Personskatt

Utgangspunktet er at den ansattes inntekt er skattepliktig i det landet han eller hun utfører arbeidet fra.

Dersom arbeidstaker mottar lønn fra et norsk selskap for arbeid utført på hjemmekontor i utlandet, kan det medføre at inntekten skal innrapporteres og skattlegges i landet man har etablert hjemmekontor. Det vil for eksempel avhenge av lengden på oppholdet. Dersom oppholdet er under 183 dager, vil oppholdet sannsynligvis ikke bli skattepliktig så lenge det er en skatteavtale mellom Norge og det landet den ansatte er bosatt i. Dersom Norge ikke har skatteavtale med landet der den ansatte har hjemmekontor, vil det avhenge av internretten i det aktuelle landet.

For den enkelte arbeidstaker har det stor økonomisk betydning hvilket land han eller hun plikter å betale inntektsskatt til. Den enkelte arbeidstaker bør med andre ord sette seg inn i reglene for inntektsskatt i landet han eller hun ønsker å arbeide fra.

Arbeidsgiverens lønnsrapportering og forskuddstrekk

Når den ansatte jobber fra hjemmekontor i utlandet, vil arbeidsgiver typisk ha plikt til både lønnsrapportering og innbetaling av forskuddstrekk til landet hjemmekontoret befinner seg i. Det bør kontaktes rådgivere i de aktuelle landene, slik at man foretar de eventuelle nødvendige arbeidsgiverregistreringene, og sikrer at lønn og forskuddsskatt blir gjort riktig.

Utgangspunktet ved arbeidsgiverens lønnsrapportering i Norge er at det skal opplyses om lønn for arbeid utført i utlandet. Dette gjøres i den månedlige a-meldingen under «Spesielle grupper» – «Utenlandsforhold», og rapporteres der som lønn for arbeid utført i utlandet.

Kortvarige forretningsreiser er fritatt fra opplysningsplikt.

Korrekt arbeidsgiverrapportering er viktig for at den ansattes skattemelding skal bli korrekt. Det er derfor i den ansattes interesse at rapporteringen skjer i henhold til gjeldende regelverk.

Trygdemessige forhold

Når en ansatt arbeider i Norge for en norsk virksomhet, er vedkommende medlem av den norske Folketrygden. Et slikt ansettelsesforhold innebærer en plikt hos arbeidsgiver til å betale arbeidsgiveravgift, mens den ansatte betaler trygdeavgift av lønnsinntekten. Når den ansatte jobber fra utlandet, kan det få betydning for medlemskapet i Folketrygden og tilhørende avgiftsordninger.

Det følger av EØS-retten at den ansatte tilhører trygdesystemet i landet hjemmekontoret befinner seg i dersom arbeidet derfra utgjør minst 25 % av samlet arbeidstid. I så fall må arbeidsgiver og den ansatte forholde seg til avgiftsordningene som gjelder i det aktuelle landet. Arbeidsgiver kan også være underlagt plikt til å sikre den ansatte pensjonsordning i samsvar med reglene som gjelder der. Norge har inngått en rammeavtale med utvalgte land som gjør det mulig for ansatte å opprettholde trygdetilhørighet i landet der arbeidsgiveren holder til, så lenge arbeidet fra bostedslandet utgjør mindre enn 50 %. Det må derfor undersøkes nærmere om den ansatte oppholder seg i ett av disse landene.

Det er viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom EØS-landenes trygdefinansiering. Trygdetilhørighet i Sverige medfører for eksempel at arbeidstakeren ikke betaler trygdeavgift. Til gjengjeld er arbeidsgiveravgiften betydelig høyere enn i Norge. Den ansattes medlemskap i den svenske trygdeordningen innebærer med andre ord en allokering av trygdekostnader fra den ansatte til arbeidsgiver.

Foruten EØS-avtalen har Norge inngått trygdeavtaler med en rekke land også utenfor EØS. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør være klar over innholdet i slike avtaler før den ansatte starter sitt arbeid på hjemmekontor i det aktuelle landet, og søke avklaring på trygdetilhørighet hos NAV.

Selskapsskatt

Dersom den ansatte jobber på hjemmekontor fra utlandet, kan det også medføre skattemessige konsekvenser for arbeidsgiveren. Det vil bero på en konkret vurdering hvor blant annet arbeidsmengden til den ansatte, rolle, funksjon, arbeidsoppgaver mv. kan medføre at selskapet også blir skattepliktig til det landet hvor den ansatte har hjemmekontor.

Om selskapet blir skattepliktig i det aktuelle landet, vil også avhenge av hvorvidt Norge har skatteavtale med landet. I tillegg kan ulike land tolke begrepet «fast driftssted» (som er vilkåret for skatteplikt i henhold til skatteavtalen) ulikt. I noen land kreves det mindre for å etablere et fast driftssted i hjemmekontortilfellene. For eksempel utløses ikke skatteplikt for selskapet ved den ansattes hjemmekontor i enkelte land der arbeid fra hjemmekontor skjer etter den ansattes ønske, og ikke etter pålegg fra arbeidsgiver.

I de tilfeller Norge ikke har skatteavtale med det aktuelle landet, er det internretten i dette landet som vil regulere hvorvidt selskapet etablerer skatteplikt ved den ansattes hjemmekontor.

Dersom selskapet blir skattepliktig i et annet land, vil dette kunne medføre ulike rapporteringsforpliktelser.

Før man inngår avtaler med ansatte om hjemmekontor i utlandet, bør man foreta en grundig vurdering av både skatte- og trygdemessige forhold. I avtalen bør det blant annet reguleres hvilke skatterettslige konsekvenser hjemmekontor vil få for den ansatte, og hvilken trygd den ansatte vil omfattes av.