Lavere markedsrisikopremie i Norge enn i Sverige
Norske finansanalytikeres syn på markedsrisikopremien forblir uendret og synes å være uavhengig av rentenivået i Norge. Respondentene anslår premien til å ligge på 5,0 %, i likhet med de ti foregående årene.
Mye tyder på en sammenheng mellom økonomisk vekst og rentenivå. Med lave rentenivåer og økt usikkerhet i markedene, ville vi forventet en økt markedsrisikopremie. Til sammenligning, ser vi at markedsrisikopremien i Sverige stiger i takt med reduksjon i risikofri rente.
Det er PwC som – i samarbeid med Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) – har gjennomført undersøkelsen der norske finansanalytikere er blitt spurt om sentrale forhold knyttet til verdsettelse av selskaper.
Anslår høyere markedsrisikopremie i Sverige enn i Norge
Markedsrisikopremien er et mål på avkastningen en investor forventer og krever i markedet utover risikofri rente. Markedsrisikopremien reflekterer både fundamentale økonomiske størrelser og investorenes risikoaversjon, og varierer med usikkerhet knyttet til langsiktige vekstutsikter. Finanskrisen i 2008, oljekrisen i 2014 og den pågående koronakrisen er alle hendelser som påvirker nettopp disse faktorene i det norske markedet. De nevnte krisene har resultert i lave renter og kvantitative lettelser fra sentralbankene, brukt som virkemiddel for å stimulere til høyere økonomisk aktivitet.
De siste ti årene har nivået på risikofri rente i Norge gått fra ca. 3 % til under 1 %, her angitt ved tiårig norsk statsobligasjon. I samme periode har vi spurt medlemmer i NFF hva de vurderer som markedsrisikopremie i det norske markedet. Uavhengig av utviklingen i økonomien og rentenivået oppgir respondentene en stabil markedsrisikopremie i Norge på 5 % for hele perioden.
Sentralbanken satte nylig ned renten til null prosent for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Dette sammenfaller med historisk høy volatilitet i aksjemarkedet. Dette er faktorer som isolert sett kan tenkes å øke investorenes krav til avkastning utover risikofri rente (markedsrisikopremien). Dermed ville vi forventet en økt markedsrisikopremie hos våre respondenter.
PwC Sverige har til sammenligning publisert en tilsvarende undersøkelse, hvor resultatene viser at anslått markedsrisikopremie har steget i takt med at risikofri rente har blitt redusert. I mai 2020 anslo respondentene markedsrisikopremien til å være 7,7 % i Sverige. Tiårig svensk statsobligasjon var på samme tidspunkt negativ. Det skal sies at den svenske undersøkelsen ble utført i mai 2020, midt under koronakrisen, da usikkerheten var på sitt høyeste.
Hvordan kan det ha seg at vi har så ulikt syn på markedsrisikopremien i Norge og Sverige?
