Fortsatt drift

IAS 1 krever at ledelsen vurderer selskapets evne til å fortsette driften, og om det er riktig å legge til grunn forutsetningen om fortsatt drift ved avleggelsen av regnskapet. Standarden krever at det må tas hensyn til all tilgjengelig informasjon om fremtiden, dvs. minst 12 måneder fra balansedagen. Denne vurderingen må gjøres helt frem til det tidspunktet styret vedtar at regnskapet skal legges frem for generalforsamlingen for godkjenning.

I vurderingen av grunnlaget for fortsatt drift, må ledelsen ta med de virkningene pandemien har gitt så langt, i tillegg til forventede effekter av pandemien på foretakets virksomhet. Dette kan i enkelte tilfeller bety at en stor mengde faktorer knyttet til drift og finansiering må tas med i vurderingen, herunder redusert etterspørsel etter selskapets produkter, forstyrrelser i tilgangen på innsatsfaktorer, og begrensninger i tilgangen på finansielle ressurser mv. I denne vurderingen tas det også hensyn til effekten av de tiltakene myndigheter og långivere har iverksatt for å motvirke effekten av pandemien.

Tilleggsopplysninger skal gis dersom fortsatt drift-forutsetningen ikke er lagt til grunn. Det samme gjelder når ledelsen er kjent med forhold som kan medføre vesentlig tvil om foretakets evne til fortsatt drift, og selskapet må da opplyse om disse vesentlige usikkerhetsmomentene. Opplysningene er viktige for å sikre at regnskapsbrukerne er i stand til å forstå omfanget av usikkerhet og den vurderingen selskapets ledelse har gjort. Det er derfor svært viktig at opplysningene både er tilstrekkelig detaljerte, og tilstrekkelig selskapsspesifikke.

Nedskrivning av ikke-finansielle eiendeler

Ved utslag på én eller flere nedskrivningsindikatorer krever IAS 36 at en nedskrivningstest skal gjennomføres. ESMA har i flere uttalelser*ESMA – European common enforcement priorities for 2020 annual financial reports (28 October 2020), og ESMA – Implications of the Covid-19 outbreak on the half-yearly financial reports (20 May 2020). det siste året gitt uttrykk for at de mener at de negative effektene av pandemien gir en sterk indikasjon på at det er utslag på én eller flere nedskrivningsindikatorer. Slik pandemien har utviklet seg, vil forhold som fall i aksjekursen, fall i råvarepriser, fall i markedsrenter, nedstengning av fabrikker og butikker, redusert etterspørsel og fallende salgspriser, være eksempler på forhold som indikerer et verdifall.

Som del av nedskrivningstesten må selskapet fastsette gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter, og bruksverdien. Etter hvert som krisen utvikler seg og selskapene opplever en ekstrem usikkerhet med hensyn til etterspørselen etter selskapets varer og tjenester, tilgangen på innsatsfaktorer på både kort og noe lengre sikt, sannsynligheten for ytterligere myndighetstiltak, samt koronautbruddets videre utvikling, sier det seg selv at det blir en krevende øvelse å utarbeide rimelige estimater på bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Bruk av flere sannsynlighetsvektede scenarioer vil for mange være nødvendig for å komme frem til rimelige estimater av verdier basert på diskonterte kontantstrømmer. I mange tilfeller kan det også være behov for å involvere kompetente verdsettelseseksperter.

Noteopplysninger om selskapets nedskrivningsvurderinger blir særlig viktige i årsregnskapet 2020. Det gjelder både i tilfeller der det er gjennomført nedskrivninger, og der det «bare» har vært indikasjoner på verdifall uten at nedskrivninger er gjennomført. Det er den omfattende usikkerheten, samt graden av sensitivitet i ledelsens vurderinger og de estimatene som anvendes, som gjør det viktig med gode noteopplysninger. I tilfeller der forutsetningene som legges til grunn er vesentlig oppdatert siden forrige årsregnskap, er det åpenbart et behov for gode tilleggsopplysninger. Det samme gjelder når ledelsens vurderinger er vesentlig endret, og når usikkerheten i estimatene er påvirket av situasjonen. I beregningene vil det blant annet være behov for gode opplysninger om forutsetningene som er lagt til grunn, sensitivitetsanalyser, og sannsynlighetsvekten som er lagt til de ulike scenarioene.

Lånebetingelser

Effektene av Covid-19 kan komme til å påvirke et selskaps evne til å oppfylle lånebetingelsene i finansieringsavtalene sine. Spørsmålet om klassifisering av lån som kort- eller langsiktig, er høyst aktuelt i tilfeller der et selskap er i eller nær et brudd på lånebetingelsene på balansedagen. Om det er innhentet en waiver (frafall av rettigheter), herunder innholdet i og lengden på waiveren, kan for eksempel også påvirke vurderingene. Det blir derfor svært viktig at man nøye vurderer hvilke rettigheter selskapet har på balansedagen, og klassifiserer lånene i tråd med det. Gode noteopplysninger er selvsagt også sentralt her.

Skjønnsmessige vurderinger og estimeringsusikkerhet

IAS 1 krever at det gis opplysninger om de skjønnsmessige vurderingene ledelsen har gjort ved anvendelsen av regnskapsprinsippene, og som i størst grad påvirker de beløpene som er innregnet i regnskapet. Gitt effektene av pandemien, er en rekke forhold aktuelle kandidater for å bli gitt slik omtale. Et eksempel er vurderingene som selskapet har gjort knyttet til fortsatt drift-forutsetningen. Et annet kan være grunnlaget for balanseføring av utsatt skattefordel.

Det er videre krav om å gi tilleggsopplysninger om vesentlige kilder til estimeringsusikkerhet på balansedagen dersom det foreligger en vesentlig risiko for en vesentlig justering i balanseførte verdier i løpet av det neste regnskapsåret.

Koronakrisen har definitivt økt risikoen for at balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i svært mange selskaper vil bli vesentlig endret i løpet av 2021. Dette indikerer at selskapene må gjøre en grundig vurdering av om det er behov for å gi ytterligere opplysninger, slik at regnskapsbrukerne er i stand til å forstå de vurderingene som er gjort. For eiendeler og forpliktelser med balanseført verdi som er mer volatile som følge av pandemien, kan det eksempelvis være aktuelt å gi sensitivitetsanalyser.

Hendelser etter balansedagen

Vurderingen av hva som er hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens, og hva som ikke er det, kan være en krevende øvelse. Vurderingen vil kreve utstrakt bruk av skjønn, og selskapene må derfor ta stilling til behovet for å gi utfyllende og gode noteopplysninger om vurderingen. Selskapene må sikre at de har etablert gode prosesser slik at de klarer å identifisere og omtale vesentlige hendelser etter balansedagene.

Andre forhold

En mulig konsekvens av pandemien kan være at det oppstår forhold som krever balanseføring eller tilleggsopplysninger. Betingede forpliktelser og betingede eiendeler kan ha oppstått, og disse må det i så fall gis tilleggsopplysninger om. Videre kan et behov for å balanseføre avsetninger ha oppstått som følge av situasjonen. Et eksempel er kontrakter som tidligere hadde en forventet positiv margin, og som følge av effektene av pandemien kan ha blitt tapskontrakter i 2020.

Når det gjelder finansielle instrumenter, kan pandemien ha påvirket vurderingene knyttet til kontantstrømsikring. Forsinkelser og kanselleringer av forretningstransaksjoner, samt endring i volum, er eksempler på elementer som kan påvirke vurderingen av om det blir endringer i sikringsbokføringen. Et annet område innen finansielle instrumenter som kan være påvirket, er kredittrisikoen. En vesentlig forringelse av kredittkvaliteten kan påvirke avsetningen for forventet kredittap på kundefordringer.

Ved en gjennomgang av norske børsnoterte selskapers kvartalsrapporter for første halvår, så vi at flertallet omtalte effektene av pandemien på driftsinntektene. Selskapenes driftsinntekter kan imidlertid bli påvirket av Covid-19-situasjonen på ulike vis. Et eksempel er at estimatet på variabelt vederlag, herunder begrensningen av estimater av variabelt vederlag, må oppdateres for å reflektere den nye situasjonen. Andre eksempler er at det har dukket opp problemstillinger rundt termineringer og endringer av kontrakter.

Det er umulig å gi en fullstendig oversikt over størrelser i regnskapet som kan være påvirket av pandemien, men både endringer i leieavtaler, påvirkning på virkelig verdi-måling, omfanget og arten av offentlige tilskudd, samt effekter av store svingninger i valutakursene, er aktuelle problemstillinger for mange foretak. Både effekter på regnskapsstørrelser og behovet for å gi utfyllende noteinformasjon, må derfor vurderes nøye.

Referanserentereformen

Som følge av referanserentereformen (også kalt IBOR-reformen) vedtok IASB i september 2018 visse endringer i IFRS 9, IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling og IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger, med virkning for regnskapsåret 2020. Disse endringene representerer fase 1 av IASBs arbeid med reformen. Endringene gir en midlertidig lettelse ved at selskapene kan beholde sikringsbokføringen i perioden forut for gjennomføringen av rentereformen, dvs. i en periode preget av usikkerhet med hensyn til hva den nye referanserenten vil bli og hvilket tidspunkt den vil gjelde fra.

Det er verdt å merke seg at det er gitt særlige noteopplysningskrav i IFRS 7 for sikringsforhold som selskapene har anvendt disse lettelsene på.

Fase 2 av rentereferansereformen er vedtatt i 2020, og gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2021 eller senere. Tidliganvendelse er tillatt. I fase 2 har IASB fokusert på vurderingen av implikasjonene for den finansielle rapporteringen som følge av at referanserenten er blitt erstattet med en alternativ rente.

Andre endringer

Definisjonen av «virksomhet» i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger er endret. Endringen klargjør minimumskravene for at noe skal kunne anses som en virksomhet, fjerner vurderingen av om markedsaktører er i stand til å erstatte noen manglende elementer, gir ytterligere veiledning for å hjelpe selskapene med å ta stilling til om en prosess i den overtatte enheten er vesentlig, i tillegg til å snevre inn definisjonen av virksomhet og av produkt («output»). Det er også innført en frivillig konsentrasjonstest.

En annen sentral endring gjelder leielettelser, der IASB i vår vedtok en endring i IFRS 16 som respons til de utfordringene mange leietakere står overfor som følge av koronakrisen. Utgangspunktet i IFRS 16 er at en ved endringer i leieavtalen må ta stilling til om dette representerer en modifikasjon av leieavtalen eller ikke. IASB har nå vedtatt at det skal åpnes for en praktisk unntaksregel, ved at leietaker kan velge å ikke vurdere om avtalen om redusert leie er en modifikasjon etter IFRS 16. Bestemmelsen gjelder kun dersom nærmere angitte kriterier er oppfylt. Formålet er å lette arbeidet med anvendelsen av IFRS 16 i en vanskelig tid. Leietaker må likevel ta stilling til hvordan leielettelsene skal regnskapsføres, men slipper altså først å vurdere om avtalen er en modifikasjon eller ikke. En leietaker som anvender den praktiske forenklingsregelen, må gi tilleggsopplysninger i note.

Det kan også nevnes at det er gjort endringer i definisjonen av begrepet «vesentlig» i IAS 1 og IAS 8, samt i det konseptuelle rammeverket.