Innledning

Syntetiske aksjer gir innehaveren rett til en fremtidig utbetaling tilsvarende markedsverdien av en eller flere underliggende aksjer. De kan benyttes i tradisjonelle aksjebaserte incentivordninger, der ulike aksjeklasser med forskjellig avkastningsstruktur gjerne benyttes for å optimalisere de ansattes økonomiske incentiver.

Bruken av syntetiske aksjer har blitt aktualisert de siste ti årene. Innføringen av oppjusteringsfaktor på utbytte og gevinst på aksjer i 2015 innebærer at avkastning på aksjer for privatpersoner beskattes med en høyere effektiv skattesats enn tilfellet er ved gevinst på andre finansielle instrumenter. Sett bort fra skjermingsfradrag er den effektive skattesatsen på utbytte og gevinst på aksjer for 2022 37,84 %. For andre finansielle instrumenter, herunder syntetiske aksjer, skal den alminnelige skattesatsen på 22 % benyttes. Det er derfor en ikke ubetydelig skattebesparelse ved å benytte syntetiske aksjer.

Beskatning av syntetiske aksjer

Gevinst og utbytte på ordinære aksjer for privatpersoner beskattes etter aksjonærmodellen. Utbytte og gevinst på ordinære aksjer etter fradrag for ubenyttet skjerming skal oppjusteres med en faktor på 1,72.^{*Skatteloven § 10-11 og skatteloven § 10-31.} Sett bort i fra skjermingsfradrag beskattes derfor aksjeinntekter med en effektiv skattesats på 37,84 %.

For å omfattes av reglene om aksjeinntekt og oppjustering, må det være snakk om utbytte eller gevinst fra en faktisk aksje i selskapet. Etter skatteloven § 10-11 (2) fremgår det at «[s]om utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær ». Skatteloven § 10-31 bruker begrepet «realisasjon av aksje » som grunnlag for gevinstbeskatning med oppjustering.

En syntetisk aksje gir ingen eierrettigheter som aksjonær i selskapet, og den ansatte blir aldri eier av en faktisk aksje. Syntetiske aksjer er derfor ikke gjenstand for oppjustering i tråd med reglene nevnt ovenfor, og gir heller ingen rett til skjermingsfradrag.

Dette ble også lagt til grunn i den bindende forhåndsuttalelsen fra Skattedirektoratet fra 2024 knyttet til gevinst på syntetiske aksjer. De syntetiske aksjene som ble vurdert, hadde ingen rett på løpende avkastning. Den ansatte hadde kun rett på avkastning ved realisasjon av den syntetiske aksjen på et senere tidspunkt. Eventuelle utbytter som ble utdelt på de underliggende aksjene som skulle speiles i perioden den ansatte eide den syntetiske aksjen, skulle hensyntas ved at utbytte ble tillagt verdien på hver av de syntetiske aksjene. Eventuelt utbytte som akkumuleres, skulle eventuelt tillegges en rente tilsvarende Skatteetatens normrente.

Ved bruk av løsningen ovenfor vil den ansatte ikke få noen avkastning på de syntetiske aksjene før aksjene realiseres. Dersom de ansattes investering er ment å ha en lengre tidshorisont, og det forventes jevnlig utbytte fra selskapet hvor den ansatte speiler aksjer, kan det vurderes som hensiktsmessig at de syntetiske aksjene også gir rett til løpende avkastning ved utbyttedeling på de faktiske aksjene. Dette kan gjøres ved at den syntetiske aksjen gir rett til løpende utbetaling av utbytte som utdeles på aksjene som skal speiles.

Som beskrevet ovenfor forutsetter reglene om utbytte under aksjonærmodellen at det dreier seg om utbytte på «aksjer». Eventuelle løpende utbetalinger på syntetiske aksjer tilsvarende utbytte utdelt på de underliggende aksjene bør derfor ikke beskattes annerledes enn gevinst på syntetiske aksjer. Dette innebærer at løpende utbetalinger på syntetiske aksjer også må beskattes som kapitalinntekt med 22 %.

Dersom den ansatte investerer i syntetiske aksjer gjennom eget holdingselskap, vil dette kunne stille seg annerledes.

Dersom den ansatte investerer i syntetiske aksjer gjennom eget holdingselskap, blir spørsmålet om eventuell gevinst og tap omfattes av fritaksmetoden og ikke er skattepliktig/fradragsberettiget. Skattedirektoratet har i to bindende forhåndsuttalelser lagt til grunn at gevinst ved realisasjonen av den syntetiske aksjen faller inn under fritaksmetoden.^{*BFU 13/2023 og BFU 9/2024.} Dette forutsetter at selskapet som speiles kvalifiserer som objekt under fritaksmetoden. Gevinst ved realisasjon av den syntetiske aksjen er skattefri for den ansatte sitt holdingselskap, og tap gir ikke rett til fradrag. Eventuelt utbytte på aksjene i holdingselskapet til den ansatte personlig beskattes under aksjonærmodellen med skjerming. Siden gevinst på ordinære aksjer også ville vært fritatt under fritaksmetoden for holdingselskapet sitt vedkommende, vil det ikke være noen skattebesparelse når de ansatte investerer i syntetiske aksjer gjennom holdingselskap.

Dersom den syntetiske aksjen eid av den ansatte sitt holdingselskap struktureres slik at det utbetales løpende avkastning avhengig av utbytter på underliggende aksjer, oppstår spørsmålet om den løpende avkastningen vil være skattefri under fritaksmetoden. Fritaksmetoden omfatter kun gevinst og tap på finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt.^{*Skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c, se også BFU 13/2023.} Kapitalavkastning på finansielle instrumenter omfattes ikke. Utgangspunktet er dermed at eventuell løpende utbetaling på de syntetiske aksjene vil være skattepliktig for holdingselskapet til den ansatte. Alternativt måtte man strukturert den løpende «avkastningen» slik at den kvalifiserer som en delrealisasjon av de syntetiske aksjene, for eksempel at løpende utbytter legges til verdien av de syntetiske aksjene, men hvor innehaver kan realisere enkelte av de syntetiske aksjene løpende.