Skatteregler som regnskapsregler
Artikkelen ser på forholdet mellom finansregnskapet og regnskapsrapportering basert på skattereglene (skatteregnskapet). Dette gjelder blant annet forholdet mellom dagens skatteregler og kravene til finansiell rapportering som følger av EUs regnskapsdirektiv, og aksjelovens utbytteregler og krav om forsvarlig egenkapital.
Et utvalg, regnskapslovutvalget, ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å se på flere sider ved dagens regnskapslovgivning. Regnskapslovutvalget har i flere utredninger lagt frem sin anbefaling til ny lov om regnskapsplikt i Norge.* NOU 2015: 10, NOU 2016: 11. Et delmål med utredningen har vært å komme med forslag til forenklinger for små foretak. Dagens norske regnskapslov fra 1998 trådte i kraft 1. januar 1999.
Skatteregler som regnskapsregler
Finansregnskapet og skatteregnskapet har ulike formål. Vi har i dag et todelt system med atskilte regelverk for måling av regnskapsmessig resultat og måling av skattemessig resultat. Ulike formål i regnskaps- og skattereglene har medført at det i dag på flere områder er ulike regler for tidfesting og verdsettelse i finansregnskapet og ved skattleggingen. For små foretak kan det være ressurskrevende å beregne både et regnskapsmessig og et skattemessig resultat.
Det er et uttalt ønske fra myndighetene å identifisere og gjennomføre forenklinger for næringslivet. I den anledning er professor Schwencke fra BI bedt om å studere forskjellene mellom målingene i årsregnskapet og skatteregnskapet, herunder å foreslå endringer i begge regelverkene. Rapporten til Schwencke er detaljert og kommer på flere områder med forslag til endringer i dagens regelverk.* Schwencke 2019.
Etter min vurdering er det behov for mer prinsipiell tilnærming til forholdet mellom finansregnskapet og skatteregnskapet. Det betyr at myndighetene må ta stilling til:
om dagens system med atskilte regnskaps- og skatteregler skal videreføres, eller
om regnskaps- og skattereglene skal harmoniseres (helt eller delvis).
Harmonisering mellom regnskaps- og skattereglene kan skje på ulike måter, enten ved maksimal endring av skattereglene, maksimal endring av regnskapsreglene eller ved tilpasning i begge regelverkene.* Schwencke 2019 side 11. Et mulig scenario er at foretak, som regnes som små etter regnskapsloven, kun har krav om å utarbeide et skatteregnskap. Det vil i praksis bety at for disse foretakene blir regnskapsreglene redusert til bokføringsregler.
I Norge har det helt siden 1980-tallet vært fokus på finansregnskapets informasjonsverdi. For å tilfredsstille brukernes informasjonsbehov bør et finansregnskap utarbeides etter bedriftsøkonomiske prinsipper uavhengig av den skattemessige behandlingen.* NOU 1995: 30 side 9. Det er videre et uttalt mål at norsk regnskapslovgivning skal harmoniseres med internasjonale regnskapsprinsipper og standarder.* Ot.prp. nr. 42 (1997–1998) side 106.
