Utsendt utenrikstjenestemann
Utsendte utenrikstjenestemenn som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, anses bosatt i utlandet,*Skatteloven § 2-1 åttende ledd. og vil kun være begrenset skattepliktig til Norge.*Skatteloven § 2-3 første ledd bokstav g, jf. § 2-36 tredje ledd. Artikkelen skal vise eksempler på hva som skal til for å bli ansett som utsendt utenrikstjenestemann.
Skattelovens utgangspunkt er at enhver person som er bosatt i riket, har plikt til å svare skatt.*Skatteloven § 2-1 første ledd. Loven har imidlertid bestemmelser som både presiserer, begrenser og gir unntak fra dette utgangspunktet.
Konkrete arbeidsoppgaver*Saken ble vedtatt av Skatteklagenemnda i stor avdeling i 2020, men publiseres ikke.
A hadde midlertidig stilling på en utenriksstasjon og var underlagt personalet der. Skattekontoret kunne ikke se at vedkommende utførte sine arbeidsoppgaver der.
Skattekontoret viste til at man må ha utenriksstasjonen som sitt arbeidssted for å kunne tjenestegjøre ved en utenriksstasjon.*Utenrikstjenesteloven 2002 § 6. Skattekontoret var av den oppfatningen at A ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til utenriksstasjonen, og at vedkommende dermed ikke kunne anses som utsendt utenrikstjenestemann.
Sekretariatet var enig med skattekontoret i at det må foreligge tilknytning mellom den skattepliktige og utenriksstasjonen.*Utenrikstjenesteloven 2015 § 3 jf. Prop. 11 (2014-2015) punkt 5.5. Etter sekretariatets vurdering var det likevel ikke rettslig grunnlag for et skarpt avgrenset tilknytningskrav. Det ble vist til at ordlyden i utenrikstjenesteloven ikke er tydelig på hvilken tilknytning som kreves og at forarbeidene heller ikke gir presiserende veiledning.
Sekretariatet mente videre at begrepet «utsendt utenrikstjenestemann» i skatteloven ikke skulle tolkes snevrere enn i utenrikstjenesteloven. Om det forelå tilstrekkelig tilknytning mellom den skattepliktige og utenriksstasjonen, måtte dermed bero på en konkret helhetsvurdering. I vurderingen vil arbeidsoppgaver være av betydning, men ikke i seg selv avgjørende når andre momenter trekker i motsatt retning. Sekretariatet påpekte at det ikke er et krav om fysisk tilstedeværelse på utenriksstasjonen.*Dom i Oslo Tingrett av 03.12.2013.
Oppgavene
Sekretariatet vurderte den skattepliktiges oppgaver ved utenriksstasjonen, og la til grunn at vedkommende hadde hatt en reell tilknytning til utenriksstasjonen i kraft av sin stilling, og at vedkommende i deler av oppholdet hadde utført arbeidsoppgaver som lå i kjernen av utenriksstasjonens aktivitet. Videre inngikk vedkommende i utenriksstasjonens beredskapsplan. Sekretariatet mente at dette innebar at den skattepliktige ved en nødsituasjon måtte oppgi sine andre arbeidsoppgaver for å utføre oppgaver knyttet til beredskap ved utenriksstasjonen. Dette tilsa også at den skattepliktige hadde en reell tilknytning til den.
At skattepliktige var tilmeldt som en del av utenriksstasjonens personale overfor oppholdslandets myndigheter og at han var ansett som utsendt utenrikstjenestemann etter utenrikstjenestelovens bestemmelser, var etter sekretariatets oppfatning ikke avgjørende. Denne typen tilknytning var etter sekretariatets vurdering kun av mer formell karakter.
Når sekretariatet kom til at den skattepliktige utførte arbeid «ved utenriksstasjonen» etter utenrikstjenesteloven, ble det også lagt til grunn at skattelovens tilknytningsvilkår «i statstjeneste» var oppfylt. Tilknytningskravet i skatteloven var etter sekretariatets vurdering ikke snevrere enn utenrikstjenestelovens tilknytningskrav.
Den skattepliktige ble i Skatteklagenemndas vedtak ansett som «utsendt utenrikstjenestemann».
.gif)