Skattefunn og kriserammet virksomhet

Etter forordning (EU) nr. 651/2014 (GBER) artikkel 1 pkt. 4 bokstav c er det forbud mot å gi offentlig støtte til foretak i økonomiske vanskeligheter, også kalt «kriserammede foretak». Dette omfatter bl.a. selskaper som har tapt mer enn halvparten av den tegnede aksjekapitalen. Om foretaket skal anses å være i vanskeligheter, skal vurderes på datoen Norges Forskningsråd foretar beslutning om godkjenning av forskningsinnholdet i Skattefunn-søknaden.

Hvilke andre forhold som kan medføre at foretaket anses å være i økonomiske vansker etter forordningen, er nærmere beskrevet i artikler Revisjon og Regnskap nr. 7–2019 og nr. 1–2020.

Tegnet kapital omfatter ikke overkurs

På tross av det som fremstår som en ganske klar ordlyd i forordningen, legger Finansdepartementet til grunn at overkurs ikke skal medregnes i den tegnede kapitalen. Dette i motsetning til det vi la til grunn i vår artikkel i nr. 1–2020 og i spalten «Ofte stilte spørsmål» i nr. 2–2020.

Videre slås det fast at det kan tas hensyn til kapitalendringer. Dersom aksjekapitalen settes ned, f.eks. mot tap, er det den gjenværende kapitalen etter nedsettelsen som regnes som tegnet aksjekapital.

Udekket tap skal altså fratrekkes alle andre egenkapitalposter enn aksjekapital. Hvis det fortsatt er et negativt beløp som overstiger halvparten av den registrerte aksjekapitalen, anses foretaket å være i økonomiske vanskeligheter.

Skal vurderes på konsernnivå

Finansdepartementet legger til grunn at vurderingen av om foretaket anses å være i vanskeligheter, skal skje på konsernnivå for selskap som inngår i konsern. Med selskap i konsern mener departementet selskap som i sist avlagte regnskap var konsolidert linje for linje inn i et konsernregnskap. Departementet tar imidlertid forbehold da det har bedt ESA om en avklaring om dette er riktig forståelse.

Forordningen gjør unntak fra kravet til egenkapital for selskaper som har eksistert i færre enn tre år. Departementet uttaler seg ikke om dette unntaket også gjelder tilfeller der et ellers «kriserammet» konsern plasserer et skattefunnprosjekt i en nystiftet datter.

Vurderingen av om selskapet er insolvent, gjøres imidlertid på selskapsnivå. Dette gjelder også foretak som inngår i et konsern.

Mellombalanse helt til skattemeldingen leveres

Grunnlaget for vurderingen er det sist avlagte regnskapet forut for Forskningsrådets godkjennelse, eventuelt en mellombalanse med en balansedato før forskningsrådets godkjennelse. Det er ikke et vilkår at mellombalansen er godkjent av revisor.

Som nevnt ovenfor kan det bl.a. tas hensyn til nedsetting av aksjekapitalen mot tap. Hvis nedsettingen ikke fremgår av siste avlagte årsregnskap før Forskningsrådets godkjenning, må det utarbeides en mellombalanse. Mellombalansen må vise at selskapet ikke oppfyller forordningens kriterier for å være kriserammet. Merk at departementet også uttaler at det kan tas hensyn til besluttet, men ikke-registrert kapitalnedsettelse og -forhøyelse. Det er en forutsetning at kapitalendringen faktisk gjennomføres, men det er ikke et vilkår at den er registrert før balansedatoen.

For prosjekter som ble godkjent i 2019 aksepterer Finansdepartementet at selskapet kan legge frem en mellombalanse med balansedato helt frem til innlevering av skattemeldingen.

Prosjekter godkjent i 2018 eller tidligere

For prosjekter som er godkjent i 2018 og tidligere, skriver Finansdepartementet at de ikke vil ha noe å innvende mot at Skatteetaten unnlater å ta opp spørsmålet om selskapet var i økonomiske vansker. Prosjekter godkjent før 2019 omfattes ikke av den nye ordningen med egenerklæring.

Egenerklæring

Skattefunn-selskap med prosjekt som er godkjent i løpet av 2019, må avgi en egenerklæring om at foretaket ikke var i vanskeligheter ved en avkryssingsboks i skjemaet RF-1053. Fra 2020 ser det ut til at det legges opp til at egenerklæringen skal gis direkte til Forskningsrådet i forbindelse med behandlingen av søknaden.