Foreslår innstramminger i rentebegrensningsregelen
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om at det ved finansiell leasing skal fastsettes et renteelement ved beregningen av eventuell rentebegrensning etter skatteloven § 6-41. Det foreslås videre å tette to tilpasningsmuligheter. Det foreslås at endringene skal få virkning fra inntektsåret 2024.
Leasingavtaler har i økonomisk forstand ofte likhetstrekk med lånefinansiering. Det er likevel bare unntaksvis det skattemessig beregnes et renteelement av leiebetalingene, selv når leasingavtalen regnskapsmessig klassifiseres som finansiell leasing og det regnskapsmessig skilles ut en rentedel. For at det skattemessig skal være aktuelt å beregne en rentedel, må for det første den som leaser anses som skattemessig eier i leasingperioden og rentedelen må fremgå av avtalen.
Ved avskjæring av renter etter rentebegrensingsregelen tas det etter dagens regler utgangspunkt i det alminnelige skattemessige rentebegrepet. Det innebærer at renteelementet ved finansiell leasing holdes utenom.
Finansdepartementet foreslår i høringen at rentebegrepet i rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte kostnader ved finansielle leasingavtaler. Dette er i tråd med OECDs BEPS-anbefalinger og ville ifølge høringen ha vært obligatorisk dersom Norge hadde vært forpliktet til å følge EUs skatteomgåelsesdirektiv (ATAD).
Nærmere om forslaget
Etter departementets forslag skal det tas utgangspunkt i én bestemt regnskapsstandard, NRS 14 Leieavtaler. Dette gjelder selv om foretaket benytter et annet regnskapsspråk, f.eks. IFRS, eller er et lite foretak som kan unnlate å balanseføre finansielle leieavtaler.*Jf. regnskapsloven § 5-11 og NRS 8.
Den delen av leasingkostnaden som skal anses som rentekostnader i rentebegrensningsreglene, skal være den renten som føres i foretakets regnskap knyttet til leasingavtalen, dersom beregningen av denne renten er i tråd med NRS 14.
Departementet skriver i høringsnotatet at de som benytter IFRS, som hovedregel vil ha regnskapsført et renteelement i tråd med NRS 14. Dersom det er avvik, må det foretas en ny beregning i samsvar med NRS 14. Det samme gjelder i de tilfellene skattyter anses som skattemessig eier og det er fastsatt et avtalespesifisert skattemessig renteelement som avviker fra NRS 14.
Av symmetrihensyn foreslår departementet at det på tilsvarende måte skal beregnes et renteelement for inntekter ved leieavtaler for utleier.
Det foreslås ingen endringer i det skattemessige eierbegrepet. Det innebærer at en finansiell leasingavtale fortsatt kan bli ansett som en leieavtale skattemessig, selv om leieavtalen må balanseføres som kjøp regnskapsmessig.
Små foretak
Små foretak kan unnlate å balanseføre finansielle leieavtaler.*Jf. regnskapsloven § 5-11. I utgangspunktet må slike selskaper likevel beregne rentekostnader etter NRS 14 for å fastslå om de faller inn under rentebegrensningsreglene.
Det er klart dette vil medføre unødvendig merarbeid og komplisere regelverket, uten at det har noen skattemessig effekt siden slike selskaper som regel ikke rammes av rentebegrensningsregelen. Det foreslås derfor en terskel for når foretak må beregne rentekostnader knyttet til leasing, utformet etter en lignende modell som i Sverige.
Forslaget går ut på at foretaket kan unnlate å beregne renter på finansielle leasingavtaler dersom samlede leasingkostnader er mindre enn én million kroner i inntektsåret.
Renter til nærstående utenfor konsernet
I høringen foreslår departementet dessuten to forskriftsendringer knyttet til tilpasningsmuligheter i gjeldende regler. De to foreslåtte reglene innebærer en ytterligere komplisering av regelverket.
Etter skatteloven § 6-41 niende ledd kan selskaper i konsern som anvender et av unntakene fra rentebegrensningsreglene, likevel få rentebegrensing for rentekostnader til en nærstående part utenfor konsernet dersom netto rentekostnader overstiger fem millioner kroner. Dette kan f.eks. være aktuelt for rentekostnader til et selskap som eier 50 prosent av aksjene.
Det er mulig å tilpasse seg til denne regelen ved å flytte gjelden til et annet konsernselskap. Det foreslås derfor en særskilt omgåelsesregel ved at rentekostnader i konsern regnes som rentekostnader til nærstående utenfor konsernet hvis mottaker av rentene er et norsk konsernselskap som har rentekostnader til nærstående utenfor konsernet.
Tilpasning ved konsernbidrag
Den andre tilpasningsmuligheten gjelder tilpasninger ved bruk av konsernbidrag.
Mottatte, skattepliktige konsernbidrag øker fradragsrammen (EBITDA).*Jf. skatteloven § 6-41 tredje ledd. Dette gjelder imidlertid ikke konsernbidrag fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen i åttende ledd.
Regelen kan omgås ved at ved at konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter unntaksregelen (på selskapsnivå), til et selskap som ikke bruker unntaksregelen via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen.
Det foreslås derfor en særskilt omgåelsesregel som går ut på at konsernbidrag anses som mottatt fra et selskap som benytter unntaksregelen, dersom dette selskapet har mottatt konsernbidrag fra et selskap som benytter unntaksregelen.
Finansforetak og petroleumsforetak er unntatt fra rentebegrensningsregelen. I høringen foreslås det derfor at konsernbidrag fra slike selskap ikke medregnes ved beregning av fradragsrammen.
