Skatteregler som regnskapsregler
Artikkelen ser på forholdet mellom finansregnskapet og regnskapsrapportering basert på skattereglene (skatteregnskapet). Dette gjelder blant annet forholdet mellom dagens skatteregler og kravene til finansiell rapportering som følger av EUs regnskapsdirektiv, og aksjelovens utbytteregler og krav om forsvarlig egenkapital.
Et utvalg, regnskapslovutvalget, ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å se på flere sider ved dagens regnskapslovgivning. Regnskapslovutvalget har i flere utredninger lagt frem sin anbefaling til ny lov om regnskapsplikt i Norge.* NOU 2015: 10, NOU 2016: 11. Et delmål med utredningen har vært å komme med forslag til forenklinger for små foretak. Dagens norske regnskapslov fra 1998 trådte i kraft 1. januar 1999.
Etter min vurdering tilfredsstiller ikke dagens skatteregler kravene til finansiell rapportering som følger av EUs regnskapsdirektiv. En harmonisering av skatte- og regnskapsregler krever derfor at det utformes nye skatteregler som bygger på prinsippene i regnskapsreglene og EUs regnskapsdirektiv.
Det er nylig vedtatt regler om begrenset regnskapsplikt for enkeltpersonforetak og utvalgte ansvarlige selskaper. Foretak med begrenset regnskapsplikt kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen. Ordningen med årsregnskap basert på skatterapportering bør etter min vurdering ikke utvides til aksjeselskap. Dette er begrunnet blant annet med hensyn til utbyttereglene i aksjeloven og kravet om forsvarlig egenkapital.
I slutten av artikkelen kommer jeg med noen forslag til endringer i skatte- og regnskapsreglene med sikte på harmonisering og forenkling av regnskaps- og skattereglene. Ett av forslagene er at svært små aksjeselskaper (mikroselskaper) skal følge de samme måleprinsippene som øvrige små foretak, men fritas fra å regnskapsføre utsatt skatt.
