God informasjon er hard valuta
Norge stengte ned 12. mars. Med en ekstrem usikkerhet skulle de fleste noterte foretakene i løpet av en seksukersperiode avlegge årsrapport og rapport for første kvartal. Vi har sett på hvordan foretakene opplyser om usikkerheten i årsrapporten og hvordan covid-19 har påvirket førstekvartalsrapporten.
Årets undersøkelse – fokus og utvalg
Mens fjorårets undersøkelse*pwc.no/no/publikasjoner/arsrapportundersokelsen.html omfattet alle børsnoterte IFRS-rapporterende selskaper, ble årets undersøkelse annerledes, mest på grunn av covid-19. Vi valgte å konsentrere vårt utvalg til 43 ledende selskaper på Oslo Børs (OBX med tillegg av noen fra OB Match, finansforetak holdt utenfor). Til tross for undersøkelsens navn, har årets fokus primært vært rettet mot førstekvartalsrapporteringen i 2020 for å se hvordan selskapene har respondert på utfordringene som pandemien har medført. Alle europeiske tilsynsmyndigheter har konkludert med at covid-19 ikke er en hendelse som skal påvirke målingen av balansen 31.12. Siden det heller ikke var større regelendringer i IFRS for 2019, har gjennomgangen av årsrapportene i år vært mer begrenset.
Kvartalsrapporteringen
Regnskapsdelen av kvartalsrapportene bærer preg av at foretakene har fulgt sin faste mal for kvartalsrapportering. For enkelte har dette ført til at delårsregnskapet fremstår som mangelfullt.
Det er også mye som tyder på at flere foretak skulle tatt nedskrivninger i første kvartal. Vi tillater oss å være skuffet over at ikke flere foretak har gitt informasjon om vurderingene som er gjort og forutsetningene som er tatt. Det er ikke noe i noteinformasjonen som tyder på at anbefalingene om bruk av scenarioanalyser i kontantstrømestimatene har blitt fulgt.
Hva forventet analytikerne?
I forkant av årets undersøkelse spurte vi i april 2020 et utvalg av analytikere hvordan de forventet at covid-19 ville påvirke selskapene de fulgte. Til dette svarte analytikerne at de først og fremst forventet fall i etterspørselen og salgsinntekter for de noterte selskapene, jf. Tabell 1. Dernest følger forventning om redusert utbytte og nedskrivninger. Svært få forventet problemer med tilgang til innsatsfaktorene. Et unntak synes å være virksomheter som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft som har blitt forhindret fra å reise.
Analytikerne forventet at covid-19 først og fremst ville gi fall i etterspørsel og salgsinntekter hos de noterte selskapene som de fulgte (se tabell 1).
Etterspørselssvikt |
5,2 |
Redusert utbytte |
4,7 |
Nedskrivninger |
4,3 |
Nedgang virkelig verdi eiendeler |
4,2 |
Svekket tilgang finansiering |
3,7 |
Tilgang til faktormarkedet |
2,9 |
Vi spurte også analytikerne hvilken informasjon i rapporteringen for første kvartal de anså å ha stor betydning i vurderingen av selskapet. Som Tabell 2 viser, topper detaljert informasjon om gjeld ønskelisten. Dette til tross for at tilgang på finansiering ikke ble rangert svært høyt som et problem for foretakene. Dernest følger temaer knyttet til konkret informasjon om hvordan krisen påvirker inntjeningen. Til tross for store svingninger i valutakurser og verdi på finansielle instrumenter, er ikke analytikerne særlig opptatt av disse virkningene.
Detaljert informasjon om gjeld toppet analytikernes ønskeliste på spørsmål om hvilken informasjon i rapporteringen for første kvartal de anså å ha stor betydning i vurderingen av selskapet (se tabell 2).
Gjeldsoversikt (forfallsprofil, vilkår, sikkerheter og trekkrettigheter) |
5,2 |
Lånebetingelser (covenants), gjeldende krav og oppfyllelse pr. 31.3 |
5,1 |
Hendelser etter 31.3 – påvirkning |
4,9 |
Påvirkning pr. segment |
4,8 |
Selskapets syn på tidshorisont |
4,6 |
Risikovurdering for fortsatt drift |
4,0 |
Uvanlige poster/engangseffekter |
3,9 |
Ulogiske avvik mellom driftsresultat og kontantstrøm fra drift |
3,9 |
Estimatendringer ift. årsregnskapet |
3,4 |
Forventet nivå på offentlig støtte |
3,4 |
Valutaeffekter |
2,8 |
Informasjon om virkelig verdi av finansielle instrumenter (nivå 3) |
2,6 |
I vår undersøkelse av kvartalsrapportene ønsket vi å undersøke om analytikerne får oppfylt sitt informasjonsbehov i en spesiell tid.
Vi spurte også analytikerne hvor viktig de anser de ulike delene av rapporteringen. Vi finner at analytikerne legger tilnærmet like stor vekt på alle hovedoppstillingene med unntak av egenkapitaloppstillingen. Vi noterer oss at den direkte metoden for kontantstrøm er klart preferert, og at noter gis like stor vekt som hovedoppstillingene, mens alternative resultatmål gis lav skår.
