Logg på for å laste ned PDF
Regnskap
Dr. oecon. og statsautorisert revisor
Steinar S. Kvifte

Partner EY

Siviløkonom og master i revisjon og regnskap
Alvar A. Strandvold

Manager EY

Aktuelt om finansiell rapportering

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av dr. oecon., statsautorisert revisor og nordisk IFRS-leder Steinar S. Kvifte og siviløkonom, master i revisjon og regnskap og manager Alvar A. Strandvold.

Overordnede observasjoner

Gjennomgangen av norske selskapers IFRS 16-praksis viser stor variasjon:

  • Omtrent halvparten av selskapene viste bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer i balansen.

  • Det er store individuelle og bransjemessige forskjeller i valg av diskonteringsrente.

  • Kun et fåtall av selskapene gir sensitivitetsinformasjon om forlengelses- og oppsigelsesopsjoner.

  • Et mindretall av selskapene som benyttet netto rentebærende gjeld som APM, oppga å ha inkludert leieforpliktelsen i beregningen av dette.

En del av denne variasjonen kan forklares av selskapsspesifikke forhold, som omfang og bruk av leieavtaler, herunder vesentlighetsbetraktninger. Men det er også forskjeller som ikke kan forklares på annen måte enn ulik forståelse av standardens krav eller ulik skjønnsutøvelse. Disse forskjellene vil ventelig i hvert fall delvis viskes ut over tid.

Leieavtaler i balansen

IFRS 16 Leieavtaler trådte i kraft 1. januar 2019. Med den ble for første gang de aller fleste leieavtaler balanseført. I det følgende redegjør vi for enkelte «praksistrender», på bakgrunn av den siste av EYs praksisundersøkelser.*Praksisundersøkelsen 2020 i sin helhet er tilgjengelig på EYs hjemmesider: https://www.ey.com/no_no/assurance/praksisundersokelsen-2020

Ikrafttredelsen av IFRS 16 Leieavtaler 1. januar 2019 medførte en av de mest gjennomgripende endringene i regnskapsregler for selskaper flest i senere tid. Den mest sentrale endringen er at leietagere for de fleste leieavtaler nå må balanseføre en bruksretteiendel og leieforpliktelse. I tillegg gir standarden nye føringer for hvordan disse skal måles, og har utvidede krav til noteopplysninger. Standarden gir også foretak flere valgmuligheter når det gjelder presentasjon i balansen.

EYs Praksisundersøkelse 2019 viste at gjennomsnittseffekten av implementeringen av IFRS 16 på totalkapitalen til de 33 selskapene i utvalget var en økning på 2,8 %. Effekten varierte mellom 0 og 59 %. I Praksisundersøkelsen 2020 har vi undersøkt regnskapene til alle selskapene notert på Oslo Børs og Oslo Axess pr. 31. desember 2019 (med unntak av de som rapporterer etter annet regnskapsspråk enn IFRS og de med avvikende regnskapsår).

Variert presentasjonspraksis

IFRS 16 gir selskaper valgfrihet mellom å presentere bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer i balansen, og å presentere dem på samme linje som henholdsvis andre eiendeler og forpliktelser og opplyse om hvilken linje de er presentert på i note. Dersom bruksretteiendeler ikke er presentert på egen linje i balansen, skal de presenteres på samme linje som egne driftsmidler i samme klasse.

Tabell 1 – Presentasjon av bruksretteiendeler og leieforpliktelser i balansen

Presenteres bruksretteiendeler separat i balansen?

Presenteres leieforpliktelsen separat i balansen?

Ja

52 %

55 %

Nei

48 %

45 %

Tabell 1 oppsummerer valgene om presentasjon i balansen. Som tabellen viser, er det nesten like mange selskaper som viste bruksretteiendelen separat i balansen som de som ikke gjorde det.

Valget om presentasjon av leieforpliktelsen var langt på vei sammenfallende med presentasjon av bruksretteiendeler. Tabell 1 viser likevel at en marginalt høyere andel av selskapene viste leieforpliktelsen separat. Dette kan for eksempel skyldes at de ønsket å tydeliggjøre skillet mellom leieforpliktelser og øvrig gjeld, fordi enkelte regnskapsbrukere trekker ut leieforpliktelsen av annen gjeld ved multippelanalyser.

Det er en klar sammenheng mellom effekten av IFRS 16, målt som økning i totalkapitalen, og presentasjonsvalget, jf. tabell 2.

Tabell 2 – Gjennomsnittlig effekt på totalkapital som følge av IFRS 16 og presentasjonsvalg i balansen

Økning i totalkapital

Presentert separat i balansen

Ikke presentert separat i balansen

Bruksretteiendeler

6,65 %

3,48 %

Leieforpliktelser

7,72 %

1,88 %

Den gjennomsnittlige overgangseffekten av IFRS 16 var betydelig høyere blant selskapene som skilte ut bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer. Denne sammenhengen er forventet, ettersom kvantitativ vesentlighet ofte er et viktig element i vurderingen av om noe skal presenteres separat eller ikke i regnskapsoppstillingene.

Oslo Børs har delt inn samtlige noterte selskaper i tolv ulike sektorer. Det er betydelige variasjoner mellom ulike sektorer i hvordan bruksretteiendeler og leieforpliktelser ble presentert i balansen. For eksempel viste henholdsvis 86 % og 100 % av selskapene i sektorene Kommunikasjon og Forbruksvarer, bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer. I motsatt ende av skalaen finnes sektorene Finans og Egenkapitalbevis, hvor kun henholdsvis 29 % og 14 % av selskapene viste bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer.

Disse sektortendensene synes å henge sammen med den generelle effekten av IFRS 16. Mens Kommunikasjon og Forbruksvarer er de sektorene hvor selskapene opplevde størst gjennomsnittlig virkning på totalkapitalen, er sektorene Egenkapitalbevis og Finans de med lavest virkning. En sektor som brøt med dette mønsteret er Eiendom. I denne sektoren var den gjennomsnittlige overgangseffekten av IFRS 16 en økning i totalkapitalen på 0,43 %, men 50 % og 60 % av selskapene presenterte likevel bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer i balansen.

En annen interessant observasjon er at 19 % av selskapene som presenterte leieforpliktelser separat i balansen, ikke presenterte bruksretteiendeler separat. Motsatt valgte 14 % av selskapene som presenterte bruksretteiendeler å ikke presentere leieforpliktelser separat. Det er ingen åpenbare fellestrekk knyttet til eksempelvis sektor eller overgangseffekt blant selskapene som valgte å kun vise bruksretteiendeler eller leieforpliktelse separat.