Ansattes lånefinansierte aksjekjøp
Finansierer arbeidsgiver aksjekjøp i selskapet, kan den ansatte måtte betale utbytteskatt og det kan innebære et brudd på aksjeloven for selskapet.
Et aksjekjøp etter Kruse Smith-modellen innebærer i korthet at den ansatte kjøper aksjer ved å betale et kontantbeløp som på ervervstidspunktet er vesentlig lavere enn markedsverdien. Differansen mellom det som betales kontant ved ervervet og markedsverdien, skal først gjøres opp ved senere realisasjon og/eller ved utbytte fra selskapet.
I prinsipputtalelsen «Skattemessig vurdering av aksjeinsentivmodell» omtaler Skattedirektoratet differansen som «restvederlaget» og legger til grunn at dette skattemessig er et lån til den ansatte.
Skattedirektoratet slår videre fast at lånet som ytes, er en fordel vunnet ved arbeidsforholdet. Bestemmelsen om beskatning etter bestemmelsen om rimelig lån i arbeidsforhold (normrenten) får anvendelse. Den ansatte skal også beskattes for rimelig lån når det er gitt til den ansattes holdingselskap.
Lån kan være utbytte skattemessig
Erverver den ansatte mer enn fem prosent av aksjene, skal et personlig lån eller sikkerhetsstillelse regnes som utbytte etter skatteloven § 10-11 (4), jf. FSFIN § 10-11-1 (d). Ved vurderingen skal aksjer eid fra tidligere medregnes.*Jf. Finansdepartementets høringsnotat 17. november 2015 om unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær. Eier du tre prosent, vil et lån gitt for å erverve ytterligere tre prosent, være utbytte. For de fleste vil det være uaktuelt å benytte seg av finansiering som umiddelbart gir 35,2 % skatt.
Ved vurderingen av fem prosent-kravet skal også aksjer som eies av den ansattes ektefelle, eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, medregnes. I utgangspunktet medregnes ikke lån gitt til samboer, men man kan ikke utelukke at omgåelsesbetraktninger kan komme til anvendelse.
.gif)
