Fastsettelse av tollverdi
Vi skal i denne artikkelen gjennomgå noen av de vanligste problemstillingene når det gjelder å sette en verdi på varer som man importerer. Vi ser også på en nylig avsagt dom i Oslo tingrett om tollverdi og bruken av rabatt.
Det å sette en korrekt tollverdi på varer man importerer, er ikke alltid like lett. Hvilke av kostnadene som knytter seg til varene av for eksempel frakt og forsikringskostnader, skal tas med? Skal rabatter medregnes og hvilke problemstillinger er knyttet til internprising, der prisfastsettelsen er gjort mellom parter som er knyttet sammen eller avhengig av hverandre?
«Vanlig» fastsettelse av tollverdi – transaksjonsverdien
Det finnes seks metoder for fastsettelse av tollverdi. Det vanligste og enkleste er å fastsette tollverdien på varene etter transaksjonsverdien, altså prisen som faktisk har blitt, eller skal betales for varene. Dette skal være prisen for salg for eksport til Norge.
Man kan ikke velge fritt mellom de ulike fastsettelsesmetodene, og er transaksjonsprisen kjent, er det denne metoden som skal brukes.
Selv om det er vanlig å bruke transaksjonsprisen for varene for å fastsette tollverdi, er det likevel en del elementer som må vurderes. For eksempel skal provisjoner, unntatt innkjøpsprovisjoner, også inngå i tollverdien hvis de inngår i selgerens pris. Hvis selgeren innretter seg slik at ett selskap produserer varen og selger den, mens et annet selskap krever royalty, skal royaltyen inkluderes i transaksjonsverdien. Hvis vederlag for frakt, forsikring etc. ikke allerede er inkludert i prisen for varene, skal også kostnader knyttet til slike tjenester legges til transaksjonsverdien.
%20(1).png)
