Revisors vurdering av store foretaks rapportering av samfunnsansvar
I en masteroppgave om revisors vurdering av store foretaks rapportering av samfunnsansvar ble det foretatt en analyse av 50 store norske foretaks rapportering av samfunnsansvar for regnskapsåret 2018. Analysen viser at foretak som ikke oppfyller kravene i rskl. § 3–3 c, likevel får umodifisert konklusjon om årsberetningen av revisor.
Revisors uttalelse om foretaks rapportering av samfunnsansvar
Resultatene fra analysen indikerer at ikke alle 50 foretakene kan sies å ha oppfylt sin rapporteringsplikt, da bærekraftsrapporteringen blant foretakene i flere tilfeller kunne være avvikende fra kravet i rskl. § 3–3 c. Etter vår vurdering ville rapportering som avviker fra regnskapslovens krav være forhold som revisor burde kommentert i sin beretning. Alle de 50 undersøkte foretakene har imidlertid fått umodifisert konklusjon om årsberetningen i sine revisjonsberetninger.
Revisor skal i sin revisjonsberetning uttale seg om informasjonens vesentlighet både i sin uttalelse om øvrige forhold og konklusjonen om årsberetningen. Kravet om vesentlighet innebærer at foretakenes redegjørelser om samfunnsansvar kan være konsistent med årsregnskapet selv om kriteriene i rskl. § 3–3 c ikke er oppfylt. Dette betyr at revisor kan uttale at bærekraftsrapporteringen ikke inneholder vesentlig feilinformasjon og derfor ikke har noe å rapportere i så henseende om øvrig informasjon. Revisorloven krever imidlertid at revisor også skal kontrollere hvorvidt selskapenes rapportering av samfunnsansvar er i tråd med rskl. § 3–3 c. Dersom foretakene ikke oppfyller kriteriene til redegjørelse av samfunnsansvar, mener vi at dette er et forhold som revisor bør kommunisere til regnskapsbrukerne i sin konklusjon om årsberetningen, uavhengig av hvilken konklusjon revisor har kommet frem til i sin uttalelse om øvrig informasjon.
Forslag til uttalelse
Revisor kunne eksempelvis, under uttalelsen om andre lovmessige forhold, utformet en konklusjon med forbehold om årsberetningen tilsvarende:
Årsberetningen oppfyller ikke minimumskravet til opplysninger som kreves av regnskapsloven § 3–3 c første ledd som omhandler foretakets samfunnsansvar.
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi, med unntak av forholdet som beskrevet i avsnittet ovenfor, at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift [og forslaget til anvendelse av overskuddet / dekning av tap] er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Forslaget har tatt utgangspunkt i Revisorforeningens eksempelsamling. Pr. i dag finnes ingen tilsvarende eksempler for å veilede revisor ved utarbeidelsen av revisjonsberetningen spesifikt knyttet til en situasjon hvor et foretak ikke oppfyller kravene i rskl. § 3–3 c første ledd.
Krav til rapportering av samfunnsansvar
I Norge har de foretakene som defineres som store i regnskapslovens forstand, vært pålagt å integrere en redegjørelse om samfunnsansvar i sine offentlige årsrapporter i henhold til regnskapsloven § 3–3 c siden 2013.*Regnskapsloven, 1998: § 3-3 c. Dette er selskaper som også har revisjonsplikt i henhold til revisorloven. Revisor skal følgelig kontrollere at selskapenes redegjørelser om samfunnsansvar er i tråd med regnskapslovens krav.*Revisorloven, 1999: §§ 2-1 og 5-1. Revisjon av slik etisk rapportering innebærer at en faglig kompetent instans går god for at innholdet er riktig. Dette skal bidra til å gi selskapet større troverdighet.*Carson, Kosberg, Skauge & Laudal, 2015: 320: Etikk for beslutningstakere (1. utg.). Oslo: Cappelen Damm. Dette taler for at norske, store selskaper bør ha høy kvalitet på sin rapportering av samfunnsansvar.
Revisors rolle er viktig i denne sammenheng. Da regnskapslovens rapporteringskrav kom i 2013, ble revisor samtidig pålagt å vurdere om opplysningene som omtales i foretakenes redegjørelser for samfunnsansvar er i samsvar med lov og forskrifter samt konsistent med årsregnskapet*Revisorloven, 1999: § 5-1.. Denne vurderingen innebærer at revisor skal kontrollere at informasjon om miljø, sosiale forhold og arbeidstakerrettigheter, respekt for menneskerettigheter og arbeid mot korrupsjon er gitt, dog begrenset til det omfanget som er nødvendig for å forstå det enkelte foretakets utvikling, stilling og virkningene av dets virksomhet.*NOU 2017: 15: 148.
Separere konklusjonen om årsregnskapet fra konklusjonen om årsberetningen?
Det ville vært urimelig om revisor i konklusjonen om årsregnskapet skulle gitt forbehold på grunnlag av kravet om rapportering av samfunnsansvar etter rskl. § 3–3 c alene. Det er ikke samme krav til vurdering av årsberetning som til revisjon av årsregnskap. Rapportering av samfunnsansvar faller inn under førstnevnte kategori, og pålegger revisor etter revl. § 5–1 bare å vurdere om opplysningene i årsberetningen er i samsvar med lov og forskrift, samt konsistent med årsregnskapet. (Følgende tekst står ikke i den opprinnelige artikkelen, men er er lagt til i online-versjonen fordi poenget med å separere konklusjonene i to separate rapporter ikke fremkom klart nok i den opprinnelige versjonen av artikkelen. "I en totalvurdering tyder det på at revisor ikke vil anse det som aktuelt å avgi en modifisert konklusjon i revisjonsberetningen selv om denne bare retter seg mot redegjørelsen om samfunnsansvar og årsberetningen. Ved å separere konklusjonen om årsregnskapet fra konklusjonen om årsberetningen kan revisor tydelig kommunisere at forholdet retter seg mot årsberetningen konkret, og ikke nødvendigvis mot resultatene i selskapets årsregnskap."
Forhold om årsberetningen skal kommenteres under egen overskrift «uttalelse om andre lovmessige krav» og skal ikke inngå som en del av revisjonsberetningens «uttalelse om revisjonen av årsregnskapet».
På denne måten separeres konklusjonen om årsregnskapet fra konklusjonen om årsberetningen. Slik kan revisor tydelig kommunisere at forholdet retter seg mot årsberetningen konkret, og ikke nødvendigvis mot resultatene i selskapets årsregnskap. Basert på de lovfestede kravene om revisjon av årsberetning og resultatene i analysen mener vi at en slik løsning kan være aktuell ved revisors vurdering av rapportering av samfunnsansvar i tråd med rskl. § 3–3 c.
