips:

B-vitaminene er lett å ødelegge i langvarig varme, spesielt folat. Unngå å overkoke grønnsaker som brokkoli og spinat. Spis dem rå eller dampkok dem, det bevarer mer av dette vitaminet.

Andre næringsstoffer som hjelper mot stress

  • Vitamin C er kjent for å redusere psykologisk stress og styrke kroppens stressrespons. Du finner dette vitaminet i paprika, appelsiner, kiwi og jordbær.

  • Sink støtter immunsystemet og bidrar til bedre mental helse. Matvarer som gresskarfrø, bønner, linser og østers er gode kilder.

  • Tryptofan er en essensiell aminosyre som omdannes til serotonin i hjernen, noe som kan fremme ro og bedre søvn. Du finner tryptofan i kalkun, melk, ost og nøtter.

Lunsjsalat med kylling, spinat og avokado

1 porsjon

I denne enkle retten får du i deg alle de stressdempende næringsstoffene på én gang. Godt smaker det også!

  • 1 grillet kyllingbryst (rik på B6, tryptofan og sink)

  • 2 kopper fersk spinat (rik på B9, magnesium, omega-3, tryptofan og vitamin C)

  • ½ avokado (rik på tryptofan)

  • ½ rød paprika (rik på vitamin C)

  • 1 ss gresskarfrø (rik på sink og magnesium)

  • 1 ss valnøtter (rik på omega-3)

  • Saften av ½ sitron (rik på vitamin C)

  • 1 ss olivenolje

  • Salt og pepper etter smak

Skjær kyllingbrystet i biter eller strimler. Skyll spinat og paprika. Kutt paprika i små biter. Skjær avokadoen i skiver. Bland spinat, paprika, avokado og kylling i en bolle. Dryss over gresskarfrøene og valnøttene for en god crunch. Press sitronsaft over salaten, ringle over olivenolje og smak til med salt og pepper.