«Vanlig» fastsettelse av tollverdi – transaksjonsverdien

Det finnes seks metoder for fastsettelse av tollverdi. Det vanligste og enkleste er å fastsette tollverdien på varene etter transaksjonsverdien, altså prisen som faktisk har blitt, eller skal betales for varene. Dette skal være prisen for salg for eksport til Norge.

Man kan ikke velge fritt mellom de ulike fastsettelsesmetodene, og er transaksjonsprisen kjent, er det denne metoden som skal brukes.

Selv om det er vanlig å bruke transaksjonsprisen for varene for å fastsette tollverdi, er det likevel en del elementer som må vurderes. For eksempel skal provisjoner, unntatt innkjøpsprovisjoner, også inngå i tollverdien hvis de inngår i selgerens pris. Hvis selgeren innretter seg slik at ett selskap produserer varen og selger den, mens et annet selskap krever royalty, skal royaltyen inkluderes i transaksjonsverdien. Hvis vederlag for frakt, forsikring etc. ikke allerede er inkludert i prisen for varene, skal også kostnader knyttet til slike tjenester legges til transaksjonsverdien.

Fastsettelsen skal være nøytral

Hovedhensynet er at fastsettelsen av tollverdien skal være nøytral i forhold til hvordan partene i et kjøp faktisk innretter seg. Det kan variere hvilke elementer som er en del av kjøpsavtalen, og hvilke elementer kjøperen velger å kjøpe fra andre enn selgeren. For eksempel velger noen å tilby sine varer gjennom en agent. Selgeren utfører da ikke salgsarbeidet selv, noe som kan reflekteres i den prisen han forlanger for varen. Kjøperen må selvsagt, i tillegg til prisen, betale vederlag for agentens tjenester.

Et annet eksempel er at kjøperen selv skaffer en del innsatsmaterialer som leveres til den produsenten han skal kjøpe ferdige varer fra. I slike tilfeller får produsenten/selger lavere kostnader og vil sannsynligvis kreve en lavere pris enn om han selv skulle kjøpt inn alle innsatsmaterialene.

Korrekt tollverdi

Det man til slutt skal frem til er selvsagt tollverdien, som er beregningsgrunnlaget for alt av toll og avgifter. Regelen blir da at man tar varens transaksjonsverdi (tolloven § 7-10) elementer som provisjon, emballasjekostnader, transport- og forsikringskostnader, lasting og lossing (tolloven § 7-17) MINUS vederlag for oppføring i Norge, transportkostnader i Norge, toll og avgifter i Norge og innkjøpsprovisjon (tolloven § 7-18). Da sitter man igjen med korrekt tollverdi.

Alternative metoder for fastsettelse

Det er ikke alltid at man kjenner prisen for varen, eller kanskje det ikke har vært et salg for eksport til Norge. Da må man benytte en av de alternative metodene for å få fastsatt tollverdien riktig. Disse må prøves en etter en i den rekkefølgen de står:

Transaksjonsverdien for identiske varer

• Dette er transaksjonsverdien for identiske varer tidligere solgt til Norge, i samme omsetningsledd, i samme mengde og omtrent på samme tidspunkt. Varene skal på alle måter være like, og produsert i samme land.

Transaksjonsverdien for lignende varer

• Samme krav som over om kjøp. Med lignende varer menes varer med lik beskaffenhet og materialsammensetning, som gjør at de kan erstatte hverandre og utføre de samme funksjonene.

Salgsprisen for identiske eller lignende varer

• Her benyttes salgsprisen på identiske eller lignende varer i Norge, redusert med ev. provisjoner, transportkostnader i Norge og ev. toll og andre interne avgifter i Norge.

Utregnet tollverdi på bakgrunn av bl.a. produksjons- og transportkostnader

• Her gjøres en utregning av verdien av materialer, produksjon eller bearbeiding til fremstilling av varen, alminnelige kostnader som vanligvis beregnes av produsent i eksportlandet og frakt og forsikringskostnader.

Alternativ tollverdi som bygger på prinsippene i de forangående bestemmelsene

• Hvis ikke noen av de metodene nevnt over lar seg bruke, må man bruke det som finnes av tilgjengelig informasjon om varen i Norge for å fastsette verdien i samsvar med bestemmelsene over. Her er det åpnet for en litt mer skjønnsmessig vurdering.

Metodene skal prøves i denne rekkefølgen, med ett unntak. Importør kan be om at det gjøres en utregnet tollverdi, før man benytter metoden om salgspris i Norge.

Brukte varer

Hvis en vare blir importert direkte fra et kjøp i utlandet, vil transaksjonsprisen være riktig å bruke, men hva om varene brukes i utlandet før import? Om varene er i bruk før import, vil ikke lenger metoden «transaksjonsverdien» være korrekt for å fastsette tollverdien. Varen har sannsynligvis tapt seg i verdi før den ble importert til Norge. Bruk av takst eller annen dokumentasjon som sannsynliggjør verdien, vil i slike tilfeller være svært relevante dokumenter i fastsettelsen. Man kan også se til listepriser og lignende varer som retningsgivende.

Internprising

Avhengighet mellom partene, er i utgangspunktet i seg selv ikke er nok til å fastslå at prisen er påvirket. Transaksjonsverdien kan godtas så lenge det kommer frem at avhengighetsforholdet ikke har påvirket prisen. Undersøkelse av salget gjøres kun dersom tolletaten er i tvil om at transaksjonsverdien kan godkjennes. Hvis importør kan dokumentere at verdien er tilnærmet lik tollverdien på identiske eller lignende varer, skal transaksjonsverdien som er oppgitt godkjennes.

Hvordan skal man så avklare om prisen er påvirket? Siden avhengighet i seg selv ikke er tilstrekkelig, må det finnes et holdepunkt for at prisen som oppgis er en annen enn den ville ha vært hvis det ikke hadde foreligget avhengighet. Et eksempel kan være at en importør deklarerer en lavere pris enn andre importører av samme vare. I slike tilfeller skal importøren gis en mulighet til å uttale seg om dette.