Bakgrunn

Tvisten gjaldt tre helsearbeidere som jobbet for Recovery-akademiet AS gjennom såkalte oppdragsavtaler, og hadde utført helse- og omsorgsarbeid i selskapets omsorgsboliger. Som oppdragstakere fakturerte de selskapet månedlig i henhold til avtalt timepris. Helsearbeiderne skulle imidlertid ha vært klassifisert som arbeidstakere.

Helsearbeiderne fremmet på et tidspunkt krav om etterbetaling av lønnsytelser i form av blant annet overtidstillegg, tariffestede tillegg og feriepenger. Partene var – i forbindelse med behandlingen av saken for Høyesterett – enige om at helsearbeiderne hadde vært feilklassifisert som oppdragstakere. Saken reiste både spørsmål ved (i) hvilke prinsipper som gjelder for etteroppgjør av tilleggskrav for arbeid utført av en arbeidstaker som har vært feilklassifisert som oppdragstaker, og (ii) om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan tjene som grunnlag for feriepenger, samt reglene for foreldelse av slike krav.

Høyesterett om prinsippene for etteroppgjør ved feilklassifisering

Hva gjelder det første hovedspørsmålet (prinsipper for etteroppgjør) kom Høyesteretts flertall til at feilklassifisering innebærer at arbeidsmiljølovens ufravikelige regler skal legges til grunn for beregningen av de tillegg en arbeidstaker har krav på. Dersom ikke annet er avtalt mellom partene, innebærer dette blant annet at utført arbeid utover lovens alminnelige arbeidstid klassifiseres som overtidsarbeid. Høyesteretts flertall uttalte i denne sammenheng at det skal foretas fradrag dersom det mottatte honoraret helt eller delvis allerede kompenserer for de ansattes fremsatte krav – nettopp for å unngå overkompensasjon. Høyesterett presiserte i den forbindelse at arbeidsgiver plikter å sørge for riktig klassifisering. Høyesterett ga uttrykk for at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det som allerede er betalt i honorar, også er ment å dekke tilleggskrav som overtid, ulempetillegg og andre ytelser som helsearbeiderne hadde krav på etter lov eller tariffavtale. I den forbindelse ble det ikke ansett som avgjørende at helsearbeiderne samlet sett hadde hatt et honorar som oversteg hva de ville fått betalt som ansatt. Høyesteretts flertall konkluderte med at det ikke var grunnlag for fradrag i helsearbeidernes krav, da kravene var knyttet til konkrete ytelser de ikke tidligere hadde fått betalt for.

Høyesterett om feriepenger og foreldelse

Høyesterett uttalte videre at helsearbeidernes krav på feriepenger ikke var foreldet, ettersom en feilklassifisert arbeidstaker ikke kan gjøre gjeldende sine ufravikelige rettigheter knyttet til ferie etter ferieloven. Krav på feriepenger er ikke gjenstand for foreldelse i en situasjon der manglende uttak av ferie (etter ferieloven) – og dermed også manglende utbetaling av feriepenger – skyldes arbeidsgiver. Følgelig var ikke helsearbeidernes feriepengekrav – helt tilbake til 2008 – foreldet.

Videre vurderte Høyesterett at krav på feriepenger skal beregnes ut fra honoraret arbeidstakeren har mottatt som oppdragstaker.

Dommens betydning

Mange bedrifter benytter seg av selvstendige næringsdrivende, oppdragstakere eller konsulenter. Dommen fra Høyesterett har derfor både prinsipiell og praktisk betydning.

Prinsippene Høyesterett legger til grunn for etteroppgjør, innebærer at feilklassifiserte arbeidstakere potensielt kan fremme store krav på etterbetaling, uten at det nødvendigvis må foretas fradrag for honoraret de mottok som oppdragstakere. Dette selv om det avtalte honoraret overstiger samlede ytelser vedkommende skulle ha mottatt som arbeidstaker. Trår arbeidsgiver feil, kan det resultere i store økonomiske forpliktelser ved en «omklassifisering» fra oppdragstaker til arbeidstaker. 

Dommen understreker med andre ord viktigheten av at virksomheter har et bevisst forhold til bruken av selvstendige oppdragstakere/konsulenter.

Svar på kryssordet finner du på side 44