Statsautorisert revisor

Ruben Bjerketveit

Revisorforeningen

Revisors plikter ved revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger:

ISA 540 (revidert)

En oppdatert versjon av ISA 540, som omhandler revisors plikter ved revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger, trer i kraft for regnskapsåret 2020. Standarden inneholder endringer som vil påvirke måten revisjonen utføres på og hvordan revisors vurderinger skal dokumenteres.

Robuste krav og god veiledning

Den reviderte standarden inneholder krav til nye handlinger og gir veiledning om hvordan disse skal gjennomføres. Formålet med endringene er å øke revisjonskvaliteten ved revisjon av estimater. De nye kravene krever nye revisjonshandlinger og et økt fokus på revisors profesjonelle skeptiske holdning. Den endrede standarden vil spesielt påvirke tre nøkkelområder: risikovurdering, profesjonell skepsis og dokumentasjon.

Risikovurderingen

Planleggingen

Etter den reviderte standarden må revisor gjøre en separat vurdering av iboende risiko for å kunne vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå for regnskapsestimater. Dersom revisor i dag gjør en kombinert risikovurdering av iboende risiko og internkontroll, vil dette medføre en endring.

Iboende risikofaktorer, som iboende risiko består av, er et nytt begrep i den reviderte ISA 540. Avhengig av egenskapene ved regnskapsestimatene, kan en påstand inneholde vesentlig feilinformasjon, eller være gjenstand for eller påvirket av estimeringsusikkerhet, kompleksitet, subjektivitet og/eller andre iboende risikofaktorer. Begrepet er utdypet som et eget vedlegg (nummer 1) til standarden. Det forventes at revisor i større grad identifiserer og dokumenterer hva den iboende risikoen består av, og sammenhengen mellom anslåtte risikoer og revisors videre revisjonshandlinger. Revisors vurdering av iboende risiko vil avhenge av i hvilken grad disse risikofaktorene påvirker sannsynligheten for eller betydningen av mulige feil.

Risikovurderingshandlingene

Dersom det vurderes at estimerings-usikkerhet er lav, forventes det ikke at risikovurderingshandlingene og videre revisjonshandlinger, som kreves av denne ISA-en, skal være omfattende. Når estimeringsusikkerheten, kompleksiteten eller subjektiviteten øker, forventes det at handlingene blir mer omfattende. Den reviderte standarden inneholder også økte og nye krav om at revisor skal innhente forståelse av enheten og dens omgivelser, samt internkontrollen, relatert til estimatene.

Økt profesjonell skepsis

Fra tilsynsrapporter og offentlige utredninger har vi sett at det sterkt oppfordres til at revisor utviser en sterkere grad av profesjonell skepsis. IAASB har forsøkte å øke nivået på revisors profesjonelle skepsis i denne standarden ved å lage flere nye krav.

Standarden krever for eksempel at revisor utformer og utfører videre revisjonshandlinger på en måte som ikke tenderer mot å innhente revisjonsbevis som kan være bekreftende, eller mot å ekskludere revisjonsbevis som er motstridende. Etter bevisinnhenting må revisor «tre tilbake» og vurdere konsekvensen av de bekreftende og motstridende revisjonsbevisene. Standarden bruker også sterkere ord som å «utfordre», «stille spørsmål» og «revurdere». Samlet vil dette gi revisor en mer skeptisk tilnærming under revisjonen.

Dokumentasjon

Selv om dokumentasjonskravene i ISA 540 kan se like ut ved første øyekast, er det grunn til å understreke at den oppdaterte standarden inneholder en del nye krav til dokumentasjon.

Revisors dokumentasjon må nå inkludere:

  • hovedelementene i revisors forståelse av enheten og dens omgivelser, inkludert enhetens interne kontroll knyttet til enhetens regnskapsestimater,

  • sammenhengen mellom revisors videre revisjonshandlinger og de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå,

  • revisors håndtering når ledelsen ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å forstå og håndtere estimeringsusikkerhet,

  • eventuelle indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen knyttet til regnskapsestimater, og revisors evaluering av konsekvensene for revisjonen og

  • viktige skjønnsmessige vurderinger knyttet til revisors fastsettelse av hvorvidt regnskapsestimatene og tilhørende tilleggsopplysninger er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering, eller inneholder feilinformasjon.

Tilleggsopplysninger

Det er økte krav ved revisjon av tilleggsopplysninger (les noter) og revisor må vurdere om tilhørende tilleggsopplysninger er rimelige innenfor rammen av det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering.

Ekstern informasjonskilde

Den reviderte standarden inneholder et nytt begrep, «ekstern informasjonskilde». Begrepet er definert i ISA 500 pkt. 5 d. ISA 500 angir også de vurderingene og handlingene som gjøres mot eksterne informasjonskilder.

Ekstern informasjonskilde

Ekstern informasjonskilde er en ekstern person eller organisasjon som har fremskaffet informasjon som er brukt av enheten under utarbeidelsen av regnskapet, eller som er innhentet av revisor som revisjonsbevis, når slik informasjon er egnet for bruk av et bredt spekter av brukere. Når informasjon har blitt gitt av en person eller en organisasjon som opptrer i egenskap av ledelsens ekspert, serviceorganisasjon eller revisors ekspert, anses ikke personen eller organisasjon for å være en ekstern informasjonskilde med hensyn til den aktuelle informasjonen.